5 helikoptere på i Antarktis kommende sesong

«Norhval» skal ha med et stort Westland 5. 55 av siste type
Salvesens ekspedisjoner får 2 helikoptere hver
med i alt 10 flyvere. Den engelske helikopterflyver Bristow uttaler seg om erfaringene.

Tanken å speide efter hval fra luften, er ikke noe nytt. Men flyet med faste vinger har så mange be-
grensninger at det nesten forbyr seg selv å ta det med på en hvalfangstekspedisjon og forsøke å dri-
ve det fra kokeriet. For det første er start- og landingsmuligheter i høy grad begrenset av værforholdene. Det vil ikke kunne gå ut hvis det ikke er sikker på at også landin-gen er sikret efter de fem til seks
timene en rekognoseringsflyvning vil vare. For det andre vil en ha vanskeligheter med å få flyet om-
bord hvis kokeriet har en hvalbåt eller et transportfartøy ved siden. For det tredje vil drivis i nabolaget
av kokeriet være en hindring.

Likevel er fly blitt forsøkt, og den mistro hvalfangerne efter hvert har fått til dette midlet har nok
delvis gått over til helikopteret, idet denne nye flytypen ikke er blitt tilstrekkelig forstått. Med en
stadig større konkurranse er det nødvendig å søke efter nye midler for å ligge fremme i teten, og noen
selskaper har derfor til tross for tidligere dårlig erfaring med vanlig fly, gått til den utgiften å skaf-
fe seg helikopter. Melsom & Melsoms ekspedisjon «Norhval» har således nu tredje året på rad med
seg et større helikopter. Helikopteret må ha en viss størrelse og motorkraft for å fylle kravene som
stilles der nede. Det må iallfall ha en aksjonsradius på 8 timer, være stort nok til å ta med seg radiokom-
pass, en skikkelig radio for forbindelse med kokeriet og hvalbåtene, og motor kraftig nok til å drive det
frem mot en 30 knops vind uten at den sande farten blir for meget redusert.

I Melsom & Melsoms første helikopter var et Westland Sikorsky S 51 som har en motor på 525 hk. S. 51 er et
godt helikopter, og man har med rette kalt det Dakotaen blant helikopterne. Men det blev konstruert under
verdenskrigen, og selv om det er gjort visse modifikasjoner med det, kan det ikke sies å fylle kravene til
et moderne helikopter. Den gangen det blev kjøpt, var det imidlertid ikke noe bedre å få. Men året efter blev en videre
utvikling, det store S. 55 helikopteret innkjøpt. Dette er iår erstattet med en Westland S. 55 av siste
type, et helikopter som med sin 600 hk. motor er i stand til å løfte omkring en tonn nyttelast og har en
toppfart på 86 knop. Med de ekstra tankene som er installert har dette helikopteret tilstrekkelig rekkevidde, vel 8 timers flyvning.

5 helikoptere i Antarktis

Når hvalfangerflåten går sydover iår, er det fem slike helikoptere med Salvesen i Leith har valgt å sende to helikoptere med hvert av
sine kokerier. Til disse fire helikop-terne har han ti flyvere, og oppnår derfor å kunne holde en døgnet rundt rekognosering i luften.
Ved å skifte med to helikoptere, får mekanikerne tid til å gi helikopterne den nødvendige overhalingen mellom flyvningene, og det
oppstår ingen dødtid.

Helikopterets oppgaver på feltet

Den engelske helikopterflyveren Bristow som først var med Olympic Challenger på feltet med et mindre helikopter, og året efter
ledet Melsoms helikopterekspedisjon med Westland S. 51-helikopteret, sier at en kan summere opp helikopterets oppgave på feltet i
følgende punkter:
1) Leting efter hvalen
2) Is-rekognosering

3) Leting efter skutt og flagget hval

4) Lede hvalbåtene til byttet

5) Overføre sykt eller såret mannskap fra hvalbåt til kokeri

6) Drepe og blåse opp hval fra helikopteret, og

7) Merking av hval for å gi bedre og sikrere data om hvalens vandringer.

