1948 Kosmos V

I følgende Sandefjords Blad ( Februar 1953 ) har vi funnet en flott artikkel som omtaler de forskjellige avdelingene ombord på Kosmos V.
Vi skal her gjengi historien her hos oss i sin helhet, dessverre er bildene ikke så gode lenger med vi har skrevet over teksten ifra avisen. Første del omhandler Brua og Kaptein Gran.

Med Norges største skip «Kosmos V» fra Rotterdam til Banias i Syria
En kaptein på et moderne skip må være i like dyktig på sitt kontor som han er — sjømann og navigatør. Kaptein Karl Gran på «Kosmos V» er glad i sitt skip og stolt av det

Kaptein Karl Gran på «Kosmos V» er glad
i sitt skip og stolt av det
Oljeraffinerienes tusener — for ikke å si titusener av lys gir
himmelen et flammende skjær i tåkedisen bak oss da «Kosmos V»
sent på aftenen glir ut av dokken fra Pernis oljehavn ved Rotter-
dam og setter kursen utover elven Maas til Hook van Holland.
Elven virker dobbelt mørk og dyster på bakgrunn av oljehav-
nens strålende opplyste anlegg. Tåken har lettet litt så kaptein
Karl Gran og den hollandske los tar chansen på å la skipet gå ut.
Bare få timer i forveien lå tåken så tykk over havnen og Maas at
det ville vært uråd å få kolossen ut av de trange farvann.
Siktbarheten er imidlertid fremdeles ikke god og både kaptein
og los følger spent — for ikke å si anspent med. Radaren går og gir
verdifull støtte. Vi ser skipene som kommer oss imøte lenge før
skipets lanterner skimtes i tåkedisen. Radaren er så god at man til
og med ser lysbøyene i elven.

«Kosmos V» er svær. Den krever god plass og farvannet er som nevnt
trangt. En feilvurdering — en feilmanøver må derfor ikke forekom-
me. Men både kaptein og los er trenede folk som kjenner farvannet
og farene godt. Rolig og behersket kommer kommandoene. Rormann og
styrmann gjentar og parerer ordre — og sikkert og jevnt
glir «Kosmos V» ut elven. Snart passeres lysene fra Hook van Hol-
land — vi ser de festlige opplyste Englandsferger ved kaiene — 08
snart ligger havet foran oss.

Her ved Maaselvens munding er det livlig. Rotterdam er en av Eu-
ropas største og mest trafikerte havner med 40—50 skipsanløp pr.
døgn. Skipene som skal opp elven stanser opp og tar los ombord —
andre, som «Kosmos V» kvitter seg med losen. Lanternene blinker og kommandoord lyder. Så er alt iorden — losen er gått fra borde og
«Kosmos V» setter kursen mot den engelske kanal. En ny lang sjøreise er begynt.

TÄKEN GIR SEG IKKE

Tåken vil ikke slippe taket. Den ligger foran oss og omkring oss —
klinér seg liksom inn på skipet og omgir det med sitt kolde — rent
ut sagt uhyggelige klamme teppe.
Kapteinen holder seg på broen hele natten. Da vi i grålysningen
neste dag igjen entrer broen finner vi ham der fremdeles. Radaren går,
da vi ikke ser mer enn 2—3 sjømil. Fra kommandobroen stirrer kap-
tein og styrmann inn i tåkedisen ser intet — absolutt intet. Men ra-
daren forteller at det er livlig rundt oss. Vi er i et av verdens mest
trafikerte farvann — Den engelske kanal. Ikke mindre enn 20 skip vi-
ser radarskjermen oss og 2—3 av dem har vi rett mot oss — efter alt
å dømme. Avstanden minskes hurtig — faretruende hurtig — og
plutselig ser vi et stort lasteskip på 10—12 000 tonn dukke opp i tåke-
disen rett forut. «Hardt styrbord», kommanderer kaptein Gran samti-
dig som han gir et kort støt i fløy-
ten og «Kosmos V» svinger undav. De to skip glir forbi hverandre og
knapt et minutt senere forsvinner lastebåten igien i tåkehavet. Det er
en slik situasjon som krever en kold, rolig hjerne. Gran har hele tiden si-
tuasjonen i sin hånd. Han svinger ikke undav før han er sikker på
hvilken kurs det annet skip holder.

Først langt på dag klarner det såpass opp at kapteinen synes han
kan forlate broen for å få seg en velfortjent hvil efter mere enn 30
timers uavbrudt arbeide og vakttjeneste.

KAPTEINEN HAR LITT
AV EN JOBB

Å være kaptein på en kjempedamper som «Kosmos V» er litt av
en jobb. En mann som hjemme har ledelsen av en bedrift hvor anleg-
get koster 28 mill. kr. — som beskjeftiger vel 60 personer og hvor
«omsetningen» dreier seg om mange millioner kroner pr. år — han
har en ansvarsfull stilling. Selv om et slikt anlegg er et ledd eller en
«avdeling» innen en større enhet, krever det en leder med høye
kvalifikasjoner.

