Larship

Noe av det mest imponerende ved dem som har vært med på å skape hval-
fangsthistorie, er hva de husker av denne historie. Der sitter nu Adolf Gurijordet
i sitt hjem på Borgen, Arnadal, Stokke, en staut Vestfold-gårdbruker på 77 år,
og henter uten forhåndsvarsel datoer og klokkeslett og fatantall og hva det
skal være — fra 50 år tilbake i tiden — henter det alt sammen ut av sin hjernes
velordnede arkiv som om det var den enkleste sak av verden. Adolf Gurijordet
er den eneste gjenlevende flenser fra gamle «Bucentaur», og han var med på
den første turen sydover.
— Vi la ut fra Tønsberg den 13. oktober 1907, sier han. Vi gikk fra Tønsberg
til Shields, og så tok vi hvalbåtene, «Mathilde» og «Carl», i Kanalen. «Carl»
hadde vi på slep hele veien, det var en 120 favners sleper med en svær kjetting
på tamp. Men 25 mil av Syd-Georgia fikk vi et forferdelig vær og måtte la
sleperen gå. Vi hadde bare et lite spill å arbeide med og holdt på med det fra klokken 4 morgen til 10 på dagen.
— Var det Deres første tur på hvalfangst?

LES MER HER

Blant veteranene i Tønsbergs Hvalfangeri er skytterbrødrene Herman og Jens
Berntsen. De var med fra starten av i 1907 og dro avsted på den første beskjedne
ekspedisjon til Syd-Georgia. Selv om de på det tidspunkt ikke var gamle karene
— gamle er de forsåvidt ikke ennu — var det ikke deres første føling med hval-
fangsten, og heller ikke deres første tur sydover. Herman var dengang 17 år
gammel, og han hadde deltatt i hvalfangst siden han var 14,5 år 1905 var han
på Spitsbergen, og samme høst var han med «Admiralen» sydover. Senere fulgte
en tur til Island med Victor-selskapets ekspedisjon før han ble knyttet til Tøns-
bergs Hvalfangeri og ble matros på selskapets første kokeri «Bucentaur». Jens
Gernisen Iylte 15 ar på den første turen nedover med hvalbåten «Curl» «det
var enda midt mellom Madeira og St. Vincent,» forteller han selv. Men heller
ikke for ham var dette den første turen, han hadde vært sydover en gang før. Så
Herman og Jens Berntsen har i sannhet trådt sine barnesko i hvalfangsten. Og
de ble begge skyttere i meget ung alder, Herman i 1910 og Jens i 1912.

LES MER HER

Det er mange artige historier etter hvalfangerne, her kommer noen.

UVANLIG SYN

Det var på fangst i Sydishavet. Den første del av se-
songen gikk det ikke si godt for den unge hval-
skytteren John. Så skulle han inn og bunkre en dag
og var akterut og fikk en hval til fender. Da hval-
båten var kommet langs siden til kokeriet ropte en
gammel flenser over til skytteren som sto på broen.
— Nå John, åssen syns du båten tar seg ut med hval
ved sia?

IKKE SÅ NØYE

Det skulle forhyres til hvalfangst, og en kar fra en
av bygdene var svært forhippen etter å få seg en
tur i isen. — Ja, det er så og så meget i hyre i måneden
og ett øre for fatet, ble han forklart på kontoret.
— Ja, bare jeg får hyra, jeg, sa gutten, så er det
ikke så nøye med den ettøringen!

EN DAVIDSEN-HISTORIE

I 1926 lå vi med gamle «Sevilla» nede på Syd-Shet-
land og fanget. Vi hadde hval, men det skortet på
vannet til å koke ut. Evaporatorene var ikke så over-
vettes gode, og Vi var stadig på farten for å lete
etter vann. Davidsen var bestyrer, og da han en kveld
kom inn, spurte han hvordan det gikk. Svaret var
ikke særlig oppløftende. — Det ser ut for meg som
at det ikke er om å gjøre å finne hval — det er visst
mer om å gjøre å finne en bekk, sa gubben Davidsen.

