— Stop litt, herr Davidsen, var det bare hval De jaget i disse fem år på New Founland?
Davidsen, som har arbeidet sig op i en viss uværsstemning ved tanken på det avskylige New Foundlandfelt, har vanskelig for å gli over i en blidere stemning, men omsider former leperne sig til et smil: — Nei, det var ikke bare hval, på New Foundland møtte jeg miss Florence De Grish Trinity. Ikke sånn å forstå at jeg jaget henne det hele gikk pent og pyntelig for sig, og hun blev da min hustru.
Fra isen gikk vi til Patagonia – kysten for å fange seihval. Her blir histerien om sjørøverne ytterligere styrket, idet argentinerne beslagla hvalbåtene våre og kom ombord til oss rikelig utstyrt med geværer og med krigerske uttrykk i ansiktene. Det ble mye parlamentering frem og tilbake før hvalbåtene ble utlevert og vi kunde fortsette fangsten.
Det er ikke vanskelig å konstatere at denne hvalstasjonen har en meget vakker beliggenhet nedenfor en høy ås med Det Indiske Havsvide vannspeil rett utenfor bygningene. Fangstbåtene går inn i havnen med hvalen. Dyrene trekkes opp på land og plasseres på spesielt – konstruerte vogner, som med en gang fører dem til et av de to hvalkokeriene som ligger ca. en halv times vei fra havneinnløpet. LES MER HER
Herr redaktør.
I et brev til mig datert 5. ds, skriver kaptein Søren Andersen, Veierland, at han har faat sig til-
sendt et utklip av Sandefjords Blad for 3. ds., med et billede av ham hvorunder der staar at han
skjøt og dræpte sin første hval ved Jasonhavn, Cumberland Bay, Syd Georgia som styrmand paa hvalfangeren «Jason» av Sandefjord den 21. april 1893. Kaptein Andersen gjør i den anledning opmerksom på at aarstallet skulde være 1894. Det var (som ogsaa tidligere nævnt av mig) paa «Jasons» anden tur til Sydishavet at denne hval blev dræpt og ikke for 37 aar siden da Chr. Christensen for første gang og som første mand fra Norge optok hvalfangst i sydisen.
Første tur var Andersen ikke med.
Sandefjord fikk sin julebåt Thorsheimer kom på 5 års-
dagen for leveringen Stor glede ombord da skipet
skulle til hjembyen.
21.500 tonneren ,Jarmina” sjøsatt i Kiel i går. Skipet skal være ferdig i juni måned i år.
Kiel-Howaldtswerke sjøsatte igår et tankskip på ca, 21 500 tonn d.w. som bygges for skipsaksjeselskapet «Noravind», Sandefjord. Dåpen blev utført av fru direktør Klehn — hustru til en av verkstedets direktører — og navnet blev «Jarmina». Rederiet var ved anledningen representert -ved skipsrederne Anders og Jørgen Jahre. «Jarmina» får som driftsmaskinen MAN-motor på 8400 bhk. og kontrahert fart på full last er 15 knop. Skipet er sluttet for 7 år til Anglo-Saxon og ventes ferdig fra verkstedet i begynnelsen av juni. Som fører er ansatt kaptein Johan Sæther og som maskinsjef Bjarne Krosnes.
SF 1953
Jeg har ved tidligere anledninger gitt uttrykk for en behersket optimisme om hvalfangstens
fremtid. Idag tror jeg bestemt at norsk ennu har fremtiden for seg, men det gjelder alltid å være «up to date» både hva fangstmateriell og personell angår, og min forutsetning for dette er at våre myndigheter ikke griper forstyrrende inn i ens disposisjoner. Det er nemlig selskapenes ledelse som i første rekke bærer ansvaret for at en bedrift skal gå godt og som føler ansvaret mere enn noen annen hvis det går den motsatte vei. LES MER HER
Presis kl. 11.00 igår formiddag klappet hvalbåten «Enern» til kaien ved Thorøya, og turen fra Sydishavet var dermed gjort på 21 døgn og 17 timer. Hjemturen hadde vært mer enn fin, og bortsett fra litt uvær i «bukta», Biscayabukten, hadde det nesten vært som å seile i Sandefjordsfjorden.
