En kjent og aktet mann i rederiet, maskinsjef Ragnar Hoel Andreassen, har sluttet å seile. Hoel Andreassen kunne ennå ha seilt i noen år, men han valgte å førtidspensjonere seg og la yngre krefter få slippe til. Han har bare positive ting å si om sine år til sjøs, en tid som har gitt ham mange venner, — og minner.  Det kunne havært mange episoder å trekke frem, sier han, og vifter med sin venstre hånd der pekefingeren er litt skjev. Denne fingeren holdt jeg på å miste ombord på min første Jahre-båt, «Jaragua». Den ble kuttet av og hang bare i en tråd. Skipperen, forøvrig min svoger Torleif Kvillum, sydde den på igjen.   LES MER HER

Et tema det sjeldens prates om er sykdom ombord i skip. Noen har faktisk dødt pga. mange forskjellige faktorer som har spilt inn for det enkelte tilfelle. V i skal legge ut 4 enkeltepisoder som viser hvor mye den enkelte har måtte gå igjennom.

  1. LES MER HER
  2. LES MER HER
  3. LES MER HER
  4. LES MER HER

Det står om livet. Det skjer også av og til ombord.
Den syke må i land. Hurtig. Da kommer Papir-
loven, forteller overstyrmann Einar Sverre Pet-
tersen. Og den syke må vente, på lister, telling,
stempling, klarering. Fire tilfelle forteller han om,
han har opplevd flere. Han etterlyser en interna-
sjonal overenskomst hvor nød bryter alle lover,
så menneskeliv går foran byråkratisk sommel.

Riktignok er det en bedrift med langt mer beskjedne dimensjoner enn kollegaen tvers over fjorden, Framnæs mek. Værksted.
Men likevel kan Ranvik rose seg av like lange tradisjoner som Framnæs. Dessuten kan Ranvik presentere seg som et verksted
med uavbrutt beskjeftigelse siden seilskutetiden. Arbeidsstokken er nok skrumpet minn, men foreløpig har i alle fall ikke Ranvik tenkt å legge opp.   LES MER HER