KOS

Hvalskytter Davidsen fra Veierland var kjent av
alle på hvalfeltet for sin uredde munn. En julaften
på feltet fikk som vanlig alle ombord både på koka
og på hvalbåtene en dram, men bestyreren på koka
var kjent for å være knipen med det sterke. Utpå af-
tenen brukte bestyreren radiotelefonen rundt til
hvalbåtene som lå omkring kokeriet og ønsket god
jul til alle. Da han kalte opp Davidsens båt, svarte
Veierland-skytteren:— Ja, nu ligger vi og kosær oss
med 1 dl. rom ogen pøs vann.

SCHIØDT

Om en av våre hvalskyttere går mange historier. En
gang skulle han hilse på fangstekspedisjonens nye
lege, den vel to meter lange dr. Schiødt.
— Jeg er Schiødt, sa legen.
— Ja, det kan jeg nok se, at du er mer enn ei
lengde! sa hvalskytteren.

Av det foregående vil man ha forstått, at skibsbyggingen i dette
tidsrom hadde en enda rikere utvikling enn rederiet. Ikke nok med
at våre egne skip for en stor del bygges hjemme; til hele Larviks
tolldistrikt og ennu videre selges fartøyer fra Sandehereds og Sandefjords verfter.

Sjefen for skipsmålingen, Christian Borch, har i 1787 levert en
fullstendig liste på fartøyer over 5 trelastlester, bygget i Larviks toll-
distrikt i de 20 år 1766—1786. Det fremgår av denne liste, at det
i dette tidsrum ble bygget 53 fartøyer i distriktet, tilsammen drektig
4010 trelastlester eller 2619 1/2 kommerslester. Av disse fartøyer faller
30 stykker, drektig 2898 1/2 trelastlester = 1875 kommerslester —
altså mye over halvparten — på Sandehered og Sandefjord, i
Sandefjord dog kun 7 fartøyer med 514 kommerslester, mens 23 styk-
ker, 1361 kommerslester faller på Sandehered. På Tjøme bygges
samtidig 20 skuter, i Kjerringvik 2 og i Stavern 1. Larvik bygger
ikke et eneste fartøy i denne tid.

Borchs liste gjengis her, forsåvidt angår Sandefjord og Sande-
hered. Rederne, som ikke står på listen, er tilføiet efter måle-
brevene.

Fartøier over 5 trelastlester, bygget i Sandefjord og Sandehered

SE BYGGELISTENE HER

Alaska Whaling Co.
stiftet 1912 med fangstfelt på
de Aleutiske øyer ved Alaska-
kysten.2/3 av kapitalen er
amerikansk, 1/3 norsk og sel-
skapet er anmeldt i Amerika
med helt amerikansk direktion,
men med Lars Christensen
som disponent. Det drives
med 2 fangstskip, flytende
kokeri og landstasjon med
guanofabrik, fangstbestyrer kapt. Otto Sverdrup.

I 1909 utnevntes Christensen til dansk og portugisisk vicekonsul i Sandefjord.

Med det oppsving skipsfarten hadde tatt mot århundrets slutning,
ble det mere og mere følelig, at der ingen brukbar brygge fantes i
Sandefjord. Den gamle bryggen ved Oddefjell var forfallen og vilde
for resten været av liten nytte; kun småskuter kunde flyte inn der, og
så var det jo ingen fremkommelig vei dit. Bekkeoset, som fortidens
gruntgående skib hadde lagt inn i, var nu så opgrunnet at kun båter
kunde flyte inn. Også i andre henseender var havneforholdene dår-
lige; der var ikke engang sørget for moringer og fortøiningsbøier ;
havnevesenet var felles for Larvik og Sandefjord, og det var gammel
skikk bare å ta inntekt fra Sandefjord, men helst ikke opføre nogen
utgift. Admiralitetet hadde undersøkt forholdene i 1787 og uttalt:
«Udi Sandefjord, hvor ingen Ringe haves,  kunde muligens
være fornøden 2de Stykker at nedsætte paa det Sted hvor den al-
mindelige Ankerplads er, til Ballastens Udskydning af Fartøierne».
Men såvidt man kan se, blev ingenting gjort før 1820 og 1839,
da Fredr. Hesselberg Falkenberg, Larvik, og Christopher Hvidt efter
opfordring fra Larviks havnekommisjon satte fortøiningsringer, den
første på Rødsodden (1820) og den annen ved Ranvik og Stub (1839)
som var ballast-plassene.

