Gutta på hvalfangst kunne fortelle en røverhistorie ja……

Hvor mange har ikke hørt en historie i fra hvalfangst som kunne være
mer utrolig, mer fantastisk og ikke minst den var SANN.

HAN GÅR LAUS I VANNET

På en generalforsamling i et av våre hvalfangstsel-
skaper kritiserte en aksjonær regnskapet og heftet
seg særlig ved de store fortjenester som skytterne
hadde. Han hevdet at det var altfor lett tjente penger.
Det var ingen kunst å skyte en hval, det var bare å
komme på passelig skuddhold og fyre av kanonen 1
det rette øyeblikk, så traff harpunen hvalen, og der-
med var det hele gjort.

En av selskapets storskyttere ba om ordet, det var
ytterst sjelden en skytter gjorde det. Han sa:

— Når jæ hører å lettvint det går for en som aldri
har jagæ et døgn eller to overett og aldri har stått på
en lem, så syns jæ jæ må fortele atte hvalen har’e me
det atte han går laus i vannet!

FLERE HISTORIER HER

Flk C A Larsen

Her ser vi virkelg aktivitet i fra Flk. C A Larsen tilhørende det norske selskapet A/S Antarctic med disponent Anton von der Lippe i Tønsberg. Skipet ligget tungt i vannet og har mange hvalbåter rundt seg. Hvis vi bruker godøye til så kan vi faktisk se hval i opphalingslippen som dette skipet hadde forut.

Hvalen skal ombord.

Fra gammelt av var det å håndtere en hval langs skutesiden en svært krvende og farlig måte å lense hvalen på. Ettersom årene gikk forstod man viktigheten av bruken av hele hvalen og at det ikke bare var spekke man kunne tjene penger på.

Mange hoder fant på forslag til hvordan man kunne få hele hvalen om bord og mange forsjøk ble gjort før de fikk den kjente åpningen bak på skipet hvor hvalen så ble trukket opp på dekk hvor mannskapet stod klar til å bearbeide hvalen.

Her ser vi det første heldige løftet med stålnett, neste forsøk gikk galt.

Barken Alexsander til Leif Andersen rederi, Sandefjord

Årets første halvdel var tilfredsstillende, mens det senere viste seg umuligt å op-
drive noensomhelst tilfredsstillende fragt. Jernbark , Alexandra, 2050 tons dw., bygget
1885, avgikk fra Bergen etter endt havarireparasjon og klassifisering den 31 mars til Tybee
road f. o. Avgikk derfra til Baltimore, og ankom dertil den 4/6 hvorfra den var sluttet til
Danmark med kull på nett. charter kr. 110 pr. ton. Avgik den 25/6 og ankom den 6/8. Avgikk
den 16/9 til Funchal f. 0. Ankom den 25/10. I mellomtiden hadde det vist sig umuligt å
opdrive noen tilfredsstillende fragt, hvorfor skipet ble sendt til St. Thomas f. 0. i håp om
å få fragt fra Gulfen eller Sydostkysten av U.S. Ankom den 30/11 og da fragtmarkedet var
faldt enda mere, og faldt fremdeles, sendte vi skipet til Mobile for opplag. Ankom dertil
den 31/12. Skip , Vik», 3300 tons dw., bygget 1882, avgik fra New York efter endt klassifisering
og lastning den 10/2 til Syd Georgia med kul og tomfater. Fragt 363000 kroner. Avgikk
den 20/5 og ankom til Liverpool den 9/8. Det ble her innstaleret ny donkeykjele og
forskjellige pålegg ianledning klassifiseringen i New York ble utført, hvorefter skipet
den 3/10 avgik til Delaware Breakwater f. 0. Ankom den 7/11 og da der ingensomhelst
frakter var å oppdrive, ble det den 11/12 slept til Philadelphia for at legge opp. Ankom den
13/12. Staalbark ,Hebe», 1625 tons dw., bygget 1892, avgik fra Liverpool den 20/2 bestemt
til Trinidad for at laste Asfalt i tønder. Fragt 135/- pr. ton. Ankom 11/3 og avgik 18/4.
Ankom London 1/6. Skipet måtte der skifte stor mersestang. Avgikk den 8/8 for en ny
tur til Trinidad/London. Fragt 130/- og ankom den 29/0. Avgikk den 22/10 og blev
innslept til Horta, Fayal, Azorerne den 29/11 med tap av hele riggen. Blev den 31/12
kondemneret. Den er assureret for Kasko og Interesse for kr. 350 000. Restfragt kr. 174,417
minus besparede utgifter. I aarets løp er der avskrevet på kapitalen kr. 170000 og utdelt
i utbytte 10% = 119000 kroner.

