Sandefjord er kjent for hvalfangst, sjøfart, badeby og Vikinger. Dette hadde Tobias i fra Sandefjord tenkt å se og lære mer om. Bestefar Karl Øivind hentet Tobias og reiste først ned til GAIA skipet hvor de var om bord å kikket på mange flotte detaljer på vikingskipet.

Men Tobias mente at her må vi se nærmere på hvordan de bygget skipet, så de reiste ned på brygga i Sandefjord hvor de holde på med å lage materialer og spanter i fra store trær de har fått i fra skogene rundt i Vestfold.

Read More

Den gamle sjømannen satt ved enden av gressbakken. Der hvor sandstranden innerst i bukten begynte. Utsikten ut til havet og den vide fjorden var god derfra. Den dagen var det klarvær og god sikt. Langt der ute seilte et stort fartøy på vei innover Vestfjorden. På den avstanden var det ikke mulig å se detaljer om hva slags skip det var. Det så mest ut som en grå skygge der ute, men han så at det hadde overbygningen akterut, og et langt dekk forover. Fasongen lignet på et tankskip, eller mest sannsynlig var det et stort bulkskip på vei innover for å laste jernmalm i Narvik.

Read More

Kilde: Aftenposten 18.2.1930

A/S. Rosshavet, som nylig kjøpte Anders Jahres Fraternitas-kontrakt til erstatning for
«Sir James Clark Ross», som er for liten og uhensiktsmessig for selskapet på det felt
det nu bruker den, har nu efter hvad det meddeles solgt «Ross» til Anders Jahre ( 2 1/2 milion kr. ).

I handelen følger også 3 hvalbåter. Som bekjent har A/S Rosshavet nylig bestilt 3 store
hvalbåter ved Akers Verksted. Kjøpesummen for kokeriet og de 3 hvalbåter oppgis til
214 millioner kroner. Det forlyder at kjøper egentlig er det danske selskap Fraternitas.
Det kan også stemme med en uttalelse av skibereder Møller om at selskapet ikke hadde
opgitt sine fangstplaner fordi om det avhendet sin kontrakt på det store kokeri, der som
bekjent blir av størrelse som «Kosmos».
Foto: Anders Jahre boken

En fortelling fra virkeligheten av Arne Ragnar Svendsen

Denne historien har en del tekniske detaljer som kanskje ikke alle har noen interesse av, men stå på, den forteller litt om hvor lite man vet, om hva som kommer til å skje de nærmeste timene. I alle fall slik det kan være om bord på et skip.

M/S Janita som var eid av Anders Jahre rederi i Sandefjord, la til kai i Baltimore tidlig om morgenen en gang i året 1968. Skipet kom fra Tyskland, og var lastet med folkevogner som skulle losses i denne havnen. Lossingen foregikk med kraner fra land, og ville ta minst et par døgn. Skipet hadde jo egne lastebommer, men en bestemmelse fra den amerikanske Stevedore (havnearbeider) Union, tillot ikke å bruke disse i denne havnen. De hadde så mange rare regler som man aldri kom utenom.

Read More

 

Jørgen Øhre

Hver gang jeg ser direktør Chr. Lindboe på gaten må jeg tenke på mannen som blev berømt på å la sig skyte ut av en kanon. Nu er det jo ikke akkurat det Lindboe er blitt berømt på, han bærer sin St. Olav av ganske andre grunner, men farten er omtrent den samme. Det må vel også til hvis han skal rekke alt, og det skal han jo. Da jeg traff ham i Storgaten forleden skjaltet han sig over fra høygear til fri og bremset så det skrubbet i skosålene og sa: — Dere skrev så meget om hvalfangst lørdag, men det stod lite om dem som var med fra begynnelsen av. Det stod f. eks. ingenting om en mann som fhv. hvalfangstbestyrer Jørgen Øhre. Han kjenner hvalfangsten. Jeg fikk ham overtalt til å holde foredrag i Polyteknisk Forening en gang, vi hørte på ham i to timer og kunde gjerne hørt på i to timer til. Ham skulde De snakke litt med. Og dermed var Lindboe allerede langt vekk, adskillende sig fra hin levende kanonkule også deri at han lar sig skyte rundt hjørner.  Jørgen Ø h r e bor på Nøtterøy, dette forunderlige samfunn hvor frukthavene fortrinsvis sysles om av folk fra verdenshavene. Her kan du spørre nesten hvemsomhelst om korteste veien både til kirken og til Bouvetøyen, hvis det er dit du skal.Read More