Men mange sjøfolk endte for kortere eller lengre tid opp i engelsk fangenskap. Av de omkring 7000 sjøfolk som i tidsrommet 1807 – 14 satt i Prisonen var ca 5000 norske. I januar 1814 var 7 års krig endelig over. Ca 100 000, eller ca 11 %, av den totale befolkningen var døde av sult eller krigshandlinger. Norge hadde gjennomgått den verste krigen som nasjonen, til dags dato, har opplevd. Landet var ikke okkupert, men utsatt for blokade, og vår viktigste næringsvei, sjøfarten lå med «brukket rygg». Tusenvis av sjøfolk hadde gått arbeidsledige, eller hadde sittet i engelsk fangenskap.

LES MER HER

Capitain Holms Rapport

Det blev min tunge Pligt allerunderdanigst at tilmelde D.M., at Fregatten Najaden er ikke mere. Omstændighederne ved dens ulykkelige Tilintetgjørelse ere følgende: Den 6. Juli laae vi med Najaden, Briggerne Laaland, Samsø og Kiel ved Havnen under Sandøen, 2 Mile østen for Arendal, hvor vi vare ankrede den foregaaende Aften, uden at have seet noget Fiendtligt den Dag, og jeg var desaarsag ligeledes overbeviist om, at Fienden ikke kunde vide, hvor vi vare. Om Eftermiddagen, Vinden vestlig M.S. Kuling, observeredes et Linieskib og 3 Brigger, som kom sønden fra, og stod ind under Landet, krydsende med smaa Seil vester efter. – I hvor sikker paa Angreb jeg end ansaae os paa denne Ankerplads paa Grund af en henimod 3/4 Miil lang og meget vanskelig Indseiling, at her er stationeret Kanonfartøier, at man ligger aldeles useet fra Søen af, og endeligen at Borøens Batteri tillige bidrager til at beskytte Indløbet, erkyndigede jeg mig dog hos Lodserne, om de kunde opgive mig en anden Ankerplads, hvor det ikke var muligt for Orlogskibet at indseile; de anbefalede mig eenstemmigen Lyngøer, da Indløbet dertil var meget snævert, men tilføiede tillige, at Vinden var vel sydlig, at der var megen Fare for, at Fregatten ved Indseilingen maatte komme paa Grund.

LES MER HER

Gjenfortalt av Svein Ø. Berge

Ved gjennomgang av gamle gulnete papirer etter min morfar, kaptein Christian Pedersen, Dyrstad. Kom det for dagen en historie som er like spennende som noen røverroman. Det viser seg gang på gang at dramatikken har ligget på lur, der det minst ventes.
Christian Pedersen skrev vist nok ned denne historien en gang i mellomkrigsårene. Han hadde i sin tid hørt den fra sin far, Peder Torkelsen, Dyrstad. Han var født den 21. oktober 1834 på Dyrstad. Denne historien utspant seg formodentlig omkring 1840/45, da det den gang ikke var uvanlig at gutter i tolv tretten års alderen dro til sjøs.
Jeg synes historien er så interessant at flere bør få lese den. Kanskje noen kunne kjenne til den unge gutten det her er fortalt om. Formodentlig kom han fra ett hus som lå i «Smifidja». Her bodde den gang en familie som satt i små kår og hadde mange barn. Denne eiendommen tilhører i dag Gunnar Pedersen, Skjernesund.
Skulle noen av leserne ha kjennskap til denne familien, eller hva som videre hente med «Hans», som historiens hovedperson blir kalt, ville jeg være takknemlig for all mulig informasjon, det kan tas kontakt med meg på telefon 382 68 637.
Men her lar vi Christian Pedersen Dyrstad fortelle, slik han hørte historien av sin far:

LES MER HER