Gevinst og taps konto. Debet: Kontorhold & lønninger 3 195,00; Direktion og
revision 1919 7074,70; Disponentens lønn 1920 4460,00; Tilskud til maksimalfragter 55 613,92;
Avsat til skatter 50 000,00; Reiseomkostninger 1070,00; Trykningsomk., annonser, juridisk
assistance etc. 0999,06; Underskudd » Alexandra» 58639,12; 5% tantieme av 188 725,80
9436,29; 10% utbytte 119000,00; Balanse til disposition 94095,84; Tils. kr. 412593,83.
Kredit: Renter 16 138,68; Overskudd «Vik» 247 990,72; Overskud S/ ,Hebe* 114658,10;
Overiørt fra 1919 [207 806,33 — ( Nedskrivning ifølge generalforsamling 170 000,00 samt bort-
git 4000,—)] 33806,33; Tils. kr. 412593,83.

Balanse konto. Aktiva: Skipenes kostende (1360 000,00, — Nedskrevet 170 000,00
1190000,00; Diverse debitorer 246606,57; Kontanter 313,12; Tils. kr. 1436019,,60.
Passiva: Kapitalkonto 1190000,00; Diverse kreditorer 68791,40; Innestående på
skattekonto 84032,45; Overført fra gevinst og taps konto 94095,84; Tils. kr. 1436 919,69.

Telegr.adr.: Alexandra. Stiftet: 1912. Reg.: 1912. Direktion: Skipsr. Alex Bruus-
gaard og fandl. Anton Andersen. Aktiekapital: Kr. 1 190000 fullt indb., utv. 21. aug. 1916
fra kr. 50000, til kr. 1700000 nedskr. 1920. Aktierne: Kr. 700 fullt indb. m. kup.
Driftsoverskud 1920: Kr. 17928951. Notering og kurs: i pct. 1917: jan. k. 95 (høyest
1917 sep. 160), 1918: 3. jan. s. 120 (høiest 1918 140, lavest 65), 1919: 7. jan. o. 80, 1. juli
k. 100, 1920: 6. jan. k. 120, 22. juni k. 105, 9. sept. s. 100, 1921: 15. feb. s. 165, 7. april
s. 50. Utbytte til aktionærer: for 1916 0, for 1917 0, for 1918 10%, 1919 10%, 1920 10%.
Utbytte betales ved: Disponenten. Bekjendtgjørelser: I off. tidender.
Indkjøpspris pr. t. dw. kr. 260 gjennemsnillig.
1) Faste forsikringer: ,Alexandra* kasko 325000, interesse 15000, krig 460 000.
»Vik’* kasko 450000, interesse 100000, krig 600000.

 

Hvalstsjonen NEPTUN i Bådtsfjord

I 1894 kjøpte et aktieselskap i Sandefjord med skipsreder A. F, Klavenes sen. som disponent
av skipsreder O. B. Sørensen, Arendal, denne hvalstasjonen i Bådsfjord, Finmarken, med fangst-
skipene «Neptun» og ,Jupiter» for kr. 60,000.

Selskapet fikk navnet «Neptun», og Alex. Lange ble ansatt som driftsbestyrer. Etterat stasjonen på land og dampskipene var satt i god og brukbar stand, ble fangsten drevet med held i flere år, idet selskapet så godt som hvert år ga det et pent utbytte, inntil det ble oppløst
ved hvallovens ikrafttredelse.

Takstkomiteen foreslo kr. 21,300 i erstatning for selskapets eiendommene på land.

Hvalfangertreff 2019

Så er dagen kommet igjen, nytt hvalfangertreff i Kvelde:

HVALFANGERTREFFET 2019

Søndag 4. august på Hedrum bygdetun, Kvelde

Program
12.00 Hvalfangertreffet 2019 åpnes.
-Varden trekkspillorkester
-Opptelling av hvalfangerne fordelt på ekspedisjoner
12.30 Anders Jahre og Kosmosekspedisjonene.
-Audun Tjomsland forteller om Anders Jahre og hans rederivirksomhet
-Tore Simonsen forteller fra 5 år på hvalfangst med KOS-båtene
13.45 Pause med salg av grøt, pølser, vafler og drikke
14.30 Varden trekkspillorkester
16.00 Bygdetunet stenger.

Hvalfangstmuseet og Øyas venner har stand i Bryggerhuset, med salg av bøker.

Ny serie i fra hvalfangst – » Fangstliv under storkorset «

Denne unike serien som er tegnet og tekstet av Per Thoresen som selv var en erfaren hvalfanger,
og vi har fått lov av familien å vise dere alle som har interesse for hvalfangst. Serien i seg
selv er unik og utrolig detaljert tegnet.
» Fangstliv under storkorset » tar oss med i fra Tønsberg og innom faste bunkringsplasser
og ikke minst ned til feltet hvor fangsten foregår, og endelig hjemreisen. Serien kommer ut
i løpet av våren så her er det bare å følge med.
Filmen: Tegning: Per Thoresen
Animasjon: Oddvar Larsen
Kopiering av tegninger eller serien er forbudt, av hensyn til familien til Thoresen.

