«ADMIRALENS» TUR TIL SYD-SHETLAND

En helt anden betydning skulde det få for hvalfangstens
videre utvikling at hr. Chr. Christensen, Kamfjord, den 21de
oktober 1905 sendte det flytende kokeri «Admiralen» ledsaget
av de to hvalbåter «Ørnen» og «Hauken» til de sydlige
fangstfelter.

TRYKK PÅ BILDE FOR STØRRE UTGAVE.

Chr. Christensen hadde i en lang årrekke hatt særlig
interesse for fangstforetagender, spesielt når der gjennom disse var
utsigt til at kunne bryte nye baner for bedriften. Han hadde
alltid vist en avgjort utilbøielighet til at gå den slagne landevei
og hadde satt meget inn på forsøk av forskjellig art. Her er
allerede tidligere tait om hans grunnleggende
fangstekspeditioner til Spitsbergen, hvor ideen med det flytende kokeri for
førstegang fikk en helt tilfredsstillende løsning, og hans virkelystne
ånd hadde også lenge sysselsatt sig med Sydhavets
fangstmuligheter. Nu mente han at øyeblikket var kommet til med hell
at kunne gjøre et forsøk, og hurtig og resolut ble ekspeditionen
besluttet.

«Admiralen» var netopp kommet hjem til Sandefjord fra sin
sommerfangst på Spitsbergen med full last av olje. Nå ble
det losset i en fart, fangstbåtene fikk det nødvendige ettersyn
og oppussning, og så bar det avsted sydover med ordre til at
gå til Syd-Shetlands øygruppe og der søke en havn, hvorfra
fangsten kunne drives. På nedtur og hjemtur skulde man
muligens drive fangst fra Falklandsøyene for at også dette felt
kunde bli undersøkt og prøvet.

Denne absolutt banebrytende fangstekspedition, hvis
betydning for norsk hvalfangst blev av
den mest inngripende art,
bekostedes av aktieselskapet «Ørnen» og
lededes av Hr. Alex. Lange, som
også tidligere hadde ledet samme
selskaps ekspeditioner til
Spitsbergen med flytende kokeri.

 

Færden var noe av en
eventyrferd — fullt verdig den
dristige disponent som hadde utkastet
planen — og den blev gjennomført
med held og dyktighet av
ekspeditionens leder og hans uforfærdede
folk. Hvalbåtene var små og
uanselige, og det var ikke fritt for
at «kloke» folk ristet på hodet
ved tanken på den lange og
våg-somme tur helt ut mot
sydpolegnenes evige isverden.

Efter en heldig overreise anløpende Newcastle, Porto Grande
på St. Vincent og Buenos Aires ankom den lille flåte til Port
Stanley på Falklandsøyene den 13de desember.

Da Falklandsøyene er engelsk besittelse, gjaldt det først at
erhverve seg myndighetenes tillatelse til at drive fangst.
Tidspunktet var imidleitid så ubeleilig som vei mulig. Under
guvernøren på Falkland ligger nemlig også de omliggende øygrupper,
deriblandt Syd-Georgia. Her hadde det nys omtalte argentinske
selskap «Cia Argentina de Pesca» slåt sig ned uten først at
ordne sig med de engelske myndigheter, hvorfor den britiske
regjering hadde sendt et orlogsskip ut til øyen for å ordne
affæren. Guvernøren på Falkland var derfor lite villig til å
innrømme noe ny fangsttillatelse, sålenge denne første sak ikke
var bragt i lovlig orden overfor det argentinske selskap.
Etter en hel del underhandlinger lykkedes det imidlertid
ekspeditionens leder å utvirke tillatelse til å fange hval i de
under guvernementet hørende farvann. Der blev fastsatt en liten
avgift for hver hval som blev drept innenfor territorialgrensen
— ellers skulle fangsten for dette år være fri, og kokeriskipet
kunne søke seg en beskyttet ankerplass ved øyene.

Ekspeditionen begyndte så å drive fangst fra Falkland.

Der var til en begyndelse meget hval, finhval og især seihval,
men ut i januar trakk hvalen mer og mer bort, så man tilslutt
måtte langt på sjøen efter den. Der blev forsøkt både på
østsiden og på vestsiden av øyene, og da resultatene begynte
at bli utilfredsstillende, avgikk ekspeditionen den 24de januar til
Syd-Shetland.

Det var nu full sommer sydover mot den antarktiske is
og således den heldigst mulige tid for å gjøre det første
fangst-forsøk. Den 27de januar kom man frem til øyere og tok havn
i Admiralty Bay på en av øygruppens nordøstligste øyer. Her
viste det seg at være betydelige mengder av hval, finhval og svær
blåhval, men værforholdene var ugunstige med tåke og storm
og farvandet ytterst vanskelig på grund av talrike isfjell.

Det er i det hele lett at skjønne at det måtte komme
usikkerhet over ekspeditionens arbeid under disse forhold. Man erindre
seg det nesten helt ukjente farvann med en kartlegning, som
hva enkelthetene angår ofte var værre enn ingenting. Stadig
truet av is var det heller ikke — helt uten erfaringer som man
var — godt at vite hvorlenge man forsvarligvis kunde bli
liggende med ekspeditionen uten den sværeste risiko.

Det lykkes imidletid og fange en del hval, mest blåhval
og knølhval, og videre fikk man konstatert en hvalbestand som
nok ville være tilstrekkelig til og bringe nye ekspeditioner
sydover. Ut gjennom februar blev stormene mer hyppige og
langvarige, og den indtredende høst tvang derfor allerede den 24de
februar ekspeditionen til at forlate Syd-Shetland.

Kursen blev atter satt for Falkland, hvor man ankom den
28de. Det ble nå drevet fangst videre i farvandet omkring
denne øygruppa, inntil man den 11 april måtte slutte opp på
grunn av kullmangel. Hjemturen ble lagt om Buenos Aires, og
den 1ste juni lå «Admiralen» atter på Sandefjords havn.

Fangstutbyttet var i det hele:
24 blåhval, 36 finhval, 23 knølhval, 97 seihval og 3
spermacethval — ialt 183 hval. Herav var der kokt ut 4 200 fat olje.
Av barder hjemførtes ca. 12 ton.

Ekspeditionen hadde høstet rike erfaringer. Fangstfeltet
var rikt nok. Det gjaldt bare å legge bedriften riktig an og
utnytte alle chancer. Hvistnok var driften dyr og forbundet med
store vanskeligheter og risiko. De kolossale avstandene gjorde
reiserne til og fra fangstfeltet uforholdsmessig kostbare, og
kompletteringen av kull krever anselige beløp. På Falkland hadde
man f. eks. måttet betale 63 sh. pr. ton for kullene — en for
den tid uhyre pris — og enda være glad til at kullene idetheletatt
var å få. Man blev derfor allerede etter denne første reise klar
over at det hele måtte kunne gjøres lønnsomt, — det gjaldt bare
at kunne få produktionen opp. De to hvalbåtene ble derfor også
etterlatt i Port Stanley, hvor de kunde få det nødvendige
ettersyn og gjøres klar til neste år.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.