Lokalhistorie Sandefjord ( før 1900 tallet )

Nils fortalte at ved høyvannet om høsten kunde småguttene ro både med prammer
og Sjekter fra Grønli (Kleggelien het det dengang) forbi Breili og Hegna til Mefjor-
den. Og i byen kunde vannet i Hjertnesbekken, som den gang kaltes Søebergselven
(efter eieren av Hjertnes’ Hovedgård) gå helt opp til Hotel «Kong Carl». I min tid
kaltes den «Ruklebekken», så kjært barn har som bekjent mange navn. Ved vanlig
vannstand rodde fiskerne helt opp til Torvet og solgte fisken sin der. Fisken særlig
makrellen ble tatt i garn ved Huvik og ble solgt for 2 skilling (7 øre) stykket.

Husene i Strandveien (nederst i Thaulowsgt.) fikk jo alltid flomvannet innover sig.
Selv i min tid kunde vi gutter stake oss frem på flåter i denne gaten ved høyvanne.
Og ett år var det så ille at vannet stod er godt stykke over gulvet i første etasje, så
foreldrene måtte sette barna opp på kommuden om natten da det var på det høves-
te. En revy på et Losjemarked hadde en morsom vise om dette. men fullt så mor-
somt var det nok ikke for beboerne dernede. Tenk bare på opprenskningen og
rengjøringen hver gang. Det var ikke så sjelden dette hendte. selv om vannet ikke stod
like høyt hver gang.

Men mange sjøfolk endte for kortere eller lengre tid opp i engelsk fangenskap. Av de omkring 7000 sjøfolk som i tidsrommet 1807 – 14 satt i Prisonen var ca 5000 norske. I januar 1814 var 7 års krig endelig over. Ca 100 000, eller ca 11 %, av den totale befolkningen var døde av sult eller krigshandlinger. Norge hadde gjennomgått den verste krigen som nasjonen, til dags dato, har opplevd. Landet var ikke okkupert, men utsatt for blokade, og vår viktigste næringsvei, sjøfarten lå med “brukket rygg”. Tusenvis av sjøfolk hadde gått arbeidsledige, eller hadde sittet i engelsk fangenskap.

LES MER HER

Theodor Nilsen, Brevik, f. 1875.

Jeg gikk ut om høsten 1889 med en av isskutene fra Brevik som
het «Athenian». Det var å stå opp med stuerten om morgenen.
Ruffen skulle reingjøres til de andre tørna ut, og så skulle jeg fyre
i kaminen. Vi hadde ruffen under le nede forut. Der var det kaldt

LES MER HER

Kommentar av Kristoffer F Wegger.

Capitain Holms Rapport

Det blev min tunge Pligt allerunderdanigst at tilmelde D.M., at Fregatten Najaden er ikke mere. Omstændighederne ved dens ulykkelige Tilintetgjørelse ere følgende: Den 6. Juli laae vi med Najaden, Briggerne Laaland, Samsø og Kiel ved Havnen under Sandøen, 2 Mile østen for Arendal, hvor vi vare ankrede den foregaaende Aften, uden at have seet noget Fiendtligt den Dag, og jeg var desaarsag ligeledes overbeviist om, at Fienden ikke kunde vide, hvor vi vare. Om Eftermiddagen, Vinden vestlig M.S. Kuling, observeredes et Linieskib og 3 Brigger, som kom sønden fra, og stod ind under Landet, krydsende med smaa Seil vester efter. – I hvor sikker paa Angreb jeg end ansaae os paa denne Ankerplads paa Grund af en henimod 3/4 Miil lang og meget vanskelig Indseiling, at her er stationeret Kanonfartøier, at man ligger aldeles useet fra Søen af, og endeligen at Borøens Batteri tillige bidrager til at beskytte Indløbet, erkyndigede jeg mig dog hos Lodserne, om de kunde opgive mig en anden Ankerplads, hvor det ikke var muligt for Orlogskibet at indseile; de anbefalede mig eenstemmigen Lyngøer, da Indløbet dertil var meget snævert, men tilføiede tillige, at Vinden var vel sydlig, at der var megen Fare for, at Fregatten ved Indseilingen maatte komme paa Grund.

LES MER HER