Om våren står de på kaia i Sandefjord og Tønsberg og ser hvalflåten komme inn fjorden. Blanke i øynene av glede. Om høsten står de der igjen når flåten går ut. Blanke iøynene av sorg.

Noen er unge og nygifte og tror at denne turen blir den siste. De orker ikke flere ensomme vintre. Noen er gamle og trenet i å stå på kaia, og de vet bedre. De er kommet gjennom mange vintre. I seks av årets måneder har de levet sammen med den mannen de giftet seg med, i de andre seks har de sittet alene hjemme med mannen tusenvis av sjømil borte, talt dager og uker og måneder. Men de har også trodd at hver tur ble den siste. Det er kanskje det som holder liv i dem?   LES MER HER

Besøkende på Sandefjord Sjøfartsmuseum har sikkertlagt merke til et stort portrett som henger ved siden av modellen av «Augusta».
Det er av Christen Hansen, Freberg, som her er fotografert iført sin høye utmerkelse: en gullmedalje fra det franske marinedepartementet til-
delt i 1876 for utført redningsdåd under farefulle omstendigheter. Det kunne vel være interessant å vite litt om
denne fremragende sjømann og vi har plukket frem hva bøker og aviser kan fortelle: LES MER HER

Siste nyhet om vår gamle arbeidsplass MS Sandefjord:

FERRY «RED STAR 1» DISABLED – TOWED TO TUZLA
(Former Norwegian flagged)

According to Vesseltracker.com., the repairs on the «RED STAR 1», which had suffered an engine failure at Piraeus on Dec 1, 2020, could not be carried out by the crew.
The tug «CHRISTOS XXVII» was contracted to tow the ferry to Tuzla for permanent repairs. The towing operation commenced on April 10, 2021 with an ETA as of April 12.

Eier av skipet idag er  Northbay Transportes Maritimos, Funchal / Madeira. (siden 01/03/2007).
Kilde: Vesseltracker.com

Det hadde vært morro å fått igang litt mimring i fra båten, gjerne de som reiste med fergen og vi som hadde den som arbeidsplass. Skriv inn i » kommentarfelte under «. Deres e – post adresse vil ikke bli synlig på innlegget deres.

Ennå finnes det noen av hvalfangstens oldtimere, bare man leter dem opp. Det er ikke så mange igjen nu.

Thoralf Larsen — skjærer og flenser fra de virkelige gamle dager, har vært med fk. «AMBRA», «SVEND FOYN» og
«GUVERNØREN» — klangfulle navn i norsk hvalfangsthistorie. Selv om Thoralf Larsen nu går i sitt 89. år, er han fremde-
les efter forholdene rask og rørlig og følger interessert med fra sitt lille krypinn i Sandar Aldershjem.

LES MER HER

Da krigsutbruddet medførte at de fem tyske hvalfangstekspedisjonene ville bli liggende hjemme, økte
dette chansene for å.få solgt produksjonen av hvalolje for sesongen 1939—40 til gode priser. Kosmos-selskapene besluttet derfor å sende begge sine kokerier til Sydhavs-feltet. I Sydhavssesongen 1939—40 deltok det ialt 28 flytende kokerier og 240 hvalbåter. Produksjonsresultatet var 2.544.000 fat hvalolje.
Kosmos og 9 hvalbåter hadde et produksjonsresultat på 100.600 fat hvalolje og 5.650 fat spermolje. For Kosmos II som også fanget med 9 hvalbåter, var fangstresultatet 120.150 fat hvalolje og 3175 fat spermolje. Tilsammen utbrakte de to ekspedisjonene 229.575 fat eller ca. 38.400 tonn hvalolje.

