Larship

En kjent og aktet mann i rederiet, maskinsjef Ragnar Hoel Andreassen, har sluttet å seile. Hoel Andreassen kunne ennå ha seilt i noen år, men han valgte å førtidspensjonere seg og la yngre krefter få slippe til. Han har bare positive ting å si om sine år til sjøs, en tid som har gitt ham mange venner, — og minner.  Det kunne havært mange episoder å trekke frem, sier han, og vifter med sin venstre hånd der pekefingeren er litt skjev. Denne fingeren holdt jeg på å miste ombord på min første Jahre-båt, «Jaragua». Den ble kuttet av og hang bare i en tråd. Skipperen, forøvrig min svoger Torleif Kvillum, sydde den på igjen.   LES MER HER

Et tema det sjeldens prates om er sykdom ombord i skip. Noen har faktisk dødt pga. mange forskjellige faktorer som har spilt inn for det enkelte tilfelle. V i skal legge ut 4 enkeltepisoder som viser hvor mye den enkelte har måtte gå igjennom.

1. LES MER HER
2. LES MER HER
3. LES MER HER
4. LES MER HER

Det står om livet. Det skjer også av og til ombord.
Den syke må i land. Hurtig. Da kommer Papir-
loven, forteller overstyrmann Einar Sverre Pet-
tersen. Og den syke må vente, på lister, telling,
stempling, klarering. Fire tilfelle forteller han om,
han har opplevd flere. Han etterlyser en interna-
sjonal overenskomst hvor nød bryter alle lover,
så menneskeliv går foran byråkratisk sommel.

Riktignok er det en bedrift med langt mer beskjedne dimensjoner enn kollegaen tvers over fjorden, Framnæs mek. Værksted.
Men likevel kan Ranvik rose seg av like lange tradisjoner som Framnæs. Dessuten kan Ranvik presentere seg som et verksted
med uavbrutt beskjeftigelse siden seilskutetiden. Arbeidsstokken er nok skrumpet minn, men foreløpig har i alle fall ikke Ranvik tenkt å legge opp.   LES MER HER

Han startet i 1908 Norge Mexico – Gulf Linjen som er den eldste norske oversjøiske linje
Idag betjener norske linje-rederier alle verdenshav
En av banebryterne før Norges oversjøiske rutefart er en Sandefjordsmann, skipsreder G. M. Bryde. Han stiftet i 1908
Norge Mexico Gulf Linjen, som er den eldste norske oversjøiske linje. Ingen trodde den gang at det var mulig å drive en
oversjøisk linje uten statstilskudd, og Bryde oppnådde virkelig et statstilskudd på 100 000 kr. i tre år. Men det er også
den eneste statstøtte som er ydet, norsk oversjøisk rutefart. Siden er det blitt regel at det er ruteselskapene som må støtte
staten. Allerede i ble Norge Mexico Gulf Linjen oppkjøpt av firmaene Wilh. Wilhelmsen og Fearnley & Eger og
fra. 1920 hår linjen vært disponert av firma Wilh. Wilhelmsen alene. I 1927 ble Norge Mexico Gulf Linjen slått sammen
med Deri Norske Afrika og Australialinje.

Sandefjord blad 1949

I 1895 da var jeg 15 år gammel — gikk jeg til sjøs for førstegang, med barken «Emblem» av Sandefjord. Senere var jeg ombord
i «Botnia», «Telephon» og «Apollo». Et år var jeg også med transportskipet «Familjen» som gikk til Grøn`s hvalstasjon på Færøyene.
På sett og vis hadde jeg da en viss befatning med hvalfangst, men min rolle her var jo så ubetydelig at den ikke fortjener å regnes med.
Hvalkloa ble oppfunnet av hvalfangstbestyrer Hans Andresen og fabrikkeier Anton Gjelstad
Den ble prøvet for første gang ombord på Kosmos sesongen 1993/33

LES MER HER

M/S «Ross Isle» som blir den neste tilvekst fil Sandefjords handelsflåte. Skipet overleveres fredag fra byggeverkstedet I Yokohama til selskapene «Rossavet» og «Vestfold». Rederiet vil ved overleveringen være representert ved direktør Gustav Aarestrup som er ordfører I representantskapet for A/S «Rosshavet» og av sivilingenlør Olav Trøym. Gudmor blir Mrs. Nachamkin,
hustru tll en av selskapenes gode utenlandske forbindelser. «Ross Isle» er fotografert utenfor byggeverkstedet I Yokohama.

Kokeriet vakte sensasjon ved å komme helt inn på indre havn. Datoen er 22.4.1936
Tafelbergs telegrafister hørte julekringkastingen meget fint.