Kapteinens stilling ombord på et skip har alltid vært krevende.
Ansvaret er stort — ofte må han på meget kort varsel ta avgjørelse av
stor betydning — og han har som regel bare seg selv og sitt eget om-
dømme å stole på.

På en moderne tanker, hvor alle teknikkens siste hjelpemidler er
tatt i bruk, skulle man tro at kapteinens stilling blev mindre byrde-
full enn den var tidligere, Men dette er langt fra tilfelle. Kapteinen
på et moderne skip — og ikke minst på en stor tankbåt — har hendene
fulle og han står ofte overfor problemer og situasjoner som krever
både godt sjømannskap og sikkert omdømme.

Det som i første rekke gjør arbeidet så krevende er den moderne
tids krav til fart og atter fart. Det hele har en tendens til å bli
et stadig jag og press som ofte går på nervene løs.

Ved siden av sine mange gjøremål som navigatør og sjømann —
hvor kapteinen bl. a. i alle vanskelige situasjoner selv overtar
kommandoen — må kapteinen på et skip også være ikke så lite av en
administrator. Han må være en 1ike dyktig mann på sitt kontor som
han er sjømann og navigatør på broen.

 

Dette er noen av de mange refleksjoner og tanker som vår med-
arbeider gjør på en sjøreise fra Rotterdam til Tripolis med «Kosmos V».
Refleksjoner som bygger på, mange døgns opphold ombord og på !
samtaler og iakttagelser til alle døgnets tider.
Kaptein Karl Gran på «Kosmos V» er Sandefjordsgutt tvers
igjennom. Han er født og oppvokset i hvalfangstbyen. Allerede 16 år
gammel dro han tilsjøs — tok styrmanns- og skippereksamen ved sjø-
mannskolen i Sandefjord. Han har gått gradene og gjort sin karriere.
som sjømann med Sandefjordsbåter. Gran har også vært på hvalfangst
som matros på flytende kokerier og forøvrig spesialisert seg
på tankfart. Allerede før krigen var han steget til kaptein og han
tjenestgjorde hele krigen på norske tankbåter ute. I 1949 overtok han
førerstillingen på Anders Jahré & Co.s 27000 tonner «Kosmos V»
hvor han siden har vært.

En dag i Biskaya ber vi om en samtale — et intervju. Som den
ekte sjømann Gran er, vil han nødig ha noen publisitet om sitt
arbeide. Det er for ham dagligdagse ting som han mener neppe interesserer
offentligheten, men vi gir oss ikke så lett.

— I hvilken fart har «Kosmos V» gått i de 4 år De har vært skipets
fører ? — er vårt første spørsmål.
Dette gjelder jo hans kjære skip og

Gran svarer:
— Kosmos V» har vesentlig gått i fart mellom Mina al Ahmadi —
den store oljehavn i Kuwait ved Den persiske Bukt og Nord-Euro-
pa, eller «U.K. Cont.» som er det tekniske uttrykk. Vår hovedsageli-
ge lossehavn har vært Rotterdam. Dessuten har vi i tre sesonger vært
en tur til Antarktis med brenselsolje og utstyr til hvalfangstekspe-
disjonene. Utstyret hentet vi i Sandefjord.

— Hvor hurtig klarer man å laste en 27.000 tonner som «Kosmos V»?

— Havnen i Mina al Ahmadi er meget god og den har stor kapasi-
tet. Vi tar inn 2500 tonn olje i time og båten er derfor lastet i løpet av
10 timer. På grunn av dybdeforholdene i Suez kan vi ikke ta inn mere
enn 23.600 tonn nyttelast, mens vi faktisk har plass til 2500 tonn
mere, eller vel 26.000 tonn. ‘

— Er det særlig vanskeligheter for skip på «Kosmos V»s størrelse
å passere Suezkanalen ? ;

— Ja, «Kosmos V» stikker 36 fot på full last, mens man i Suezkana-
len foreløbig ikke tillater skip på over 34 fot å gå gjennom kanalen
Siste tur fikk vi ved en” spesiel imøtekommenhet overfor rederie’
lov til å gå gjennom kanalen mer 34,5 fot dypgående — og det gikk bra.

— Vil ikke Sueskanalen bli gjort dypere ?

— Jo, der arbeides stadig med oppmudring av kanalen. Fra sommeren 1954
regner man med at skip på opp til 35 fots dypgående skal kunne passere
— og fra 1955 på opp til 36 fot. Da vil alså også «Kosmos V» , eventuelt
kunne gå gjennon Suezkanalen med full last.

— Hva betaler et skip på «Kosmos V»s størrelse i kanalavgift?

— «Kosmos. V» betaler ca. 400.00 kr.-i kanalavgift ved hver rundtur
— altså frem og tilbake gjennon Suezkanalen.

