Larship

LES HISTORIEN HER: Sjøkaptein og direktør Finn-Aage Christoffersen og hans sjø- HISTORIE

Denne unike serien som er tegnet og tekstet av Per Thoresen som selv var en erfaren hvalfanger,
og vi har fått lov av familien å vise dere alle som har interesse for hvalfangst. Serien i seg
selv er unik og utrolig detaljert tegnet.
» Fangstliv under storkorset » tar oss med i fra Tønsberg og innom faste bunkringsplasser
og ikke minst ned til feltet hvor fangsten foregår, og endelig hjemreisen. Serien kommer ut
i løpet av våren så her er det bare å følge med.
Filmen: Tegning: Per Thoresen
Animasjon: Oddvar Larsen
Kopiering av tegninger eller serien er forbudt, av hensyn til familien til Thoresen.

ENDELIG, nå vil vi få presentere tegneserien som vil gå fast hos oss i noen uker fremover. Serien er så unik og detaljrik med å få frem detaljer i fra det virkelige hvalfangsten. Per Thoresen viser en unik kunnskap med pennen her.
Vi må rette en stor takk til familien som har gitt oss tillatelse til å vise serien her hos oss, og jeg vil også takke Haakon Halvorsen med hjelp til å skrive tekst.

Magasin 5:

Magasin 3-5:

Magasin 2:

Serien leser du her:

Man kunne allerede i 1888 gjøre gode kjøp på skip i Sandefjord.

Jeg har Iyst til å etterkomme oppfordringen fra «Thor-
Glimt» og sende noen ord til bladet.

Det er nu 46 år siden jeg reiste ut med H/B «Mår I» på
Congo. Det har vært interessant å få være med i utviklin-
pen I rederiet, først den store ekspansjon i hvalfangsten som
nu dessverre ser ut til å være slutt for Norges vedkommende.
Men det har jo vært stor fremgang på mange andre måter.
Når jeg nu har gått over i pensjonistenes rekker og lar tan-
kene gå tilbake i tiden, er det meget man kunne ha lyst til
å fortelle. Det kunne være slitsomt mange ganger med de
små båtene, særlig i uvær, men når man er ung går som
regel allting.

LES MER HER

Bottlenosefanssten representerer et interessatt
kapitel i norsk hvalfangsts histor Fra Hans Re
gens bok, som utkom i 1937 anledning A S Thor
Dahl’s 50-årsjubileum, har vi hentet følgende

«Fra 1900 til 1917 hadde Thor Dahl i alt 9 bottle –
nosefangere, skuter han dels selv eide, dels dispo-
nerte i sameie med andre. Det var:

«Glimt kjøpt 1 1900 og solgt 4 1926
«Haabet» — 1902 , 1923
«Marianne» -— 1902 v 1915
«Johns —— 1904 GC) brente 1908
«Saga» – 1906 og solgt i 1916
«Patria» — 1908 forliste å 1911
«Tangen» — 1910 vg solgt å 1915
«Maries — 1910 3 1913
«Vesta» -— 1911 —-v- 1913

«Patria» er formodentlig blitt kjøpt for å rem-
plasere «John» og «Vesta» for å remplasere «Pa-
tria». Fra 1913 begynner Thor Daht å selge sine
bottlenosefangere, og vi skal siden se hvorfor.
LES MER HER

En av de ting som er særlig iøynefallende for oss eldre, er
den sterke utvikling og de radikale forandringer som har funnet
sted i løpet av de siste 50 år på nær sagt alle livets områder.
Dette gjelder ikke minst forholdene til sjøs, heri innbefattet
også hvalfangsten. For å illustrere utviklingen, skal jeg i det
følgende berette litt om forholdene innen hvalfangsten slik
jeg selv opplevet dem i de første årene etter århundreskiftet.
Da emnet er stort, har jeg valgt å begrense det til særlig å
gjelde transport av mannskaper til og fra fangstfeltene og
forholdene ombord i transportbåtene.

La meg begynne med året 1906. Vi gikk da til hvalfangst-
stasjonen North Shetland med 2 hvalbåter, «Svend Foyn» og
«Queen Alexandra». Som transportskip hadde vi bark «Ema-
nuel». Vi gikk fra Sandefjord en lørdag ettermiddag først i
april.   LES MER HER

En artig og flott asjett i fra Thor Dahls rederi i Sandefjord, mange kunne nok få disse til jul som en gave i fra rederiet eller i forbindelse med et jubileum. Innsendt av Birte Tollefsen. Navnet er nok kjent for mange av dere som seilte i rederiet, da far til Birte arbeidet på lønningskontoret.

Med tillatelse av AVTRYKK.NO

Den 28. august 1841 måtte det danske hvalfangstskipet «Concordia» ledet av kaptein Thomas Sødring søke ly i Arendal. Skipet var på vei til Stillehavet for å fange hval, men på grunn av dårlig vær i Skagerak ble skipet nødt til å søke nødhavn for å rette opp riggen. De hadde nylig kommet hjem til København med full last etter et to års langt tokt, som hadde brakt de verden rundt. «Concordia»-ekspedisjonen var danskenes første hvalfangstekspedisjon til sydligere strøk og toktet hadde gitt mersmak for eierne. Hvalfangst gav nemlig god fortjeneste i form av hvalolje som ble brukt til belysning og smørolje. Mest lukrativt var spermoljen fra spermasetthvalen. Også hvalbardene var av interesse. Disse ble brukt til produkter som korsetter, paraplyer og ridepisker. Sødering ble kun tre måneder i Danmark før han og «Concordia» ble sendt ut på nytt tokt. Den andre «Concordia»-ekspedisjonen skulle imidlertid bli startskuddet for norsk hvalfangst i Stillehavet. I løpet av de fire dagene «Concordia» lå til kai i Arendal, ble kaptein Sødring kjent med Christian Stephansen. Byens største skipsreder.

LES MER HER