LES MER HER

 

 

M/S «Ross Isle» som blir den neste tilvekst fil Sandefjords handelsflåte. Skipet overleveres fredag fra byggeverkstedet I Yokohama til selskapene «Rossavet» og «Vestfold». Rederiet vil ved overleveringen være representert ved direktør Gustav Aarestrup som er ordfører I representantskapet for A/S «Rosshavet» og av sivilingenlør Olav Trøym. Gudmor blir Mrs. Nachamkin,
hustru tll en av selskapenes gode utenlandske forbindelser. «Ross Isle» er fotografert utenfor byggeverkstedet I Yokohama.

Kokeriet vakte sensasjon ved å komme helt inn på indre havn. Datoen er 22.4.1936
Tafelbergs telegrafister hørte julekringkastingen meget fint.

Flytende kokeri «Tafelberg» tilhørende Irvin & Johnson, Cape Town, kom igår inn på
Sandefjordsfjorden. Kokeriet vakte stor sensasjon ved å gå inn mellom den veldige
tonnasje helt inn på indre havn hvor den etter en flott manøver fortøyet ved Framnæs Mek, Værksted.

LES MER HER

Tidlig på våren 1899 møttes to unge tilfeldig på Storgata utafor Grand
Hotel. Det var et møte som for den enes vedkommende skulle føre til is-
havstur både i nord og sør som mannskap på vitenskapelige ekspedisjoner.

De to var Carl Christian Hansen og Ole Jonassen. Ole kom ut fra Grand
der han hadde vært i rørleggeroppdrag, og «Kusken» som Ole kaller ham
var ute på byen og kunne fortelle at han hadde fått hyre med «Jason»
igjen. Denne gang nordover med en italiener. «Bli med du også, da gett.»

Dermed var det gjort. Noen dager etter var kontrakten underskrevet.  LES MER HER

Av Erling Melsom Juli 2020.

En kjent fransk skulptør, Frederic Bartholdi (1834-1904) fra Colmar i Alsace produserte
mange kjente statuer. Han var mest kjent for Frihetsgudinnen i New York.
Kan dette ha noe med larvikskuta «Lancing» å gjøre ? Ja, det kan det.
En fransk gruppe intellektuelle møttes i Paris i 1866 for å planlegge et internasjonalt
frihetsmonument. Prosjektet lå på is inntil 1871 da Bartholdi ble sendt til New York med
skruedampskipet «Pereire» for å lansere og realisere planen om et monument.
Da «Pereire» dampet inn mot New York sto Bartholdi på dekket og så innover byen. Han fikk
da et syn av en storslått gudinne med en fakkel som velkomsthilsen til alle som ankom
frihetens land. Bartholdi laget en skisse og slik ble «Statue of Liberty» til. Først i 1884 ble
gudinnen innviet.  LES MER HER

Rotterdam er en av Europas mest trafikerte havner med anløp av 30—40 skip pr. døgn — altså adskillig over 10.000 skip pr. ar.
Det er havnens ypperlige beliggenhet som gjør Rotterdam til den dominerende havneby den er. Varer føres her i land fra alle verdens kanter for å videretransporteres til en rekke av Europas land.
Her lagres store kvanta av varer for eksport for de mange oversjøiske markeder.

Rotterdam har alltid vært kjent for å være en stor oljehavn.
Her har f. eks. de norske hvalfangerselskaper mange ganger leiet
lagerplass for sin produksjon i Antarktis. Idag er Rotterdam en
ennu viktigere oljehavn enn tidligere. Shellgruppen har nemlig i
Pernis oljehavn, noen kilometer utenfor Rotterdam. bygget et av
Europas aller største oljeraffineringsanlegg.  LES MER HER

Mange av det norske folk har seilt ute til sjøs og alle har på en eller annet opplevd mye nytt når de seilte ut for første gang, det er disse historiene vi ønsker å ta del i. Forrige gang vi gjorde dette fikk vi inn mange flotte historier, så vi håper at også denne gangen vil vi få inn mye nye historier. Historien kan dere sende inn på mail eller legge inn under innlegget vårt her.

LES HISTORIENE HER