Som vi tidligere har nevnt har A/S Thor Dahl solgt sitt skip THOR I. Skipet blev bygget ved
A/S Framnæs mek. Værksted i 1938.
Den første THOR I Thor Dahl hadde blev innkjøpt i 1910. Dette skip het tidligere IMAUM og var
bygget i 1890. Skipet blev benyttet som kokeri helt til 1930/31 og blev i 1937 solgt til opphugning.
Rederiet gav så navnet til nybygningen ved A/S Framnæs mek.Værksted, som bar navnet THOR I fra 1938 til 1953
Navnet blir nu gitt videre til det linjeskip som bygges ved A/S Bergens mekaniske Verksteder, verkstedets byggenr. 403. Dette skip ventes levert i september 1955, og rederiet vil således fortsatt ha et skip med det tradisjonsrike navn THOR I.
I forbindelse med det første skip av dette navn, skriver Hans Bogen: i jubileumsboken til firmaet A/S Thor Dahl i 1937:
«At den fikk navnet THOR skyldtes ikke navneoppkallelse efter rederen. Sammenhengen er at da Dahl ennu var ung handelsbetjent hos P. C. Pedersen kom han i snakk med gamle skipper og reder Erik Nilsen-Moe, sønn av gamle riggmester Nils Nilsen. «Får du en skute noen gang», sa Nilsen-Moe til Thor Dahl, «så skal du kalle den for THOR, for jeg ha en part i en båt med det navnet og den har jeg tjent mye på.»
«THOR har altså like fra starten ikke vært en ordinær navneoppkallelse, men et lykkenavn i rederiet.»
Skrevet av Møller SB 1953
På fl.k. «Abraham Larsen» blev det i sesongen 1952/53 under opparbeidelsen av en finnhval funnet hele 6 fostre forteller Norsk Hvalfangstidene. Finnhvalen, som var 72 fot lang, blev fanget i omtrentlig posisjon 68° S. og 27° O.
Ekspedisjonens leege, dr. Aksel Frøli, var tilstede da hvalen blev opparbeidet, og han kjønnsbestemte og målte fostrene. Det var 2 hanner 1177” og 7710” lange og 4 hunner 1074”, 96”, 93” og 773” lange.
Finnhvalen, som har en drektighetsperiode pa ca. 11 maneder, f¢der vanligvis en unge hvert annet år, men det forekommer — om enn meget sjelden — at en finnhvalhunn har født to år efter hverandre. Tvillingfostre forekommer ikke fullt s& hyppig som hos mennesker. Statistikken viser at det av ca. 100 finnhvalhunner med foster finnes én med tvillingfoster. Trillinger eller flere fostre forekommer sjelden, og så meget som 6 fostre må ansees som en kuriositet.
Det kan i denne forbindelse nevnes at Collett (Norges pattedyr, Kristiania 1911—1912) opplyser om et lignende tilfelle fra nordatlantiske farvann. En finnhval, skutt ved Hellisfjord, Island, den 10. juli 1909, hadde 6 fostre. Han betegner et så stort antall fostre hos en finnhval som abnormt.
Kilde: Sandefjord blad 1953
A/S Thor Dahls hvalbåt «Thorørn» går idag prøvetur fra Framnæs mek. Værksted hvor båten er
blitt utstyrt med nytt maskineri og vridbar propell.
Det er en Sulzer motor på 2400 HK «Thorørn» nu har fått installert. Den er levert av firmaet
Sulzer Brothers Ltd., Winterthur i Sveits. Firmaets representant i Norge er ingeniør J. P. Sandoz.
Den vridbare propell er levert av A. M. Liaaen, Aalesund, og er av samme fabrikat som den vrid-
bare propell hvalbåt «Enern» tidligere er blitt utstyrt med. Ved hjeip av manøvreringsspaker kan
propelibladene innstilles til enhver stigning mellom full fart forover og full fart akterover.
