Som det sikkert vil være kjent, var rederiets skip M/S «Jarilla» utsatt for en brann under opphold å Sakside i Japan 17. oktober 1974. Vi bringer her kapteinens brev til rederiet.

Som det fremgår av journalutdraget, var det lysvakten i maskinrommet som oppdaget brannen, man kunne ikke merke røyklukt eller røyk i gangene. Vaktmann fra land hadde ordre om å gå brann-
runde gjennom innredningen hver halve time, men hadde ikke beskjed om å gå på broen som var lukket og avlåst.

Da 1. styrmann Karlsen åpnet døren til bestikken, inntraff en kraftig eksplosjon i styrehuset, hvorved samtlige ventiler på broen ble blåst ut, med etterfølgende mvoldsom brann. På grunn av den
voldsomme heten ble det kraftig utvikling av damp da vannet ble satt på, så brannen ble forholdsvis hurtig bragt under kontroll. Da brannvesenet kom tilstede 10 minutter etter at slokningen var på-
begynt, var brannen allerede stort sett under kontroll, så disse pumpet nok en del unødig vann inn på broen.

2. styrmann Larsen var på broen og tok et værkart kl. 19.00. Han oppholdt seg på broen i 7—8 minutter, og da var alt i orden. Ifølge han selv røkte han ikke eller brukte noen som helst form for ild.
Telegrafisten, som har lugar ved siden av radiohuset, var på sin lugar til kl. 20.00, hvoretter han gikk på land og merket de ikke noe uvanlig. Jeg hadde besøk av lastemortakerne og satt i salongen til ca.
kl. 21.45. Tilstede var også overstyrmann og maskinsjefen, og det var ved dette tilspunkt ikke noe uvanlig å merke. Jeg forlot min lugar like etter og gikk en tur på land, men kom tilbake like etter
at brannvesenet var kommet ombord, og var således ikke ombord da brannen oppstod.

Med god assistanse i fra maskinsjefen og de øvrige mannskaper, ledet overstyrmann Ekeberg (som er fersk fra havariskolen) sloknings-arbeidet på en utmerket måte. Alt utstyr, så som røykdykkerutstyr,
brannslokningsapparat etc. virket tilfredstillende.

Brannen var oppstått i styrehuset, og årsaken var sannsynligvis overledning eller kortslutning i en av hovedkursene på det elektriske anlegget. Det kan være strømføringen til lasteromsviftene el.

Broen var nypusset (meget pen) og teak-panelet, som skottene i styrehuset var kledd med, var pusset ,og lakket 3 strøk. Jeg mener dette kan være en medvirkende årsak til den kraftige eksplosjonen og vold-
somme brannen som oppstod.

Som nevnt i siste nummer av JAHRE NYTT, var vårt rederis
«JARITA» blant de 33 skip som i juli passerte Suezkanalen da den
ble åpnet for trafikk. I alt var det fire norske skip, og «JARITA»
var for øvrig konvoiens største tankbåt. Et pussig trekk var det
jo at «JARITA» var med i siste konvoi da Suez ble stengt i 1967.
Skipet var da i Hilmar Rekstens eie.

JAHRE NYTT har bedt kaptein Rolf Andersen om en kort beret-
ning om «JARITA»s reise gjennom kanalen i sommer, og her
kommer den:   LES MER HER

Han hadde en sekk sukker som han ville bytte bort til fordel forlitt cognac, og jeg spurte om han trengte en tolk.
Jeg sa at jeg behersket fransk, at det var mitt annet morsmål, og han bet på.

«BON JOUR, MADAME»

En kveld dro vi til byen og gikk inn i en liten kjellersjapp. Vi be-stilte café au lait, men for meg ble saken litt vrien idet madam bare
snakket fransk. Jeg sa til feltwebelen at slike delikate saker somdette måtte ordnes med en fin hånd og foreslo at jeg tok en tur
på kjøkkenet alene. Der traff jeg heldigvis en av husets døtre som
snakket litt engelsk, og jeg fikk klarlagt saken for henne.   LES MER HER

Sverre Enge

Det første havari han var med på skjedde i 1925 da han sto ombord i
en norsk fruktbåt som ble overrumplet av en syklon ved Salvador i Vest-
India. Båten ble kastet på land, og mannskapet lå på øya i tre uker før
det bød seg anledning til å komme videre. Da ble båten tauet til
Amerika hvor et verkstedopphold ventet. Fruktbåtens bananer måtte dumpes
efterhvert som de råtnet.  LES MER HER

Betrakter

Klokken halv elleve på formiddagen 7. mars 1943 ble
M/S «Jamaica» torpedert av en tysk ubåt i Atlanteren.
Skipet var da på reise fra Liverpool til New York med 38
manns besetning. Torpedoen rammet på styrbord side, og
skipet brakk i to og sank i løpet av to minutter. 17 mann
overlevde hvorav fire seilte tilbake til England i en gigg
mens 13 satt i livbåt i elleve døgn før de ble plukket opp
av en engelsk fregatt. Blant de 13 var den 16 år gamle
salonggutten Alan Ratcliffe, den 19 år gamle motorman-
nen Arne Fosselie og den 21 år gamle «gunneren» Chler
Larsen. Alan Ratcliffe måtte amputere begge bena fordi
han fikk koldbrann i livbåten. I slutten av august møttes
de tre igjen, 38 år etter det dramatiske forliset og døgnene
i livbåten.      LES MER HER