— Hvor lang tid tar en rundtur fra Nord-Europa til Kuweit og til-
bake igjen ?

— Vanligvis tar rundturen 4 døgn — og den distanse som tilba-
kelegges ved en slik tur dreier seg om 13.000 sjømil (vel 23.000 km.)

— Hvor mange ganger har du ført «Kosmos V» på en slik rundtur ?

— 21 ganger. Hertil kommer så turene til fangstfeltet.

— Hvor lang distanse blir dette tilsammen ?

— Utenom Antarktisturen blir det vel 270.000 sjømil.

— Og hvor mange tonn olje har så «Kosmos V» transportert til
Europa på disse turer ?

— Det skull bli nær 500.000 tonn olje tilsammen.

— Spiller skipets dypgående noen rolle for lossingen ?

— Ja, det er bare 3—4 oljehavner i Nord-Europa som kan ta imot
så dyptgående skip. Vi har i alle år seilt for Anglo Saxon og har for det
meste levert lasten i Pernis — Rotterdams store oljehavn hvor Shell-
gruppen har Europas største oljeraffineri.

Kaptein Grans kontor på «Kosmos V» bugner av post efter anlø-
et av Rotterdam, post som kapteien overhodet ikke har fått anled-
ling til å se på da tåken i kanalen var bundet ham til broen.

— Her kan De selv se, sier Gran, det han peker på en veldig bunke
ned brev. Vi lider ikke så lite under skjemaveldet ombord også. Ikke
minst skaffer arbeidet med folkenes skatter adskillig bryderi. Selv
med radiotelegrafisten yder bistand er det kontormessige arbeide,
er det administrative arbeide mer og mer om seg, sier Gran.
Det utgjør nu faktisk den vesentligste del av arbeidet som kaptein — og langt
fra det morsomste.

Vi kan bekrefte at kapteinens gjøremål er mange. Vi så det særlig
under oppholdet i Rotterdam. Her var kåpteinen i travel virksomhet
med konferanser bl. a. med skipets agenter, med skipshandleren, rede-
riets inspektør m. fl. Mange av folkene skulle avmønstre og hadde et
eller annet å snakke med kapteinen om — nye folk skulle påmønstres
også. Det er mange viktige ting som må ordnes i løpet av det meget
korte opphold ved land. Eventuelle mangler i forsyningen kan få stor
betydning for reisen. Feil bør ikke — må ikke forekomme på en vel-
ordnet skute. Det er ikke minst på dette felt — i den administrative
sektor — at den dyktige kaptein skiller seg ut fra den mindre dyk-
tige. Orden og disiplin må det til skal arbeidet gå glatt og greitt und-
av på et skip. Og det er nettopp dette som kjennetegner arbeidet
ombord på «Kosmos V».

En kaptein står i et annet forhold til sin «bedrift» enn en til-
svarende bedriftsleder i land. Han er glad i sitt skip — stolt av
det og søker derfor å holde det i tipp topp stand. Enhver god
prestasjon som skipet gjør — en hurtig reise f. eks. — føler kap-
teinen som en seier for sitt kjære skip. Det er en kontakt mel-
lom skip og kaptein — hvor følelser og stemning spiller en rol-
le som praktisk talt er ukjent i land. Slik skal og bør det være
og slik er det faktisk på de aller fleste norske skip. Det er

kanskje en av hemmelighetene ved at norske båter hører til de
best vedlikeholdte i verden og at de har den høye standard de er
kjent for å ha på alle verdenshav.

«Skipet går videre». «Kosmos V» passérer Portugal og Spanias fjell-
fyldte kyster. En aften skimter vi lysene fra Lisboas havneby — pas-
serer St. Vincent i herlig vær en eftermiddag og fotograferer det
vakre munkekloster som ligger som i en hvit ramme omkring det slanke
fyrtårn. Gibraltar passeres om natten. Atter finner vi kaptein
Gran på broen. Så tar «Kosmos V» fatt på det blå Middelhav — først
langs Afrikas nordkyst. Vi ser kjente byer som Algiere og Bizerte
og minnes tyskernes nederlag på Bizertehalvøen.
Det er lett å merke at vi er i en sterk trafikert rute. Skip kommer
og forsvinner igjen alt i ett — men ved Tunis settes kursen mot Kretas
sydkyst og snart er det tomt for skip på havet.

Kreta dukker opp med høye sneklædte fjell — en eventyrverden
ikke ulik vår egen med topper like høye som Galhøpiggen. Så er det
igjen åpent hav til vi passerer Cypern — også med snekledte fjell.

Nu nærmer vi oss bunden på Middelhavet for alvor. Tidlig en mor-
gen dukker Syrias takkede kyst opp i horisonten. Det er den nordlige
del av Libanons berømte fjellkjede vi ser i kikkerten. Reisen med
«Kosmos V» nærmer seg slutten og nye opplevelser — nye inntrykk venter.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.