“Please help us! Please captain! Do you have some gasoline! We also need food and water!”

Den lille båten med påhengsmotor, som knapt kunne kalles en livbåt, fløt tungt I sjøen. Flere steder var den fliset opp av det vi senere fikk vite var kuler fra maskingevær. Den var overfylt av mennesker. De var tolv stykker. Av dem en kvinne og en liten baby.  Kvinnen holdt babyen opp på strake armer så vi skulle se. Den skrek hjerteskjærende.  Et par av mennene øste hele tiden båten for vann.

MS Breim

Vi sto ved rekka på hoveddekket og så ned på dem.  De var et sørgelig syn. En av mennene hadde en blodig fille tullet rundt overarmen og hadde tydeligvis store smerter. En annen av dem lå helt stille i bunnen av båten, likblek i ansiktet. Vi trodde først at han var død.  Skipperen kom løpende ned fra broen til hoveddekket for å kunne se og høre de i den lille båten bedre.

Folkene ropte til oss at de var fri for bensin, mat og vann.  Mat og vann kunne de ha fått, men bensin hadde vi ikke. Store båter blir drevet av diesel og tungoljer. De ropte også til oss at de hadde vært på havet i tre dager, og at flere båter hadde passert, men ikke sett dem. I hvert fall hadde ingen stoppet.                      

Read More

Litt betrakninger i fra et interjuv med Werring Jr. i 1970

:
Skipsreder Niels Werring jr. — man taler om eventyrtider og gullalder for norsk tankskipsfart, er dette en riktig betegnelse på det som skjer?

Niels Werring: Vi er inne i en kraftig høykonjunktur — som en del norske tankredere har hatt anledning til å delta i. Den har gitt seg utslag i bl.a. at fraktratene er kommet opp på et unormalt nivå. Denne boomen er forårsaket av en rekke forhold, kanskje først og fremst stengningen av Suez-kanalen.

Fortsatt krever jo dette en deviasjon av skipene som nødvendiggjør atskillig mer tonnasje enn om man kunne gått gjennom kanalen. Det er utvilsomt stengningen av Suez-kanalen som fikk ballen til å rulle. Samtidig har vi opplevet at behovet for olje er steget i større grad enn selv de største optimistene innen oljeselskapene hadde regnet med.

: Det er blitt nevnt at man faktisk har feilberegnet Vestens oljebehov ?

Read More

” Denne historien fra andre verdenskrig er gjenfortalt etter en tidligere krigsseiler fra Bodø. “

 

I Liverpool ble vi installert på et sjømannshjem, og ble kontaktet av «Nortraship» igjen. Vi fikk informasjon om at sjøfolk hadde arbeidsplikt, og måtte ta den hyren som ble tildelt. Jeg hadde selvfølgelig ingen fridager til gode, og fikk umiddelbart jobb som 3. maskinist på en gammel kullfyrt steamer, som tidligere hadde fraktet kull fra Svalbard til Leith i Skottland.

Etter at krigen startet gikk skipet i kystfart med alle slags varer fra Manchester, Liverpool og rundt til andre havner over hele Storbritannia. Det var en gammel holk som var veldig dårlig vedlikeholdt. Rust og skitt overalt. På dekket var det så mye steamlekkasjer på rørene til laste og fortøynings vinsjene, at det så ut som et tåkehav framover. På grunn av at skipets tilstand var slik som beskrevet, pluss en del andre ting, så kalte mannskapet henne for D/S «Plimsoller.»

Read More

Dette var i 1965

Vi var tre stykker som skulle mønstre på stykkgodsbåten Ravnanger som tilhørte rederiet Westfal Larsen i Bergen. Reisen skulle gå til til Montreal i Canada. To av oss skulle først med fly fra Bodø til Bergen, Det var matros Vidar fra Finneid/Fauske, så var det meg som var i fra Bodø, og som skulle ut som reparatør for første gang. Den tredje, som vi skulle treffe i Bergen, skulle være smører. Han het Trygve og kom i fra Voss. Fra Bergen gikk turen til Heathrow/London og deretter Montreal. En lang reise, men helt greit.

Vidar var noen år eldre enn Trygve og meg, men vi kom godt overens alle tre. Begge mine følgesvenner var solide karer. Spesielt Trygve. Det var som å få handen i en skruestikke når vi presenterte oss.

Read More