De seks av disse punktene er nesten selvsagte. Takket være at en nu har et kraftig helikopter til disposisjon, med lang aksjonsradius
og tilstrekkelig navigasjonsutstyr, kan man dra tilstrekkelig langt ut fra kokeriet til at man får avsøkt store nok havstykker.
Helikopteret. går ut til omkring 150 nautiske mil fra kokeriet, flyr så i rett vinkel like langt til den ene eller andre siden,
og flyr så tilbake til kokeriet efter den linjen som danner hypotenusen i dette rettvinklede triangelet. Takket være at det har
litt høyde over sjøen, har helikopterobservatøren et langt bedre oversyn enn mannen i tønna på en hvalbåt. Dessuten dekker han over
langt større havstrekninger på kort tid.

Kan hvalen drepes fra helikopteret?

Men det sjette av Bristows punkter, er noe som ennu ikke er blitt noen realitet. En annen sak er det at det arbeides for å finne
frem til brukbare metoder. Å få drept hvalen fra helikopteret, er ikke den vanskeligste oppgaven. Dette kan gjøres ved hjelp av
rakettgranater, avfyrt efter samme prinsipp som basookaen fra siste verdenskrig. Men det vanskelige er å få blåst
opp hvalen så den ikke stikker til bunns. De mengder luft som skal til, er det ikke enkelt å få overført via helikopteret.
Kanskje kan en klare det ved å bruke f. eks. beholdere med flytende surstoff som med raketter skytes inn i hvalens innvoldshuler og
eksploderer der. Hvalens kroppsvarme vil da omdanne det flytende surstoffet til gassform igjen og blåse opp hvalen så
den får oppdrift til å flyte.

I de årene helikoptere har vært brukt, er det innhentet en rekke verdifulle erfaringer, forteller mr. Bristow. Det har vist seg at
helikopteret er i høy grad skikket til arbeidet under de krevende forhol-dene i Sydishavet, og er til stor hjelp for hvalfangsten.
Takket være sin vertikale start fra en forholdsvis liten plattform ombord i kokeriet, er det ikke på samme måte som vanlig fly
avhengig av forholdsvis stille sjø for avgang og landing. I relasjon til hva en kan tillate seg av start og landing under sjøgang,
vil det praktisk talt ikke hende at et så stort skip som et kokeri beveger seg så meget at det forbyr bruken av helikopteret.

Under tidligere ekspedisjoner har det vært foretatt start og landing under over 30 knops vind, og med de store helikopterne har dette aldri medført noen wuovervinnelige vanskeligheter. Takket være godel flappingdampere på Westland Sikorskyen, har man heller
aldri hatt noen vanskeligheter med det som kalles «bladesailingeffect». Isdannelse har inntruffet, men aldri slik at det har betydd noen fare. Det ser ut til at de nye metallbladene er så vidt fleksible at de faktisk rister isen av seg. Isdannelse på rutene fjernes lett ved helikopterets avisersystem.

Helikopterets effektivitet

For å gi et lite bilde av helikopterets effektivitet i arbeidet med leting efter hvalen, kan nevnes at et stort helikopter som Westland
Sikorsky 8 55 i løpet av en flyvning med vanlig marsjfart og med rekkevidde 8 timer vil kunne avsøke noe slikt som 13 500 engelske
kvadratmil. Dette er under forutsetning av at siktbarheten er 15 kilometer eller mer. I tilfelle det er en siktbarhet på 5 kilometer
vil en kunne avsøke 4050 engelske kvadratmil. Sammenlignet vil en hvalbåt under de beste omstendigheter ha en synsradius på 10 kilometer
fra tønna, og trenger 30 timer for avsøkning av et område på 4500 engelske kvadratmil. Er sikten redusert til 5 kilometer, vil det av-
søkte areal i løpet av 20 timer være bare 1800 eng. kvadratmil. Det kan vel ikke være tvil om hva er mest effektivt til letingen.
Den beste flyhøyde

Den beste høyden å fly i, avhenger av hvor god sikt det er. Er bakgrunnen forholdsvis mørk og sjøen stille og luften klar, kan en
ligge i opptil 300 meters høyde. Er sikten dårligere, må en gå tilsvarende ned. Har man oppdaget «hvalblåst» er det et lettvint opp-
drag å anslå hva slags hval det gjelder, og hvor stor den er. Fra helikopteret kan en lett følge hvalens kurs og anslå farten.
Ved å fly over den, kan den ses nede i vannet, og observatøren har ingen vanskelig jobb med å avgjøre hva slags hval det er og
hvor stor den er. Helikopteret vil altså også bli en god hjelp til å hindre skyting av undermåls hval.

Kilde: SB 1954

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded. Drop file here

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.