LES MER HER

Ønsker du deg en modell av skipene du seilte med har du nå
muligheten til å bestille disse hos det tyske firmaet
Minishipart, de kan levere alle type modeller skip, det være seg
tank, bulk eller et annen type skip. De har en egen side på Facebook
som virkelig er verd å besøke, her vil du finne mange tusen
skipsmodeller som er laget. (  F  ).

Fortelling av Erik Leister

Som førstereisgutt på flytende hvalkokeri «THORSHAVET» på 17 081 tonn med en bemanning på 350 mann, forlot vi Sandefjord 17. oktober 1961. Her om bord skulle vi alle være til neste år, – engang ut i mai måned.
Jeg må kort fortelle noe om livet på et hvalkokeri. Etter at hvalen er skutt og «blåst» opp av hvalbåten, og tauet inn til kokeriet blir det store dyret dratt opp brekken med ei stor klo, – hvalkloa.
Her oppe på dekket blir så hvalen partert og skåret opp med sylskarpe kniver på lange skaft, flensekniven. Den store dampdrevne beinsaga kutter opp bein; ribbeina og ryggraden. Her er kokehull ned til kokene som i perioder står vidåpne i perioder mens kjøtt og bein fylles på kjelene. Her nede dampes det ut olje av oppmalt bein og kjøtt, disse står under flensedekket, – på et dekk i kokeriet (fabrikken).
På det såpeglatte flensedekket også kalt bare «plan» yrer det av håndfaste karer som med hjelp av vinsjer og vaier får trukket spekkflenger, store kjøttstykker og bein bort til kokehullene. Det er slett ikke ufarlig her på planet, en må følge godt med, og til en hver tid vite hva andre vil gjøre!
Alle mann er utstyrt med store gummistøvler (vadestøvler)som har påmonterte pigger på hælene! – Forløperen til piggdekka.
Nei, ingen ting skjedde av alvorlige ulykker her på planet de 3 – 4 månedene fangsten varte. Ei heller
i maskinrommet eller i kokeriet var det noen skader og uhell å snakke om på denne sesongen så langt.
Olje, ekstrakt og beinmel ble lagret om bord i tanker – og fat, vi hadde store mengder av alt som nå skulle hjem til Sandefjord.

LES MER HER

Norske skipsforlis

Sandefjord — Sjøfartsmuseums
Bibliotek fikk i 1975 en interessant tilvekst. det fotografisk-historiske
verk «Shipwreck», som omhandlet en lang rekke dramatiske forlis langs kysten av grevskapet
Cornwall, inkludert de utenforliggende Scilly-øene. Boken ble nærmere omtalt i «Sandefjords
Blad» for 16. august 1975 sammen med en beretning om linjedamperen «Suevic»s stranding på Stag
Rock (nær Lizard Point). Mens de fleste skib som strandet på Cornwalls farlige kyster ble totalforlis,
ble «Suevic» (minus forskibet) berget og fortsatte i linjefartenmellom Storbritannia og Austra-
lia i mange år og ble senere hvalkokeriet «Skytteren» av Tønsberg. Beretningen ble forøvrig
gjengitt i Sandefjord Bymuseums årbok 1975.
Da «Suevic» strandet, i 1907,førte den britisk flagg, men «Shipwreck» inneholder også fotografi-
er og beretninger om fartøyer un-
der norsk flagg som møtte sin skjebne på de cornwallske klipper.

LES MER

Niels Andreason i fra Unneberg som hadde ført skuten fra 1874 til forliset i desember 1876 skrev han
til sin kone før han la ut på den siste reisen. Skuten var tungt lastet med
jernbaneskinner fra Skottland til Sverige da den forliste i sterk storm
på skotskekysten, og ingen av mannskapet ble reddet. Skipperen ble bare
32 år. Det ble sagt det gikk flere skuter ned på samme tiden. Brevet viser
også I hvilken stilling en skipsfører var dengang med å sørge for skutens
heldige drift. Det var svært liten anledning til å komme i kontakt med
rederiet da kommunikasjonsmidlene deng gang som kjent var svært
mangelfulle.et siste brev fra «Foldin,
                                                                               LES MER HER

Vi vil i tiden fremover legge ut mye dokumenter i fra Jarama – Anglo Norse ekspedisjon i 1951-52.
Klikk dere inn på linken over og les lister.

