Norge er unik med den flotte kysten langs hele vestnorge hvor fiske har vært en viktig del av næringen for befolkningen. Når vi tenker fiske så er det nærliggende å tenke Torsk, Makrell og Sild men også hvalen var en relativ kort periode viktig fiske. Vi snakker mye om hvalfangsten i sydhavet hvor vi var en stormakt for å regne.

Men rundt vår langstrakte kyst hadde vi også hvalstasjoner hvor de fanget hval på havet for så å dra den til en landstasjon for foredling til nye produkter som de kunne få ut av hvalen. Det er disse stasjonene vi gjør tilgjengelig for dere via historier og bilder.

Per Angell Hansen og Ivar Otto Myhre var i 2006 – 07 – 09 i Nordland og Finnmark  og kartla mange av disse hvalstasjonene, og disse vil dele sammen med oss.  Ta en kikk på videoen nedenfor før dere klikker dere inn på Hvalstasjonene

Det sitter ett menneske igjen etter skipskatastrofen
i 1904, den 83 år gamle Johanne Nilsen fra Skien

Det kom en melding fraGrimsby i England: Tråleren «Silvia» er ankommet med 27
overlevende fra det danske dampskipet «Norge», som gikk på grunn ved Rockall den 28. juni.
Det var den første rapport om et av havets store skipsdramaer, og den bar bud om at av 775 mennesker var bare 27 reddet. Senere kom det nye meldinger, og til
slutt viser det seg at 146 personer var brakt trygt i land. Dette
skjedde før dagens moderne navigasjonsmidler var tatt i bruk.
Usikkerheten rådde, og rår for så vidt fremdeles når det gjelder
«Norge»s forlis. Man kan bla 60 år tilbake i historien og finne ut
at det var 775 mennesker ombord, eller 765. To livbåter kom velber-
get på sjøen, eller tre, eller fem eller sju.  LES MER HER

Som sjømann, reder og som fornyeren av fangst på store sjøpattedyr kom Svend Foyn til å få betydning for
utviklingen av norsk næringsliv generelt og i Vestfold spesielt. Den gamle Svend Foyn ble betraktet som
en helt i samtiden; “et viljegeni” kalte Jonas Lie ham.

Foyn ble farløs som fireåring, og moren kom til å prege guttens oppvekst. Fromhet, nøysomhet og flid var
dyder i det borgerlige hjem i Nedre Langgate 18 i Tønsberg. Allerede før konfirmasjonen ble unge Svend
sendt til sjøs på familiens skuter. Navigasjonseksamen tok han i Kristiansand 19 år gammel, og fra 1833
var han skipsfører. Som flittig skipper på egen skute transporterte han trelast fra Sverige og Norge til
europeiske havner og kom tilbake med lokalt etterspurte varer. Ute og om vinteren hjemme skaffet han seg  språkkunnskaper, noe som ble ham til stor nytte i de forretningsmiljøene han var i kontakt med.

LES MER HER

Sammenfattet av: Ståle A. Olsen 

Hvalfangsttiden i Finnmark var i sin spede begynnelse i 1864 da Svend Foyn kommer med
verdens første dampdrevne hvalfangstskute «Spes et Fides» til Varangerfjorden for å drive
prøvehvalfangst etter å ha vært med på selfangst i Vestisen i mange år. Utviklingen av
granatharpunen, dampmaskin i hvalskipene og landstasjoner for videreforedling av hval var
de viktigste suksessfaktorene for den moderne hvalfangsten, utviklet i stor grad av Foyn. I 1868 fanget Foyn 30 hval i Varangerfjorden.

Eventyret nådde nye høyder på 1880-tallet, da var det over 20 selskaper som drev hvalfangst
med hele 34 hvalfangstskip i Finnmark. Det var hele 6 hvalfangststasjoner bare på landsiden
ved Bussesundet i Vardø på 1880-tallet, dette var «Tanahorn», «Thekla», «Laurvigs
Hvalfangerselskap», «Christiania Hvalfangerselskap», «Haabet» og «Stokke». De som
benyttet Foyns nyvinninger måtte holde seg borte fra Varangerfjorden hvor Foyn hadde
monopol på hvalfangst.En av de som satset under hvalfangereventyret i Finnmark var Sandefjordrederen Albert Grøn.
LES MER HER

Vår nestor og maritim historiker Bjørn Pedersen har gitt oss en personlig historie i fra en av de mange flotte reisene han og hans hustru har tatt opp gjennom årene.

