En fortelling fra virkeligheten av Arne Ragnar Svendsen

Denne historien har en del tekniske detaljer som kanskje ikke alle har noen interesse av, men stå på, den forteller litt om hvor lite man vet, om hva som kommer til å skje de nærmeste timene. I alle fall slik det kan være om bord på et skip.

M/S Janita som var eid av Anders Jahre rederi i Sandefjord, la til kai i Baltimore tidlig om morgenen en gang i året 1968. Skipet kom fra Tyskland, og var lastet med folkevogner som skulle losses i denne havnen. Lossingen foregikk med kraner fra land, og ville ta minst et par døgn. Skipet hadde jo egne lastebommer, men en bestemmelse fra den amerikanske Stevedore (havnearbeider) Union, tillot ikke å bruke disse i denne havnen. De hadde så mange rare regler som man aldri kom utenom.

Read More

 

Noen av kapteinene på de gamle hurtigruteskipene var svært markante personligheter. Tiden var slik den gang at de hadde stor makt om bord, og i noen tilfeller også på rederikontorene. Dette resulterte ofte i at de hadde høye tanker om seg selv, og følte seg nesten som Gud – i alle fall som hans nestkommanderende. De kunne herse med alle rundt seg omtrent som de ville.

 

Read More

 

En fortelling av Arne Svendsen

Vi var ferdig fortøyd i tankhavnen tidlig på ettermiddagen. Innklareringen av skipet gikk greit. Ingen hadde blitt nektet landlov, og det var mange lengselsfulle blikk over mot den karakteristiske silhuetten av Manhattan på den andre siden av riveren.

Stemningen var blitt lystig og forventningsfull fordi mange skulle ta seg en tur på land om kvelden. Ingen hadde vært over gangveien siden vi gikk fra Rotterdam for to måneder siden. Da hadde vi i mellomtiden vært i den Persiske Gulf og lastet.

Dekksgutten og jeg skulle være med de store guttene på land. Etter å ha vært om bord i dette første skipet mitt i ni måneder, følte jeg meg ganske erfaren, og hadde i mellomtiden blitt mønstret om fra hjelpegutt til maskingutt. Man steg jo i gradene.

Starten for meg om bord hadde vært vanskelig, men det gikk bedre nå, og jeg hadde fått tilnavnet «Bodø» etter hjembyen. Dekksgutten ble kalt for «Tønsberg» av samme årsak.

Read More

Noen av guttene satt på en lugar akterut og pratet. De skulle på land senere. Det var søndag
og de hadde fri. Båten lå ved kai i den engelske byen Sheernes som ligger i utløpet av elven
Thames.
Det banket på lugardøren og inn kom en motormann som hadde mønstret på for et par
dager siden. Han hadde begge hendene på ryggen og spurte «får jeg komme inn en liten
tur?» Så holdt han hendene fram med en flaske vodka i hver. Dette kunne snart bli en livlig
kveld. Motormannen var en munnrapp østlending som hadde morsomme replikker, og ble
godtatt med det samme av guttene.

Read More

Ny flott historie i fra Arne Ragnar Svendsen

I dag er det strenge lover i arbeidslivet angående helse, miljø og sikkerhet, med forskjellige former for kontroller fra myndighetenes side.

Da jeg begynte til sjøs i 1961 var kontrollen av dette som blir kalt for HMS (Helse, miljø og sikkerhet.) helt fraværende. I alle fall visste ikke vi som var underordnede mannskap på skipene noe om dette. Det var opp til hver enkelt kaptein og arbeidsleder om bord, å ivareta sikkerheten – hver på sin måte. Og da ble det som regel ikke rare greiene. Men selv om vi ikke var så veldig bevist på dette, så var det sjelden at det skjedde noen uhell. Vi fulgte «stylen» som var basert på århundrers erfaringer på havet.

Nå har jeg aldri sett noen statistikk over skadeomfanget på personell på skip – før og etter – at loven om HMS ble gjennomført, men det er vel ikke usannsynlig at sikkerheten på skip, og selvfølgelig alle arbeidsplasser har økt kraftig siden den gang.

 

Read More