Eller klikk dere inn på hovedsiden her.

Dokumentene har vi fått benytta av Even Hansen

Historien har vi fått av Ivar Askedal og vi har scannet dette i fra en gammel avis. LES MER HER

Selskapet har en aktiekapital av kr. 850 000,00 og disponeres av artillerikaptein Rich.
Osmundsen med kontor i Ø. Slotsgate 7, Kristiania.
Kapt. Osmundsen er Sandefjordsmand og fra barndom-
men av interessert for hvalfangst, som han dog ikke op-
rindelig har valgt som levevei. Det er snarere de med
hans officerstilling og videnskabelige arbeider følgende bi-
stillinger, såsom kanonkontrollør, som departemental tek-
nisk konsulent for kemisk-tekniske produkter paa levnets-
midlernes omraade, der har bragt ham over i hvalfangst-
faget.
Selskapet har under bygning og indredning sit store
flytende kokeri «Imo», pæ 7400 tons; det er indredet med
faste tanker til 25 000 fat hvalolje. Dessuten er det for-
synt med guanofabrik med en kontinuerlig . kokekjel,
der arbeides efter disponentens, kaptein Osmundsens, og.
brukseier I M. Osmundsens patent; arbeidet er overdrat
Thunes mekaniske værksted.
Forresten er det flytende kokeri, som nå indredes
ved Framnæs verksted i Sandefjord, naturligvis fullt utstyrt ‘
med vanlige kokeapparater for spæk og kjøt.
Av fangstbåter har selskapet de to søsterskibe

«Russell» og «Macquarie», (gjengit nedenfor) som leveres
av Åkers mekaniske verksted. De er 110 fot lange med
tilsvarende andre dimensioner og har maskiner på 520 hk.
Selskapets fangstfelter er Tasmanien, Stewart Island, øgrupperne syd for New- Zealand og
Polynesien. Koncessionstiden er for Tasmanien 14 år, men for Stewart Island og de øvrige
steder årevis, altsaa git for et år ad gangen. Fangstbestyreren ved kokeriet er N. I. Nielsen,
Ula, der tidligere i over et snes år har vært ishavs- og fangstskipper. ‘

Hvor mange har ikke hørt en historie i fra hvalfangst som kunne være
mer utrolig, mer fantastisk og ikke minst den var SANN.

HAN GÅR LAUS I VANNET

På en generalforsamling i et av våre hvalfangstsel-
skaper kritiserte en aksjonær regnskapet og heftet
seg særlig ved de store fortjenester som skytterne
hadde. Han hevdet at det var altfor lett tjente penger.
Det var ingen kunst å skyte en hval, det var bare å
komme på passelig skuddhold og fyre av kanonen 1
det rette øyeblikk, så traff harpunen hvalen, og der-
med var det hele gjort.

En av selskapets storskyttere ba om ordet, det var
ytterst sjelden en skytter gjorde det. Han sa:

— Når jæ hører å lettvint det går for en som aldri
har jagæ et døgn eller to overett og aldri har stått på
en lem, så syns jæ jæ må fortele atte hvalen har’e me
det atte han går laus i vannet!

FLERE HISTORIER HER

Otto H. Næsgård Andersen har gitt oss tillatelse til
å gjengi historiene han har skrevet om Klaveness rederi.

KLIKK HER FOR Å LESE.

Her ser vi virkelg aktivitet i fra Flk. C A Larsen tilhørende det norske selskapet A/S Antarctic med disponent Anton von der Lippe i Tønsberg. Skipet ligget tungt i vannet og har mange hvalbåter rundt seg. Hvis vi bruker godøye til så kan vi faktisk se hval i opphalingslippen som dette skipet hadde forut.

Fra gammelt av var det å håndtere en hval langs skutesiden en svært krvende og farlig måte å lense hvalen på. Ettersom årene gikk forstod man viktigheten av bruken av hele hvalen og at det ikke bare var spekke man kunne tjene penger på.

