Med tillatelse av AVTRYKK.NO

Den 28. august 1841 måtte det danske hvalfangstskipet «Concordia» ledet av kaptein Thomas Sødring søke ly i Arendal. Skipet var på vei til Stillehavet for å fange hval, men på grunn av dårlig vær i Skagerak ble skipet nødt til å søke nødhavn for å rette opp riggen. De hadde nylig kommet hjem til København med full last etter et to års langt tokt, som hadde brakt de verden rundt. «Concordia»-ekspedisjonen var danskenes første hvalfangstekspedisjon til sydligere strøk og toktet hadde gitt mersmak for eierne. Hvalfangst gav nemlig god fortjeneste i form av hvalolje som ble brukt til belysning og smørolje. Mest lukrativt var spermoljen fra spermasetthvalen. Også hvalbardene var av interesse. Disse ble brukt til produkter som korsetter, paraplyer og ridepisker. Sødering ble kun tre måneder i Danmark før han og «Concordia» ble sendt ut på nytt tokt. Den andre «Concordia»-ekspedisjonen skulle imidlertid bli startskuddet for norsk hvalfangst i Stillehavet. I løpet av de fire dagene «Concordia» lå til kai i Arendal, ble kaptein Sødring kjent med Christian Stephansen. Byens største skipsreder.

LES MER HER

Fullrigger  Forth:
1813 tonn, bygd av stål I Glasgow i 1894, ble innkjøpt til Norge i 1910 av Thor Mikkelsen, Sandefjord. I 1912 ble skuten solgt til Lars Christensen, Sandefjord. På reise fra Liverpool til Port Arthur måtte riggen kappes under
en orkan og skuten ble forlatt av mannskapet 27. september 1915.
Fører var: fra 1910 J.M. Mikkelsen.

Denne uken viser vi et flott skip eiet av både Jotun malingsfabrikk og Thor Dahls rederi. Navnet på skipet kan liksom assosieres til både THOR Dahls rederi og ODD Gleditsch (Jotun).

Type:Motorskip, bulk
Flagg:NOR
Havn:Sandefjord
Byggeår:1962/3
Bnr:253
Bygger:Uddevallavarvet A/B, Uddevalla, Sverige
Eier:Sameiet Thorsodd (A/S Thor Dahl) og Jotun Fabrikker(1/3), Sandefjord
Tonnasje:19.630 tdw, 12.038 brt, 7.127 nrt
Lastehåndterings:7 lasterom m/7 luker betjent av 14 vinsjer og bommer.
Fremdrift:1 x dieselmotor type Uddevalla-Gøtaverken, 2-takt/enkeltv., 8-sylindret, syl.dim.: 760×1.500mm, 7.500 BHK v/112 o.min.. Bygget på lisens ved Uddevallavarvet A/B, Uddevalla

Vi har en masse flotte dokumenter i fra skipet SYSLA som dessverre ble bombet i 1944 av en Ubåt.
LES DOKUMENTENE HER:

1.   New Doc 2019-01-30 12.07.57
2.   New Doc 2019-01-31 14.09.47
3.   New Doc 2019-01-31 14.14.57

Vi har lagt ut en del gamle Maskintidene på vår Download side
Klikk dere inn på siden å les eller download noen av disse.

Takker Anders B AAby for jobben med å scanne disse for oss.

Selskutetiden sier vi — og tenker kanskje på «Christian Radich», vår elegante fullrigger, byens stolthet, kanskje det vakreste skip som er bygd på Framnæs. Eller vi tenker på 1800-tallets store seilskuteflåte, skonnerter som står inn fjorden etter sommerens turer til Østersjøen, eller de store seilskip på langfart, kanskje rundt Kap Det gode Håp til Melbourne i Australia, eller rundt Kap Horn til Vancouver i Canada. Å, som bestefar kunne fortelle!