Skutens manøvreringsevne blir således meget god.
Så snart alt er klappet og klart går «Thorørn» sydover til feltet. Båten tilhører «Thorshøvdi»
ekspedisjonen, og R. Bjørnevaagen er skytter.
Thorørn» har tidligere vært Korvett, bygget 1941 av J. Lewis & Sons Ltd., Aberdeen.
Flott prestasjon av 21.700-tonneren ,»Bomi Hills”
Det 21.700 t.dw. store Kombinerte malm- og tankskipet «Bomi Hills» av Oslo har nylig satt to rekorder som har vakt betydelig oppmerksomhet i interesserte kretser. Skipet som går i malmfart mellom Afrika og USA har nemlig satt en losserekord i Baltimore som av eksperter også blir betegnet som verdensrekord. Dette er et nytt og meget interessant eksempel på den norske handels-
flåtes effektivitet, ikke minst når det gjelder denne farten og et skip av denne kombinerte typen.
Iflg. NHogsT lastet «Bomi Hills» malmen, 20.560 tonn, i Monrovia i løpet av 26 timer og 15 minutter. Malmen kom fra Bomi Hills-minene i Liberia og blev utlosset i Baltimore på den nesten utrolig korte tiden av bare 13 timer og 55 minutter. Skipet lå ved den nye Curtis Ore Pier tilhørende Baltimore and Ohio Railroad. Fra Baltimore gikk malmen i 329 jernbanevogner til Republic Steel
Corporations stålverker ji Ohio og Illinois. Malmen losses ved hjelp av to kraner festet på lossetårn. Disse kranene slipper malmen ned på et løpende beltesystem som bringer den til binger, der den automatisk blir veid og ført inn i jernbanevogner med en hastighet av en jernbanevogn hvert annet minutt.
«Bomi Hills» disponeres av Gorrissen & Klaveness, Oslo, og er bygd i England 1952. Fører er kaptein Ingv. Hegerberg.
1952: Skips A/S Orenor (Willy Gørrissen) Oslo – BOMI HILLS
1957: Skips A/S Orenor (Torvald Klaveness) Oslo – BOMI HILLS
1969: Tankore Corp., Monrovia – SANTONA
1971: Eckhardt & Co., Hamburg, Tyskland – SANTONA
1971: Solgt til Spania for opphugging. Ankom Santander den 20/10 under slep fra Amsterdam.
Kilde: Sjøhistorie.no / Sandefjord blad 1953
Siden da har skolen fortsatt sin virksomhet uavbrudt. Tre kurser om året blev
senere avløst av to kurser som hvert varte i fem måneder. Fra august 1951 er kurset blitt på
10 måneder, slik at der nu blir utdannet bare ett kull om året. Skolens navn er samtidig
blitt forandret til Sandefjord off. Kokkskole.
Sist søndag morgen forlot «Kos 24» verkstedet i Kiel etter endt reparasjon for å gå til Sandefjord. Det var tåkebanker og for det
meste usiktbart vær, og noen timer efter avgang fra Kiel kolliderte «Kos 24» med Hamburg-båten «Allegro». Kollisjonen var ikke særlig kraftig, og der blev anrettet bare relativt liten skade på begge båter. De to skips kapteiner blev enige om å fortsette reisen til hvert sitt bestemmelsessted, og «Kos 24» kom til Sandefjord mandag.
Sammen med hvalfangstselskapene Kosmos II og Pelagos lot Kosmos A/S bygge-et skip ved A/S Fredrikstad mek. Verksted. Båten skulle brukes til å undersøke hvalforekomster i det antarktiske havområde, for muligens å oppdage nye fangstfelter. Kosmos A/S var først
interessert i det nye fangst- og observasjonsskipet for halvparten av anskaffelsesprisen, senere overtok selskapet hele båten. LES MER HER
— Det var ca. 40 mann ombord i «Admiralen»>. Arbeiderne bodde i «pingvinleiren» helt forut, og ak-
tenfor dem var det to lugarer å tre mann hvor ”fyrbøterne holdt til. Midtskips bodde offiserene,
og akterut var flensere, kokere og matroser plasert. Vi kan vel ikke sl at vi bodde som «grever»,
men vi hadde det ikke så værst.
