A. C. Olsen Rederi

 

 

 

 

 

1925 D/S Erivan – A C Olsen Rederi
1951 M/T Granvik – Skip A/S Spervik
1958 D/S Saltvik – A/S Sandvik
1961 M/T Husvik – Skipsaktieselskapet Spervik
1962 M/T Kindvik – Skips A/S Spervik
1964 M/S Spervik – Rederi Skipsaksjeselskapet Spervik

 

  1. 1965
    Strømstadfergen intensiverer idag arbeidet på to fronter

    Mere intim kontakt med trafikk-
    knutepunktet Gøteborg
    Arbeidet for like salgsrettigheter fortsetter

    Efter 1 1/2 års drift kan vi I dag slå fast at det privat og kom-
    munalt, med den vesentlige andel fra selskapets side, er inve-
    stert 15—14 millioner kroner i Strømstadfergen, broen over ytre
    Oslofjord som forbinder E—6 I Sverige med E—18 gjennom Vest-
    fold. Skipsaksjeselskapet Spervik bygget skipet I Trondheim og
    med investeringene I terminalanlegget I Sandefjord, kom man
    opp I samlet 7,5 millioner kroner. I tillegg kommer så blant an-
    net kaianleggene til de kommunale myndighetene I Sandefjord
    og Strømstad. Gjennom de store trafikktall fra første halvdel av
    1964 og hele 1965, har «Spervik 1» vist sin berettigelse og i disse
    dager arbeides det energisk på to fronter.

    For det første fortsetter selskapet sine anstrengelser for å
    oppnå de samme salgsrettigheter ombord som på fergene mellom
    Sveriges vestkyst og Danmark. For det andre intensiveres og
    utvikles det samarbeide selskapet har med Gøteborg by, vest
    kystens hovedstad, trafikk-knutepunktet som nettopp har fått
    en rask og effektiv passasjer- og bilbåtforbindelse med England.
    I løpet av sommeren ventes den andre Englandsbåten å komme
    til Gøteborg. Det samme gjelder den nye fergeforbindelsen Gøte-
    borg skal få med Kiel og Tyskland.

    Strømstadfergen vil naturlig nok gjøre det den kan for å bli
    et naturlig ledd i reisen til Norge, ferielandet med sjø og fjell,
    som både engelskmenn og tyske turister efterhvert blir kjent
    med gjennom den rent ut voldsomme propaganda som sprøytes
    ut over de to store markeder.

    Skipsreder Christian Olsen sier i en samtale med Sandefjords Blad at samarbeidet med turistinteressene hele
    Vest-Sverige allerede er det beste, men arbeidet skal utvivikles videre. I disse dager foregår det et intenst arbelde
    både fra svensk og norsk side med henblikk på sommersesongen.

    — Vi på vår side vil at nordmenn langt større utstrekning skal få øynene opp for Sveriges vestkyst med alle dens natur-
    skjønne muligheter. Veiene over hele Bohuslenkysten forbedres, nyanlegg kommer, og de mange små idylliske stedene og de
    større byene, er alle charmerende, gjestfrie og hyggelige å komme til. Ikke minst er Gøteborg med alle sine forlystelses-
    steder, med Liseberg i spissen, en pulserende innfallsport hvortil nordmenn er hjertelig velkomne.

    — Det er ikke til å unngå at man forskrekkes over den holdning myndighetene hittil har tatt til salgsrettighetene
    ombord i Strømstadfergen?

    — Vi har ikke gitt opp vårt arbeide for likestilling — sier skipsreder Olsen, som understreker at til tross for at ruten
    Sandefjord — Strømstad er klassifisert som kort rute, trafikerer den et like utsatt farvann som tilsvarenede ruter i Skagerak.

    Sandefjord — Strømstad er en strekning på 32 sjømil. Til sammenligning kan nevnes at Gøteborg — Skagen er 38 mil
    og Gøteborg — Frederikshavn er 42 sjømil. Kort eller lang overfartstid på disse strekningene er avhengig av skipenes fart.

    Strømstadfergén er I likhet med Kattegat — Skageraklinjene underlagt de strengeste regler i Det Norske Veritas og
    Skipskontrollen for internasjonal rutefart. Alle tariffer og lønninger ombord er som for skip I utenriksfart og rederiet
    må bære alle disse ekstra utgifter uten å høste de tilsvarende fulle fordeler ved slik fart.

    Det er naturlig å spørre hvorfor turister og andre, som har vært vekk fra sitt hjemland, skal stilles dårligere når
    de velger hjemreisen med Strømstad — Sandefjord-linjen, sier skipsreder Olsen, som legger til at passasjerantallet
    økte fra 54.289 I halve 1964 til 73.532 i 1965. Personbilenes antall steg fra 5936 til 7014, lastebilene fra 450 til 2372,
    bussene fra 77 til 158 — og endelig godsmengden fra 5.079 tonn til 32.480 tonn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

code

The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded. Drop file here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.