Av capt. Christian Pedersen Dyrstad.
Gjengitt av hans barnebarn Svein Ø. Berge

Vi hadde gjort 2 – 3 turer på Østersjøen med bark » Resource » av Mandal i 1892, og lå
nu senhøstes i Grimsby ferdig for oppdrag. Det hadde vært noen fine tørrværsdager,
og de hadde vi benyttet til å male skuten utenbords. Det var iser disse hvite og sorte
kanonporter som skulle fiffes opp, og gamle » Resource » så riktig respektabel ut som
den nu hun lå i dokken i Grimsby. Ballasten som vi fikk var denne fine kvikksand som
lekterfolkene tok ute i roveret (baren) på lavvann; og for folk som kjente til denne
slags sand, ble det alltid nøye passet på at den ikke ble lagt på en utett garnering.
» Resource » som var en eikebygget skute, var da kommet langt opp i årene og
temmelig drikkfeldig.  LES MER HER

Mens gjestgiveren i Skjernesund smatt unna.

Av Svein Ø. Berge.

Men mange sjøfolk endte for kortere eller lengre tid op i engelsk fangenskap. Av de
omkring 7000 sjøfolk som i tidsrommet 1807 – 14 satt i Prisonen var ca 5000 norske.
I januar 1814 var 7 års krig endelig over. Ca 100 000, eller ca 11 %, av den totale
befolkningen var døde av sult eller krigshandlinger. Norge hadde gjennomgått den
verste krigen som nasjonen, til dags dato, har opplevd. Landet var ikke okkupert,
men utsatt for blokade, og vår viktigste næringsvei, sjøfarten lå med » brukket rygg «.
Tusenvis av sjøfolk hadde gått arbeidsledige, eller hadde sittet i engelsk fangenskap.
Vi har fra flere kanter av landet hørt og lest om hendelser fra Napoleonskrigene 1807
– 14, men det meste er gått i glemmeboken for lenge, lenge siden. Eller de eksister
bare som vage sagn.     LES MER HER

I oktober 1996 er det 300 år sidan tsar Peter den store grunnla den russiske flåten.
Historikarane ser på bygginga av den russiske marinen som føresetnaden for at
Russland heva seg opp til ei varig stormakt på europeisk nivå. Tsaren skapte til og
med eit symbol på dette storverket sitt ved at han og sette i gang bygginga av byen
St. Petersburg – som skulle vera Russlands vindauga mot vest Det er ei av de store
bragdene i historia at Russland på vel 15 år frå nesten ingenting greidde å skapa seg
en krigsflåte med internasjonal slagkraft. Til mer oppsiktsvekkjande blir det, då
Russland var ei landmakt der den overvegande delen av befolkninga knapt nok såg
havet nokon gong. Frå vår eiga norske historie veit vi at det tek generasjonar og
utvikla ein sjømannstand som har sjømannskunsten «i blodet», endå nordmenn flest
har hatt havet i synsranda.  LES MER HER

Gjenfortalt av Svein Ø. Berge

Ved gjennomgang av gamle gulnete papirer etter min morfar, kaptein Christian Pedersen, Dyrstad. Kom det for dagen en historie som er like spennende som noen røverroman. Det viser seg gang på gang at dramatikken har ligget på lur, der det minst ventes.
Christian Pedersen skrev vist nok ned denne historien en gang i mellomkrigsårene. Han hadde i sin tid hørt den fra sin far, Peder Torkelsen, Dyrstad. Han var født den 21. oktober 1834 på Dyrstad. Denne historien utspant seg formodentlig omkring 1840/45, da det den gang ikke var uvanlig at gutter i tolv tretten års alderen dro til sjøs.
Jeg synes historien er så interessant at flere bør få lese den. Kanskje noen kunne kjenne til den unge gutten det her er fortalt om. Formodentlig kom han fra ett hus som lå i «Smifidja». Her bodde den gang en familie som satt i små kår og hadde mange barn. Denne eiendommen tilhører i dag Gunnar Pedersen, Skjernesund.
Skulle noen av leserne ha kjennskap til denne familien, eller hva som videre hente med «Hans», som historiens hovedperson blir kalt, ville jeg være takknemlig for all mulig informasjon, det kan tas kontakt med meg på telefon 382 68 637.
Men her lar vi Christian Pedersen Dyrstad fortelle, slik han hørte historien av sin far:

LES MER HER