A/S Framnæs mek. Værksted og den antarktiske hvalfangst hører sammen.

Framnæs – hvalfangstens «Ørnen»s første hvalbåt var også Framnæs’ første.
To pionérbedrifter som gikk hånd i hånd

A/S Framnæs mek. Værksted og den antarktiske hvalfangst hører
sammen. Ja, det er neppe noen overdrivelse å si at verkstedet har vært
utgangspunktet — selve startplassen, for den store finnhvalfangst i
Antarktis og Syd-Atlanteren. A.s «Ørnen» het selskapet som åpnet disse
farvann for moderne norsk hvalfangst. A/S Framnæs mek. Værksted
var det som innredet og bygget de tre båtene som deltok I den historiske
ckspedisjon Chr. Christensen sendte sydover i 1905: «Admiralen»,
«Ørnen» og «Hauken». Helt fra første stund stod hvalfangerselskapet og
verkstedet i den mest intime kontakt. Naturlig nok. Chr. Christensen og
Ole Wegger er sentrale navn å begge disse bedrifters historie. Og denne
nære kontakt danner opptakten til Framnæs mek. Værksteds posisjon
som hvalfangerflåtens verksted par excellence.

 

Direktør Ole Wegger,

hvis verksted spilte en så veseritlig rolle i oppbyggingen av den norske hvalfangstflåte. Han var
styremedlem i A.s «Ørnen» fra 11. desember 1903 til 24. september 1907 og fra 5. desember 1912 til 21. oktober 1930. Fra 3. desember 1923 var han styrets formann.

Den 3. mars 1902 gikk den første hvalbåt bygget ved Framnæs mek.Værksted prøvetur. Det var den 87 fot og 4 tommer lange «Ørnen» på 103 br.t. bygget for A.S «Haabet». Da Johan Bryde og Chr. Christen-
sen skilte lag kort efter, overtok Christensen hvalbåten «Ørnen» og laget et nytt selskap, A.s «Ørnen»
— det første selskap i den moderne hvalfangsts historie som i aksjeinnbydelsen erklærte eventuelt å ville drive fangsten ved hjelp av flytende kokeri. As «Ørnen» leide transportskipet. «Telegraf» til den første sesongen på Svalbard. Det blev ominnredet på Framnæs. SÅ kjøpte selskapet «Gibraltar» på 2.400 tdw. som blev overlatt Framnæs for å omskapes til verdens første moderne flytende kokeri. Da det var ferdig fra verkstedet fikk det navnet «Admiralen».

Med «Admiralen» var det flytende kokeri «ført ut over eksperimentets og inn i realitetens verden».

Det blev utrustet ved Framnæs mek. Værksted, Sandefjord, og dette verksted har senere under be-
driftens utvikling vært det ledende når det har vært tale om å innrede og utstyre disse flytende fabrikker.
Dette verksted, og spesielt dets direktør, Ole Wegger, har derfor i første rekke æren for at det fly-
tende kokeri i løpet av en meget kort årrekke har oppnådd så stor arbeidsevne og fullkommenhet som
tilfellet er.

Konkurransen om hvalen øket fra år til år, fangstmateriellet måtte stadig moderniseres og As «Ørnen»
kom gang på gang til Framnæs for å få ominnredet kokerier og bygget nye, tidsmessige hvalbåter: «Nor», tilhørende søsterselskapet A.S «Nors I 1907, «Ørn» og «Bombay» i 1908,«Falk» i 1911. De flytende kokeriene «Ørn> og «Bombay» var de første kokerier med faste tanker i underrommet. De løse tankene hadde tatt altfor stor plass.

Fra sesongen 1929/30 gikk As «Ørnen» over til full pelagisk drift. I den anledning hadde selskapet
kjøpt tankbåten «San Lorenzo» på 17.500 t. dw., efter den tids forhold et meget stort skip.
Også dette skip blev innredet ved Framnæs mek. Værksted. Ombygningen, som kom på 2.751.605.68 kr, blev fullført sommeren 1929. Samtidig la tre av selskapets hvalbåter om til oljefyring. Sommeren 1930 hadde A.s «Ørnen» seks oljefyrte og to kullfyrte hvalbåter.

Ørnen
Ørnen

I de første 16 år av A/S Framnæs mek. Værksteds historie var Chr. Christensen den største kontrahent.
med hensyn til hvalbåter. I tidsrommet 1898 til 1914 bygget verkstedet følgende hvalbåter for Chri-
stensen: «Ørnen» 103 br. t. (1902),«Hauken» 120 br.t. (1904), «Svip» 126 brt. (1906), «Grib» 140 br.t.
(1907), «Ravn» 133 brt. (1908), «Havørn» 121 brt. (1910). Siden fulgte «Klo» 211 br.t. (1923), «Neb»
225 brt, (1924), «Havørn» 223,5 brit. (1925), «Grib» 221,5 br.t.: (1925), «Hauken» 249 br.t. (1926) og «Gvas2» 249 br.t. (1926). Den siste hvalbåt verkstedet har bygget for A.s «Ørnen» er «Panter» på 541 br.t., ferdig i 1950.

Panter

I tidsrommet 1920/36 utførte
Framnæs mek. Værksted for norske
hvalfangstselskaper reparasjonsar-
beider for 43.904.200.00 og nybygnin-
ger for 3.872.000.00 kroner.

For utenlandske hvalfangstsel-
skaper: Reparasjonsarbeider for
6.989.800.00 kroner og nybygninger
for 2.597.000.00. Tilsammen arbeider
for 57.363.900.00 kroner.

Sandefjord blad 1953

 

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.