Flytende kokeri «Tafelberg» tilhørende Irvin & Johnson, Cape Town, kom igår inn på
Sandefjordsfjorden. Kokeriet vakte stor sensasjon ved å gå inn mellom den veldige
tonnasje helt inn på indre havn hvor den etter en flott manøver fortøyet ved Framnæs Mek, Værksted.

LES MER HER

Vi legger ut boken » Jorden rundt etter blåhvalen » skrevet av Gunnar Isachsen.
Her følger vi de gamle skutene til bla. Christensen  og andre i fra Sandefjord.

Klikk på linken under:

generated_18_01_09_28_22

«Varden» var et vakkert skip og vakte berettiget oppsikt da det den 8. august 1908 kl. 15.30 opp-
pusset og hvitmalt for første gang la til ved utstikker 2 (varehallbryggen) i Sandefjord.

LES MER HER

Sandefjord har fostret mang en spennende mennesker, denne gangen er det Anton Gjelstad fra Andebu og Framnes.

Lønnen var på 10 øre timen og jobben bestod i å være fyrbøter, dette var en svært viktig jobb på denne tiden da alt av skrog og spanter ble klinket med rødglødende varme nagler. De siste 15 årene var han » Nagleformann

LES MER HER

Tidlig på våren 1899 møttes to unge tilfeldig på Storgata utafor Grand
Hotel. Det var et møte som for den enes vedkommende skulle føre til is-
havstur både i nord og sør som mannskap på vitenskapelige ekspedisjoner.

De to var Carl Christian Hansen og Ole Jonassen. Ole kom ut fra Grand
der han hadde vært i rørleggeroppdrag, og «Kusken» som Ole kaller ham
var ute på byen og kunne fortelle at han hadde fått hyre med «Jason»
igjen. Denne gang nordover med en italiener. «Bli med du også, da gett.»

Dermed var det gjort. Noen dager etter var kontrakten underskrevet.  LES MER HER

Av Erling Melsom Juli 2020.

En kjent fransk skulptør, Frederic Bartholdi (1834-1904) fra Colmar i Alsace produserte
mange kjente statuer. Han var mest kjent for Frihetsgudinnen i New York.
Kan dette ha noe med larvikskuta «Lancing» å gjøre ? Ja, det kan det.
En fransk gruppe intellektuelle møttes i Paris i 1866 for å planlegge et internasjonalt
frihetsmonument. Prosjektet lå på is inntil 1871 da Bartholdi ble sendt til New York med
skruedampskipet «Pereire» for å lansere og realisere planen om et monument.
Da «Pereire» dampet inn mot New York sto Bartholdi på dekket og så innover byen. Han fikk
da et syn av en storslått gudinne med en fakkel som velkomsthilsen til alle som ankom
frihetens land. Bartholdi laget en skisse og slik ble «Statue of Liberty» til. Først i 1884 ble
gudinnen innviet.  LES MER HER

Velkommen til » Mimresiden » hvor du kan skrive og legge inn bilder i fra hele landet.
Vi håper at flest mulige brukere vil benytte seg av tilbudet ifra oss. Dere finner MIMRESIDEN i menypunktet på høyre side i menyen eller klikk på denne linken: Gå til mimresiden

Rotterdam er en av Europas mest trafikerte havner med anløp av 30—40 skip pr. døgn — altså adskillig over 10.000 skip pr. ar.
Det er havnens ypperlige beliggenhet som gjør Rotterdam til den dominerende havneby den er. Varer føres her i land fra alle verdens kanter for å videretransporteres til en rekke av Europas land.
Her lagres store kvanta av varer for eksport for de mange oversjøiske markeder.

Rotterdam har alltid vært kjent for å være en stor oljehavn.
Her har f. eks. de norske hvalfangerselskaper mange ganger leiet
lagerplass for sin produksjon i Antarktis. Idag er Rotterdam en
ennu viktigere oljehavn enn tidligere. Shellgruppen har nemlig i
Pernis oljehavn, noen kilometer utenfor Rotterdam. bygget et av
Europas aller største oljeraffineringsanlegg.  LES MER HER

En sjelden filmsnutt i fra Thor Dahls rederi

Mange av det norske folk har seilt ute til sjøs og alle har på en eller annet opplevd mye nytt når de seilte ut for første gang, det er disse historiene vi ønsker å ta del i. Forrige gang vi gjorde dette fikk vi inn mange flotte historier, så vi håper at også denne gangen vil vi få inn mye nye historier. Historien kan dere sende inn på mail eller legge inn under innlegget vårt her.

LES HISTORIENE HER