Sensommeren 2003 var jeg og min kone, samt bror og kone, på en ferietur på
den Canadiske Vestkysten. Og denne turen hadde en reise med den Canadiske
varianten av Hurtigruten lagt inn i reiseplanene. Vi hadde booked billetter for
en tur fra Prince Rupert ned til Port Hardy som passet inn i et program jeg
hadde satt opp. Planen var å kjøre med leiebil fra Vancouver over mot Banff,
deretter nordover til Prince George, så opp til Steward på grensen til «the
panhandle» av Alaska og så til slutt til Prince Rupert for å ta fergen dagen etter.

LES MER HER

Verdens første tankskip barken Lindesnæs fra Tønsberg

Aftenposten kunne i 1862 bringe følgende melding
fra De forente stater: «Pennsylvanias steinkullolje
vil snart være et av vår industris og velstands vesentlige
elementer. Den har ennå neppe vært kjent i tre år. og alle-
rede truer den med nesten å fortrenge selve steinkullproduk-
sjonen. Følgende tallstørrelser vil best vise i hvilken grad
denne forretning er tiltatt. På Philadelphia og Eriebanen
ble i 1859 transportert 325 burrels. å 1860 21794 barrels og
i 1861 134927 barrels. Daglig åpnes nye branner. og pro-
duksjonen gjør forbausende og nesten utrolige framskritt.»
Oljen ble allemanns lys over hele verden. den avløste
stearinlys og animalsk olje til belysning. og det ble bruk
for den overalt. Til de flotteste og mest kunstferdige lam-
per. til lanterner og til de billigste lamper ute blant Østens
millioner ble det brukt olje.

LES MER HER

 

Innen norsk skipsfartshistorie mangler det ikke på havarier og ulykker – dessverre. Men mindre nå enn før, takk og pris. Men to havarier innen tankflåten ga et noe uvanlig resultat. Dette er kollisjonen for STOLT DAGALI utenfor New York 26. november 1964 hvor det ble kuttet i to og akter enden sank. STOLT DAGALI var eiet av John P. Pedersens Rederi, bygget av Burmeister & Wain i København i 1955. Det var på 19,150 tonn dødvekt. 177,6 m. langt og 21,5 m. i bredde. Det hadde som alle tankskip på denne tiden bro midtskips og maskinen akterut. Der var også de fleste mannskapslugarene. Da det ble levert fikk det navnet DAGALI, et navn rederiet brukte for tredje gang. I 1963 ble det befraktet ut til Stolt-Nielsen – eller Stolt Nielsen Parcel Tankers og delvis bygget om for transport av ulike mindre partier kjemikalier, oljer etc. Et slags linjeskip for transport av ulike typer flytende produkter.    LES MER HER

Lokalene er fulle om dagen, slik står det å lese i avisene når det er dårlig vær ute, hvalfangstmuseet og andre museer i Vestfold opplever en flott tilstrømning til deres utstillinger.

Men du trenger ikke å gå ut i det dårlige været for å oppleve unike ting som dyr, bilder og annet. På nettet er det idag og tiden fremover vil du kunne finne mange flotte og spennende bilder og historier i fra portalen VESTFOLDMUSEENE.NO ( www.vestfoldmuseene.no ). Og som de selv skriver:

» Vestfoldmuseene IKS består av en arkivinstitusjon, et kunstmuseum, et historisk senter, Thor Heyerdahl-instituttet og syv kulturhistoriske museer. Våre spesialmuseer og temautstillinger sender deg på en fengende historisk reise gjennom vikingtid, grevskapshistorie, middelalder, hvalfangsthistorie, kunstneren Edvard Munchs liv, ekspedisjoner og moderne industrihistorie, samt ett av landets beste kunstmuseer. Vestfoldmuseene IKS driver også Vestfoldarkivet og Samlingsforvaltningen, med gjenstander, fotografier og arkiver fra hele Vestfold. Hver avdeling tilbyr særegne temaer og opplevelser. «

 

Kjære hvalfangere!

Vi må dessverre avlyse årets hvalfangertreff, som skulle vært holdt søndag 2. august på Hedrum bygdetun. Koronasituasjonen er årsaken.

Vi håper og tror at vi kan få avvikla et nytt hvalfangertreff i 2021. Hvalfangsten er en viktig del av vår lokale historie, og vi gleder oss hvert år over at så mange som deltok i hvalfangsten, møtes på Hedrum bygdetun.

Vi ønsker alle en fin sommer, og på gjensyn neste sommer!

