Larship

Leganger Hansen er en legendarisk skikkelse innen Salvesen-selskapet
og da som bestyrer pá Leith Harbour gjennom en årrekke. l 27 år oppholdt
han seg på Leith Harbour, og få kjenner vel Syd Georgia og livet der nede
bedre enn ham. Han ble født på Nøtterøy i 1883, og dro til sjøs første gang
som 14-åring med en Wilhelmsen-båt. LES MER HER

Hvalfangsten bestod i å fange mest mulig hval først og fremst til industrien  og etter hvert også som  mattilførsel. Vi tenker umiddelbart på Blåhvalen men det ble også fanget mange andre type hval.

LES MER HER

Anders B Aaby har scannet for Larship magasinene Norsk Maskin Tidene, disse er ifra 1923 – 1930.
Husk at dere kan gjøre teksten og bilder ved å trykke på + tegnet du finner på nederst i boken. Hold musetegnet over bildet og trykk høyre musetast for å bevege hele bilde.

En helt anden betydning skulde det fa for hvalfangstens
videre utvikling at Hr. Chr. Christensen, Kamfjord, den 21de
oktober 1905 sendte det flytende kokeri «Admiralen» ledsaget
av de to hvalbåtene «Ørnen» og «Hauken» til de sydlige
fangstfelter.  Legg merke arrangemange for flensing av hvalen på skutesiden midtskips.

LES MER HER

Et sjeldent bilde som viser de modige mannskapet som tar seg en velfortjent hvil etter å ha satt seil.

Vi fremstiller hvalfangsten generelt som velstand og goder, men virkeligheten var litt andeledelse.
Vel det brakte mye godt med seg av velstand og goder men det var også en annen side av fangsten man
sjelden tok opp, det var slossing, fyll og oppvigling. Egentlig kunne man ikke vente annet med så
mange forskjellige mennesker samle på en liten isolert plass.

Dag Ingermar Børresen har skrevet om følgende:
Arbeidskonflikter, organisering og
svartelisting i hvalfangsten 1904–14

Også tidligere Sovjetunionen drev hvalfangst, men de hadde et stort problem – kunnskap, denne måtte de til Norge for å få og de prøvde å rekruttere flere plasser også Sandefjord. Men det var Tønsberg som ble hovedsete for deres formidling, noe som også det ble bråk rundt. Vi har vært så heldige å få formidle artikkelen som Dag Ingemar Børresen ved hvalfangstmuseet i Sandefjord har skrevet.

John Peterson forteller historien om Empire Heritage, et tidligere hvalfangstskip tapt utenfor kysten av Nord-Irland mot slutten av andre verdenskrig.
Minnesmerkeet som nylig ble reist på Esplanaden i Lerwick, er en passende og mye fortjent hyllest til de mange shetlandsmennene som dro derfra hvert år for å jobbe på den andre siden av verden, slik at de kunne støtte sine familier hjemme i en tid da penger var knappe og sysselsetting på øyene var vanskelig å finne. LES MER HER

Artikkelen er klippet i fra ABC nyheter.

Skrevet av: Sverre Bjørstad Graff

For 250 år siden satte seilskuten HMS Endeavour kurs mot Stillehavet. På veien oppdaget det både New Zealand og Australia. Nå kan kaptein Cooks legendariske skip være funnet.
Skipet HMS Endeavour har en unik plass i verdenshistorien. Men lenge var skjebnen til skipet et glemt kapittel.
Etter mange års leting mener marinarkeologer nå at de med stor sannsynlighet har funnet kaptein Cooks første ekspedisjonsskip utenfor kysten av Rhode Islands, melder Rhode Island Marine Archaeology Project.
– Vi har holdt på med dette i 25 år, og dette er første gang vi føler oss trygge på å kunne gå ut med at vi nærmer oss å finne «Endeavour», sier Kathy Abbass fra Rhode Island Marine Archaeology Project.

HMS Endeavour ble brukt av den berømte sjøfareren James Cook da han i årene 1768-1771 dro til Stillehavet på sin første ekspedisjon. Her seilte han rundt New Zealand og beviste at det er et øyrike, før han i 1770 som den første europeer seilte langs den australske østkysten. Her gikk Cook i land i naturhavnen Botany Bay utenfor det som i dag er Sydney.
Etter den store ekspedisjonen til Stillehavet ble HMS Endeavour solgt og omdøpt til Lord Sandwich 2 – før det ble satt inn som troppetransportskip under den amerikanske uavhengighetskrigen.
I 1778 fikk skipet sitt endelikt, da det sammen med 12 andre skip ble senket utenfor Newport, Rhode Island, som en del av den britiske blokaden av Narragansett Bay.

– Vi må teste utgravinger for å avsløre mer om strukturene så vi kan finne ut hvordan hun er bygget, og hva hun er bygget av og hvilke gjenstander som fortsatt er om bord. Hva slags tømmer hun er laget av og en hel serie med spørsmål som vi kan undersøke på det arkeologiske området og som vil identifisere hvilket skip det er. Vi håper det blir den neste fasen, forteller Abbass til nyhetsbyrået AP.
En utgraving er planlagt å starte i 2019, ett år før 250-årsjubileet til HMS Endeavour og kaptein Cooks ankomst til Australia i 1770.
– Vi vil feire Cooks ankomst til Australia i 2020. Å finne vraket til Endeavour ved dette tidspunktet og få muligheten til å autentifisere det, vil være en utrolig bragd. Det vil bli fantastisk, sier Peter Dexter, fra Australian National Maritime Museum.

Hans Abrahamsen er et godt Salvesen-navn. Han var i rederiets tjeneste
fra 1915 til 1961, bortsett fra siste verdenskrig, da han var hjemme på Nøt-
terøy. På hvalfangst gikk han ut første gang som dekksgutt på fI.k. «Hekla»
i 1909, så han er absolutt en av veteranene i denne næring. Han ble skytter
hos Salvesen i 1927, og fra 1937 var han fangstleder. Han var en farverik og
dyktig skytter, som lå pá topp i mange år inntil han som «leading gunner»
fikk ansvaret med å finne hvalen også til de andre skytterne på ekspedisjonen.

LES MER HER