ENDELIG, nå vil vi få presentere tegneserien som vil gå fast hos oss i noen uker fremover. Serien er så unik og detaljrik med å få frem detaljer i fra det virkelige hvalfangsten. Per Thoresen viser en unik kunnskap med pennen her.
Vi må rette en stor takk til familien som har gitt oss tillatelse til å vise serien her hos oss, og jeg vil også takke Haakon Halvorsen med hjelp til å skrive tekst.

Hilsen fra Hansen Moe, Thor Dahl rederi

Jeg har Iyst til å etterkomme oppfordringen fra «Thor-
Glimt» og sende noen ord til bladet.

Det er nu 46 år siden jeg reiste ut med H/B «Mår I» på
Congo. Det har vært interessant å få være med i utviklin-
pen I rederiet, først den store ekspansjon i hvalfangsten som
nu dessverre ser ut til å være slutt for Norges vedkommende.
Men det har jo vært stor fremgang på mange andre måter.
Når jeg nu har gått over i pensjonistenes rekker og lar tan-
kene gå tilbake i tiden, er det meget man kunne ha lyst til
å fortelle. Det kunne være slitsomt mange ganger med de
små båtene, særlig i uvær, men når man er ung går som
regel allting.

LES MER HER

Bottlenosefangst.

Bottlenosefanssten representerer et interessatt
kapitel i norsk hvalfangsts histor Fra Hans Re
gens bok, som utkom i 1937 anledning A S Thor
Dahl’s 50-årsjubileum, har vi hentet følgende

«Fra 1900 til 1917 hadde Thor Dahl i alt 9 bottle –
nosefangere, skuter han dels selv eide, dels dispo-
nerte i sameie med andre. Det var:

 

 

«Glimt kjøpt 1 1900 og solgt 4 1926
«Haabet» — 1902 , 1923
«Marianne» -— 1902 v 1915
«Johns —— 1904 GC) brente 1908
«Saga» – 1906 og solgt i 1916
«Patria» — 1908 forliste å 1911
«Tangen» — 1910 vg solgt å 1915
«Maries — 1910 3 1913
«Vesta» -— 1911 —-v- 1913

«Patria» er formodentlig blitt kjøpt for å rem-
plasere «John» og «Vesta» for å remplasere «Pa-
tria». Fra 1913 begynner Thor Daht å selge sine
bottlenosefangere, og vi skal siden se hvorfor.
LES MER HER

HVALFANGERLIV OMKRING ARHUNDRESKIFTET ( HJ BRAAVOLD ).

En av de ting som er særlig iøynefallende for oss eldre, er
den sterke utvikling og de radikale forandringer som har funnet
sted i løpet av de siste 50 år på nær sagt alle livets områder.
Dette gjelder ikke minst forholdene til sjøs, heri innbefattet
også hvalfangsten. For å illustrere utviklingen, skal jeg i det
følgende berette litt om forholdene innen hvalfangsten slik
jeg selv opplevet dem i de første årene etter århundreskiftet.
Da emnet er stort, har jeg valgt å begrense det til særlig å
gjelde transport av mannskaper til og fra fangstfeltene og
forholdene ombord i transportbåtene.

La meg begynne med året 1906. Vi gikk da til hvalfangst-
stasjonen North Shetland med 2 hvalbåter, «Svend Foyn» og
«Queen Alexandra». Som transportskip hadde vi bark «Ema-
nuel». Vi gikk fra Sandefjord en lørdag ettermiddag først i
april.   LES MER HER

Norges første hvalfangstekspedisjon

Med tillatelse av AVTRYKK.NO

Den 28. august 1841 måtte det danske hvalfangstskipet «Concordia» ledet av kaptein Thomas Sødring søke ly i Arendal. Skipet var på vei til Stillehavet for å fange hval, men på grunn av dårlig vær i Skagerak ble skipet nødt til å søke nødhavn for å rette opp riggen. De hadde nylig kommet hjem til København med full last etter et to års langt tokt, som hadde brakt de verden rundt. «Concordia»-ekspedisjonen var danskenes første hvalfangstekspedisjon til sydligere strøk og toktet hadde gitt mersmak for eierne. Hvalfangst gav nemlig god fortjeneste i form av hvalolje som ble brukt til belysning og smørolje. Mest lukrativt var spermoljen fra spermasetthvalen. Også hvalbardene var av interesse. Disse ble brukt til produkter som korsetter, paraplyer og ridepisker. Sødering ble kun tre måneder i Danmark før han og «Concordia» ble sendt ut på nytt tokt. Den andre «Concordia»-ekspedisjonen skulle imidlertid bli startskuddet for norsk hvalfangst i Stillehavet. I løpet av de fire dagene «Concordia» lå til kai i Arendal, ble kaptein Sødring kjent med Christian Stephansen. Byens største skipsreder.

LES MER HER