Larship

Vi har i dag åpnet en ny side hvor vi ønsker å samle alt det maritime i fra Sandefjord, her finner dere våre seilskuter i fra Sandefjord og vi har lagt alt om hvalfangsten her.  Det vil bli mye nytt utover vinteren så det er bare å følge med. Klikk på bilde for å komme til Sandefjord maritime museum.

Den underlige 100-årige epoke i norsk næringsliv som hvalfangsten har vært, er nå slutt, antakelig for bestandig. Hvalfangst er for de fleste så nøye forbundet med Vestfold, med Tønsberg, Larvik og Sandefjord, at man overser at også andre byer har vært engasjert i den. Utenom fangsten langs den norske kyst har også ekspedisjoner fra Oslo, Haugesund og Tromsø fanget på fjernere felter. En enkelt
gang har Kragerø, Ålesund og Bergen forsøkt, for alle tre like mislykket. Historien — og forhistorien — om den sistnevnte bys forsøk er denne:   LES MER HER

En av tidenes djerveste redningsoperasjoner til havs fant sted en novemberdag i 1916 da den norske skipper Thomas Nielsen på slepebåten «Goliath» berget nordmannen S/S «Niels Nielsen» fra «The Graveyard», kirkegården, på den
amerikanske nordvestkysten. Førti sjøfolk unnslapp den visse død.   LES MER HER

I Sjøfartsmuseets årbok for 2000 står det en meget interessant artikkel om
Peder Kleppes rederi, hvor alle hans båter, også M/S Martha Kleppe står
omtalt. Jeg var med denne båten i 1947 som førstereisgutt, og har lyst til å
berette litt om mine opplevelser. Jeg må da først fortelle at jeg som ferdig
utdannet konditor reiste til Sveits på CIBA konditorskole i Basel. Der var jeg
fra august 1946, og fra november jobbet jeg i Braendli-Margot konditori i
Aarau, og der ble jeg til slutten av februar 1947. Hensikten med jobben var å
spare penger så jeg kunne reise til Marseille å få hyre på en eller annen båt.

Min mor var flink til å ta vare på saker og ting, og hun gjemte på alle
brevene jeg sendte hjem, og jeg kommer i det følgende å støtte meg til, og
referere fra disse. Det var jo ikke alltid jeg fortalte «alt» i brevene, men det har
jeg tenkt å gjøre her! Brevene er referert med alle feil, og med datidens rett-
skrivning.   LES MER HER

Historien om krigen på havet under den andre verdenskrigen er som et enormt puslespill som aldri vil bli lagt helt ferdig. Stadig dukker det opp nye brikker
— hendelser og skjebner som tidligere har vært ukjent. Det dreier seg da også om en krig spredt ut over alle verdenshav, og hvor det i mange tilfeller finnes
få eller ingen vitner til det som skjedde, annet enn de overlevendes beretninger.   LES MER HER

I min oppvekst i Sørkjosen, med hjemmet på fjærbakken, var vi så berørt av sjøen at en steinmur måtte
lages. På den tiden var det normalt med to stormer fra nord om vinteren, hvor havet som hadde fri
passasje fra storhavet, hadde bølgene hele Reisafjorden til å bygge seg opp. Fiskeryrket var mest utbredt,
og som min far var en del av. Som 12-åring begynte jeg å være med far å fiske, når vi var frie fra skolen og
været tillot det. På den tid var det overflod av fisk og dyreliv på havet. I sommerferier ble det mange
fisketurer etter sei, med økter på ca. 12 timer, fra seks om efta til seks om morgen, med to timers hvile og
seimølja. Sjølivet var godt plantet i min hjembygd, med fiskeyrket, utenriksfart og hvalfangst. Så mitt
forhold til sjølivet var godt etablert, både fysisk og mentalt. Tanken om å reise til sjøs utenriks var normalt, da ingen andre muligheter var til stede for en gutt fra en fattig fiskerfamilie. Og forresten, jeg var dritlei av skolen og ville ut i den ukjente verden.   LES MER HER