Beste hilsener

For Hedrum historielag

Tor Bjørvik

I 1974 hadde Jotun en artig konkurranse for fiskeflåten hvor de ønsket ramsalte sjøhistorier. Det kom visstnok mange inn og disse ble samlet i et hefte. Dette har vi fått oversendt i fra Jotun ved Elisabeth Elgvin Berg. KLIKK DERE INN PÅ DENNE LINKEN FOR Å LESE HISORIENE:  Jotun

Med tillatelse i fra Sannidal Historielag

Vi kunne partere opptil 12 hvaler på skiftet
En samtale med Reidar Marcussen om hvalfangst i Sørishavet på 1950-tallet.

Som de fleste vet, deltok norske rederier på 1900-tallet i en storstilt fangst av større hval i Sørishavet. En av de få sannidøler som ennå kan fortelle om denne hvalfangsten, er 75 år gamle Reidar Marcussen. Han ble født i Kil i 1935 og gikk på Kil skole under og etter krigen, for de ikke ukjente sannidalslærerne Karen Dobbe og Halvor Gjerde. Fra 1953 til 1959 var Marcussen fem sesonger på hvalfangst i Sørishavet….

LES MER HER

Mange av det norske folk har seilt ute til sjøs og alle har på en eller annet opplevd mye nytt når de seilte ut for første gang, det er disse historiene vi ønsker å ta del i. Forrige gang vi gjorde dette fikk vi inn mange flotte historier, så vi håper at også denne gangen vil vi få inn mye nye historier. Historien kan dere sende inn på mail eller legge inn under innlegget vårt her.

LES HISTORIENE HER

 

Stiftedes i juni 1911 og begyndte fangst på hval 1
sept. samme år i Mossel Bay, Sydøst-Afrika. Har land-
stasjon med kokeri og guanofabrik. Fangstbestyrer er kapt.
O. Simonsen, Sem pr. Tønsberg og fra 1913 fangstbestyrer
Hans H. Pettersen, Tønsberg. Direktionen består av skips-
reder H. L. Bache, skipsreder A. H. Torbjørnsen, grosserer
Hans M. Vik, disponent Harald Henriksen samt i Mossel
Bay: konsul J. C. Goldsbury og grosserer Å. I. Vincent,
der tillike er parlamentsmedlem for Mossel Bay.

Fra først av hadde Mossel Bay 2 fangstbåter, ,»Mos-.
sel» og ,»Viking» fra juni 1912 var en tredje båt,
«Kap». Selskapet har ivår utvidet sin kapital fra 450000
til 600000 kroner, som er fordelt på ihendehaver-aktier
a 100 kroner. Fangsten har vært god.

Selskapets disponent er Joh.s Bruu, født Tønsberg i
1884. Etter å ha tatt middelskoleskoleeksamen og gjen-
nemgått handelsgymnasiet har han været ansatt i skips-
handel-, skibsmegler- og befragtningsforretninger i utlandet
i noe over 5 år. Vendte så i 1911 hjem til farens
forretning (Thv. Bruu» og stiftet ifjor vår The Mossel
Bay Whaling Co. A/S. Ved siden av hvalfangst driver
Johs. Bruu også skipsrederi, likesom han er medinteressent i firmaet Thv. Bruu skilshandel etc.

Lars Iversen
er født på Tjøme den 6/8 1856. 15 år gammel tok han til sjøs og et par år senere tok -han
styrmannseksamen med beste karakter. Han for deretter i 7 år for samme rederi og som den
styrmann med fullriggeren Superior» utførte han en heltedåd. Under en orkanaktig storm
sprang nemlig skipet lekk i Atlanterhavet, og da man oppdaget, hvor lekkasjen var, gikk Iversen i
liner utenbords og fikk den tettet. Han holdt på i 3/4 time og da han var ferdig var det også
omtrent forbi med Iversen, som senere var syk et par år etter denne sjauen.

LES MER HER

Anders Ellefsen

sønn av Andr. Ellefsen, er født i Stokke den 30-6-1875. Etter
konfirmationen begynte han i gullsmedforretning i Tøns-
berg og etter utståt læretid arbeidet han i flere år i sølv-
varefabrikker i Kristiania, Tyskland, Spania og Amerika.
Imidlertid var hvalfangsten på New Foundland begynt,
og da han gjennom brukseier Berg, Stokke, fikk høre om de
gode fangstene som gjordes der, bestemte han seg for å
begynte hvalfangst og reiste i den anledning fra New York
til St. John for å få seg en passende plass til station.

LES MER HER

Skipet er slept ned til Sandefjord etter endt oppdrag som flyktningskip, skipet lå i Oslo under hele prosjektet. Konklusjonen var at dette var et velykket prosjekt.
All foto: Bjørn Markmanrud