Mange hoder fant på forslag til hvordan man kunne få hele hvalen om bord og mange forsjøk ble gjort før de fikk den kjente åpningen bak på skipet hvor hvalen så ble trukket opp på dekk hvor mannskapet stod klar til å bearbeide hvalen.

Her ser vi det første heldige løftet med stålnett, neste forsøk gikk galt.

Årets første halvdel var tilfredsstillende, mens det senere viste seg umuligt å op-
drive noensomhelst tilfredsstillende fragt. Jernbark , Alexandra, 2050 tons dw., bygget
1885, avgikk fra Bergen etter endt havarireparasjon og klassifisering den 31 mars til Tybee
road f. o. Avgikk derfra til Baltimore, og ankom dertil den 4/6 hvorfra den var sluttet til
Danmark med kull på nett. charter kr. 110 pr. ton. Avgik den 25/6 og ankom den 6/8. Avgikk
den 16/9 til Funchal f. 0. Ankom den 25/10. I mellomtiden hadde det vist sig umuligt å
opdrive noen tilfredsstillende fragt, hvorfor skipet ble sendt til St. Thomas f. 0. i håp om
å få fragt fra Gulfen eller Sydostkysten av U.S. Ankom den 30/11 og da fragtmarkedet var
faldt enda mere, og faldt fremdeles, sendte vi skipet til Mobile for opplag. Ankom dertil
den 31/12. Skip , Vik», 3300 tons dw., bygget 1882, avgik fra New York efter endt klassifisering
og lastning den 10/2 til Syd Georgia med kul og tomfater. Fragt 363000 kroner. Avgikk
den 20/5 og ankom til Liverpool den 9/8. Det ble her innstaleret ny donkeykjele og
forskjellige pålegg ianledning klassifiseringen i New York ble utført, hvorefter skipet
den 3/10 avgik til Delaware Breakwater f. 0. Ankom den 7/11 og da der ingensomhelst
frakter var å oppdrive, ble det den 11/12 slept til Philadelphia for at legge opp. Ankom den
13/12. Staalbark ,Hebe», 1625 tons dw., bygget 1892, avgik fra Liverpool den 20/2 bestemt
til Trinidad for at laste Asfalt i tønder. Fragt 135/- pr. ton. Ankom 11/3 og avgik 18/4.
Ankom London 1/6. Skipet måtte der skifte stor mersestang. Avgikk den 8/8 for en ny
tur til Trinidad/London. Fragt 130/- og ankom den 29/0. Avgikk den 22/10 og blev
innslept til Horta, Fayal, Azorerne den 29/11 med tap av hele riggen. Blev den 31/12
kondemneret. Den er assureret for Kasko og Interesse for kr. 350 000. Restfragt kr. 174,417
minus besparede utgifter. I aarets løp er der avskrevet på kapitalen kr. 170000 og utdelt
i utbytte 10% = 119000 kroner.

Gevinst og taps konto. Debet: Kontorhold & lønninger 3 195,00; Direktion og
revision 1919 7074,70; Disponentens lønn 1920 4460,00; Tilskud til maksimalfragter 55 613,92;
Avsat til skatter 50 000,00; Reiseomkostninger 1070,00; Trykningsomk., annonser, juridisk
assistance etc. 0999,06; Underskudd » Alexandra» 58639,12; 5% tantieme av 188 725,80
9436,29; 10% utbytte 119000,00; Balanse til disposition 94095,84; Tils. kr. 412593,83.
Kredit: Renter 16 138,68; Overskudd «Vik» 247 990,72; Overskud S/ ,Hebe* 114658,10;
Overiørt fra 1919 [207 806,33 — ( Nedskrivning ifølge generalforsamling 170 000,00 samt bort-
git 4000,—)] 33806,33; Tils. kr. 412593,83.

Balanse konto. Aktiva: Skipenes kostende (1360 000,00, — Nedskrevet 170 000,00
1190000,00; Diverse debitorer 246606,57; Kontanter 313,12; Tils. kr. 1436019,,60.
Passiva: Kapitalkonto 1190000,00; Diverse kreditorer 68791,40; Innestående på
skattekonto 84032,45; Overført fra gevinst og taps konto 94095,84; Tils. kr. 1436 919,69.

