Et skip ligger for anker i indre havn. Det venter på plass ved kaien hvor det skal laste. Skipet er stort til denne havnen å være, sikkert rundt 15000 tonn dwt. og er det vi kaller for en «baklader.» Overbygget er akterut, og alle lasterommene eller tankene ligger etter hverandre fra baugen og akterover.

Read More

Ferien var over. Jeg ventet på telefonen fra rederiet om når og hvor påmønstringen skulle finne sted. Skrekk og gru. Det ble Lagos i Nigeria.

Jeg reiste alene. Det var helt normalt. Vi var jo bare fire nordmenn om bord, så av og påmønstring ble som regel forskjøvet individuelt.

Først skulle jeg til Stockholm for overnatting på hotell, og deretter neste morgen å møte på den Nigerianske ambassaden for å få visum.

Read More

Han hadde bodd noen år i Paris tidligere, så det var kanskje derfor han ble slik.

En meget pertentlig og pent kledd herremann kom trippende bortover korridoren på Haugesund Maskinistskole. Litt liten av vekst var han, og ganske overvektig. Han brukte alltid sløyfe og ikke slips, samt gullklokke og mange ringer på fingrene.

Read More

På en av T-båtene til Christian Haalands rederi i Haugesund, var det engang en maskinsjef som gikk for å være veldig mye personlig kristen. Det stedet han kom i fra i Rogaland var kjent for å være en skikkelig bedehus bygd.

Han leste i bibelen så ofte han kunne og nynnet på salmer. Mannskapet mente jo ikke at det var noe galt i å være personlig kristen, men det passet liksom ikke helt inn i miljøet på båten. Men chiefen var en grei kar så det gikk bra allikevel.

Read More

“Please help us! Please captain! Do you have some gasoline! We also need food and water!”

Den lille båten med påhengsmotor, som knapt kunne kalles en livbåt, fløt tungt I sjøen. Flere steder var den fliset opp av det vi senere fikk vite var kuler fra maskingevær. Den var overfylt av mennesker. De var tolv stykker. Av dem en kvinne og en liten baby.  Kvinnen holdt babyen opp på strake armer så vi skulle se. Den skrek hjerteskjærende.  Et par av mennene øste hele tiden båten for vann.

MS Breim

Vi sto ved rekka på hoveddekket og så ned på dem.  De var et sørgelig syn. En av mennene hadde en blodig fille tullet rundt overarmen og hadde tydeligvis store smerter. En annen av dem lå helt stille i bunnen av båten, likblek i ansiktet. Vi trodde først at han var død.  Skipperen kom løpende ned fra broen til hoveddekket for å kunne se og høre de i den lille båten bedre.

Folkene ropte til oss at de var fri for bensin, mat og vann.  Mat og vann kunne de ha fått, men bensin hadde vi ikke. Store båter blir drevet av diesel og tungoljer. De ropte også til oss at de hadde vært på havet i tre dager, og at flere båter hadde passert, men ikke sett dem. I hvert fall hadde ingen stoppet.                      

Read More