LES MER OM SKUTA HER

Dette er vel kanskje lite kjent. Da fikk den kjente pioner fra hvalfangsten på den sydlige halvkule, hvalfangstbestyrer og reder Amandus Andresen, bygd en bark på 500 tonn på Kamfjord. Denne skuten hadde også hjelpemotor. Andresen var mannen som bygde <Hauanslottet. Han var forøvrig chilensk statsborger og døde i 1940 der nede. Skuta het » Magellanes «, oppkalt etter stredet.
Hvem sto for denne byggingen? Kanskje var det brødrene Thorvaldsen som i tiden 1910 – 1922 drev båtbyggeri på nabotomten her. De var fra den kjente båtbyggerfamilien i Ormestadvika. Foto: Larship arkiver. LES MER HER

Med tillatelse av Per Angel Hansen

Ormestad var i siste halvdel av 1800 tallet
et lite tettsteds på Vesterøya ved Sandefjord.
Ved folketellingen i 1865 var det
ti familier i tillegg til bønder og fiskere
som bodde i området rundt Ormestadvika.
Familiene hadde bygget seg hus og
familiefedrene var ofte sjøfolk, som seilte
på seilskutene. En skal heller ikke glemme
at det fra Ormestadvika var kort vei
til skipsvervene på Rød og Kamfjord.
Dette var verver, som hadde mye arbeid å
tilby, da bestillingen av nye skip var stor.
En viktig attåtnæring for beboerne i Ormestadvika,
var fiske, da sjøen bokstavelig
talt lå utenfor stuedøren, og det var
kort vei til brygge og båt.
Ungdommen dro ofte ut som førstereisgutter
etter at de var konfirmert. De ble
ofte hyret av skippere, som bodde i området
og som kjente både guttene og deres
familier. Gode referanser var godt å ha i
den tid, som i vår tid.
Ormestadvika er en god og lun havn,
hvor Rambergåsen skjermer for sydvesten,
og er derfor et godt sted å bo.

LES MER HER

Rederen som satset på «gullfart”
I 1850 oppsto det den rene gullfeberen i
Norge. Mange eventyrere solgte alt de eide for
å søke lykken i «gullandet” Amerika. De før-
ste som ble grepet av gullfeberen var sjømenn
som kom til California. Mange rømte fra sku-
tene I håp om å støte på en eller annen
blinkende liten klump. En svensk avis skrev i Rea
1853 at det lå nesten 1.000 skip i Hobson Bay,
til dels forlatt av sine mannskaper. En god del
lykkejegere strømmet også fra Norge. Flere
redere startet regulær passasjertrafikk med
emigranter til Amerika. I første rekke var det
folk fra kystbyene som reiste ut før å bli gull-
gravere. Etter hvert spredte interessen seg og-
så til innlandsbygdene på Østlandet. Skipsreder
Chr. Stephansen i Arendal averterte i Hedemarkens Amtstidende på Kongs-
vinger, *Saafremt et tilstrækkeligt Antal Passagerer melde sig, agter Herr Chr.
Stephansen at lade med et av sine kobberhudede Skibe afgaa fra Arendal
direkte til New Orleans”. Skipet ville ventelig avseile i august måned.
Kilde: Arendals sjømannsforening

Vi begynner en ny serie fremover med å presentere forskjellige skip tilhørende Sandefjord, Sandefjord er jo som kjent som en maritim by med rike tradisjoner innen bygging av skip, redere og ikke minst de som leverer varer og tjenester til den maritime næring. Vi kommer også til å vise mange av de skutene og de stolte eierne bak disse. Har dere noe å tilføre eller historie om skipene så legg det ut under på kommentarfeltet, har du vært om bord så legg det ut hos oss. Først ut i vår serie er:

1965 Jacara, tilhørende Kosmos ( Anders Jahres rederi ). Skipet var bygget i Tønsberg og Kaldnes mekaniske verksted. Hovedmotoren var av typen Gøtaverken og skipet var bygget for å frakte biler.