Telegr.adr.: Alexandra. Stiftet: 1912. Reg.: 1912. Direktion: Skipsr. Alex Bruus-
gaard og fandl. Anton Andersen. Aktiekapital: Kr. 1 190000 fullt indb., utv. 21. aug. 1916
fra kr. 50000, til kr. 1700000 nedskr. 1920. Aktierne: Kr. 700 fullt indb. m. kup.
Driftsoverskud 1920: Kr. 17928951. Notering og kurs: i pct. 1917: jan. k. 95 (høyest
1917 sep. 160), 1918: 3. jan. s. 120 (høiest 1918 140, lavest 65), 1919: 7. jan. o. 80, 1. juli
k. 100, 1920: 6. jan. k. 120, 22. juni k. 105, 9. sept. s. 100, 1921: 15. feb. s. 165, 7. april
s. 50. Utbytte til aktionærer: for 1916 0, for 1917 0, for 1918 10%, 1919 10%, 1920 10%.
Utbytte betales ved: Disponenten. Bekjendtgjørelser: I off. tidender.
Indkjøpspris pr. t. dw. kr. 260 gjennemsnillig.
1) Faste forsikringer: ,Alexandra* kasko 325000, interesse 15000, krig 460 000.
»Vik’* kasko 450000, interesse 100000, krig 600000.

I 1894 kjøpte et aktieselskap i Sandefjord med skipsreder A. F, Klavenes sen. som disponent
av skipsreder O. B. Sørensen, Arendal, denne hvalstasjonen i Bådsfjord, Finmarken, med fangst-
skipene «Neptun» og ,Jupiter» for kr. 60,000.

Selskapet fikk navnet «Neptun», og Alex. Lange ble ansatt som driftsbestyrer. Etterat stasjonen på land og dampskipene var satt i god og brukbar stand, ble fangsten drevet med held i flere år, idet selskapet så godt som hvert år ga det et pent utbytte, inntil det ble oppløst
ved hvallovens ikrafttredelse.

Takstkomiteen foreslo kr. 21,300 i erstatning for selskapets eiendommene på land.

Med tillatelse av forfatter Gudmund Olsen kan vi vise dere hans bok om skipsvrak på Vestfoldkysten.
Dette er en PDF fil: skipsforlisVestfold

Innholdet i filmen finner dere i programmet lenger ned på denne siden.

Vi har fått flere hendvendelser ang. Flk Fritjof Nansen og ulykken på Syd Georgia.
Bildematrialet ifra selve ulykken er lite og vanskelig å finne, men det har lykkes oss
å få tak i selve sjøforklaringen i fra ulykken og den kan leses her: SJØFORKLARING

Så er dagen kommet igjen, nytt hvalfangertreff i Kvelde:

HVALFANGERTREFFET 2019

Søndag 4. august på Hedrum bygdetun, Kvelde

Program
12.00 Hvalfangertreffet 2019 åpnes.
-Varden trekkspillorkester
-Opptelling av hvalfangerne fordelt på ekspedisjoner
12.30 Anders Jahre og Kosmosekspedisjonene.
-Audun Tjomsland forteller om Anders Jahre og hans rederivirksomhet
-Tore Simonsen forteller fra 5 år på hvalfangst med KOS-båtene
13.45 Pause med salg av grøt, pølser, vafler og drikke
14.30 Varden trekkspillorkester
16.00 Bygdetunet stenger.

Hvalfangstmuseet og Øyas venner har stand i Bryggerhuset, med salg av bøker.

LES HISTORIEN HER: Sjøkaptein og direktør Finn-Aage Christoffersen og hans sjø- HISTORIE

Denne unike serien som er tegnet og tekstet av Per Thoresen som selv var en erfaren hvalfanger,
og vi har fått lov av familien å vise dere alle som har interesse for hvalfangst. Serien i seg
selv er unik og utrolig detaljert tegnet.
» Fangstliv under storkorset » tar oss med i fra Tønsberg og innom faste bunkringsplasser
og ikke minst ned til feltet hvor fangsten foregår, og endelig hjemreisen. Serien kommer ut
i løpet av våren så her er det bare å følge med.
Filmen: Tegning: Per Thoresen
Animasjon: Oddvar Larsen
Kopiering av tegninger eller serien er forbudt, av hensyn til familien til Thoresen.