Det blev utrustet ved Framnæs mek. Værksted, Sandefjord, og dette verksted har senere under bedriftens utvikling vært det ledende når det har vært tale om å innrede og utstyre disse flytende fabrikker.
Dette verksted, og spesielt dets direktør, Ole Wegger, har derfor i første rekke æren for at det flytende kokeri i løpet av en meget kort årrekke har oppnådd så stor arbeidsevne og fullkommenhet som tilfellet er.
En ny sesong står for tur og alle gjør seg klare til gutta reiser nedover til isen igjen.
» Karene går ombord. 3—400 mann. Svære lysmalte troppeskip med en arbeidets armé ombord.
— Farvel! Lev godt! Pass på deg selv! (nederst i fallreptrappen). Takk for sist! Ja, så du er med jår au! (når man er kommet vel opp på dekket). »
Tre sandefjordinger, 2. maskinist Henry Ranvik, 3. maskinist Jacob Amundsen cg motormann Reidar Olsen omkom under torpederingen eller
blev savnet med babords livbåt da m/t«Ferncastle» under krigen blev senket i juni 1943, tusen mil vest av Australia. Om senkningen og aller mest om styrbord livbåts lange reise frem til land med et sølvur som eneste navigasjonsinstrument, forteller Oddm, Ljone i «Kaptein Toralf b Andersen og hans menn» (J. W. Eides Forlag). Boken er skrevet i samarbeid med kapteinen som nu er 53 år og bor på Nøtterøy. Blant de overlevende, som greidde å gjennomføre den lange livbåtturen var flere
vestfoldinger. LES MER HER
Om våren står de på kaia i Sandefjord og Tønsberg og ser hvalflåten komme inn fjorden. Blanke i øynene av glede. Om høsten står de der igjen når flåten går ut. Blanke iøynene av sorg.
Noen er unge og nygifte og tror at denne turen blir den siste. De orker ikke flere ensomme vintre. Noen er gamle og trenet i å stå på kaia, og de vet bedre. De er kommet gjennom mange vintre. I seks av årets måneder har de levet sammen med den mannen de giftet seg med, i de andre seks har de sittet alene hjemme med mannen tusenvis av sjømil borte, talt dager og uker og måneder. Men de har også trodd at hver tur ble den siste. Det er kanskje det som holder liv i dem? LES MER HER
Da krigsutbruddet medførte at de fem tyske hvalfangstekspedisjonene ville bli liggende hjemme, økte
dette chansene for å.få solgt produksjonen av hvalolje for sesongen 1939—40 til gode priser. Kosmos-selskapene besluttet derfor å sende begge sine kokerier til Sydhavs-feltet. I Sydhavssesongen 1939—40 deltok det ialt 28 flytende kokerier og 240 hvalbåter. Produksjonsresultatet var 2.544.000 fat hvalolje.
Kosmos og 9 hvalbåter hadde et produksjonsresultat på 100.600 fat hvalolje og 5.650 fat spermolje. For Kosmos II som også fanget med 9 hvalbåter, var fangstresultatet 120.150 fat hvalolje og 3175 fat spermolje. Tilsammen utbrakte de to ekspedisjonene 229.575 fat eller ca. 38.400 tonn hvalolje.
Mange av det norske folk har seilt ute til sjøs og alle har på en eller annet opplevd mye nytt når de seilte ut for første gang, det er disse historiene vi ønsker å ta del i. Forrige gang vi gjorde dette fikk vi inn mange flotte historier, så vi håper at også denne gangen vil vi få inn mye nye historier. Historien kan dere sende inn på mail eller legge inn under innlegget vårt her.
Norwegian
Arabic
Dutch
English
Esperanto
Estonian
Filipino
Finnish
French
German
Greek
Icelandic
Italian
Japanese
Korean
Lithuanian
Portuguese
Russian
Spanish
Swedish