ENDELIG, nå vil vi få presentere tegneserien som vil gå fast hos oss i noen uker fremover. Serien er så unik og detaljrik med å få frem detaljer i fra det virkelige hvalfangsten. Per Thoresen viser en unik kunnskap med pennen her.
Vi må rette en stor takk til familien som har gitt oss tillatelse til å vise serien her hos oss, og jeg vil også takke Haakon Halvorsen med hjelp til å skrive tekst.

Bottlenosefanssten representerer et interessatt
kapitel i norsk hvalfangsts histor Fra Hans Re
gens bok, som utkom i 1937 anledning A S Thor
Dahl’s 50-årsjubileum, har vi hentet følgende

«Fra 1900 til 1917 hadde Thor Dahl i alt 9 bottle –
nosefangere, skuter han dels selv eide, dels dispo-
nerte i sameie med andre. Det var:

«Glimt kjøpt 1 1900 og solgt 4 1926
«Haabet» — 1902 , 1923
«Marianne» -— 1902 v 1915
«Johns —— 1904 GC) brente 1908
«Saga» – 1906 og solgt i 1916
«Patria» — 1908 forliste å 1911
«Tangen» — 1910 vg solgt å 1915
«Maries — 1910 3 1913
«Vesta» -— 1911 —-v- 1913

«Patria» er formodentlig blitt kjøpt for å rem-
plasere «John» og «Vesta» for å remplasere «Pa-
tria». Fra 1913 begynner Thor Daht å selge sine
bottlenosefangere, og vi skal siden se hvorfor.
LES MER HER

En av de ting som er særlig iøynefallende for oss eldre, er
den sterke utvikling og de radikale forandringer som har funnet
sted i løpet av de siste 50 år på nær sagt alle livets områder.
Dette gjelder ikke minst forholdene til sjøs, heri innbefattet
også hvalfangsten. For å illustrere utviklingen, skal jeg i det
følgende berette litt om forholdene innen hvalfangsten slik
jeg selv opplevet dem i de første årene etter århundreskiftet.
Da emnet er stort, har jeg valgt å begrense det til særlig å
gjelde transport av mannskaper til og fra fangstfeltene og
forholdene ombord i transportbåtene.

La meg begynne med året 1906. Vi gikk da til hvalfangst-
stasjonen North Shetland med 2 hvalbåter, «Svend Foyn» og
«Queen Alexandra». Som transportskip hadde vi bark «Ema-
nuel». Vi gikk fra Sandefjord en lørdag ettermiddag først i
april.   LES MER HER

Med tillatelse av AVTRYKK.NO

Den 28. august 1841 måtte det danske hvalfangstskipet «Concordia» ledet av kaptein Thomas Sødring søke ly i Arendal. Skipet var på vei til Stillehavet for å fange hval, men på grunn av dårlig vær i Skagerak ble skipet nødt til å søke nødhavn for å rette opp riggen. De hadde nylig kommet hjem til København med full last etter et to års langt tokt, som hadde brakt de verden rundt. «Concordia»-ekspedisjonen var danskenes første hvalfangstekspedisjon til sydligere strøk og toktet hadde gitt mersmak for eierne. Hvalfangst gav nemlig god fortjeneste i form av hvalolje som ble brukt til belysning og smørolje. Mest lukrativt var spermoljen fra spermasetthvalen. Også hvalbardene var av interesse. Disse ble brukt til produkter som korsetter, paraplyer og ridepisker. Sødering ble kun tre måneder i Danmark før han og «Concordia» ble sendt ut på nytt tokt. Den andre «Concordia»-ekspedisjonen skulle imidlertid bli startskuddet for norsk hvalfangst i Stillehavet. I løpet av de fire dagene «Concordia» lå til kai i Arendal, ble kaptein Sødring kjent med Christian Stephansen. Byens største skipsreder.

LES MER HER