Blomvåg, Blomøy

Sommeren 1912 ble det på Norges vestkyst gjort et forsøk
med hvalfangst, idet «Stokke hvalfangerselskap», disponent Georg
Ellefsen, Stokke, lot bygge en liten hvalstasjon i Blomvåg, Herlø
Der anvendtes kun 1 hvalbåt, en eldre forholdsvis svak båt.
Stasjonen ble forsynt med guanofabrikk, så hvalen kunde bli
helt tilfredsstillende opparbeidet. Fangsten ga et forholdsvis godt
resultat, idet der ved stasjonen ble utkokt 1030 fat olje. De
fangede hval var finhval og seihval, og fangsten foregikk tildels
i betragtelig avstand fra land over mot det felt som avsøktes
av hvalfangerne fra Shetland.

Men tiltrods herfor hevet det seg allerede straks røster for
at det skulle gjøres fangstforbud gjeldende også for denne
del av Norges kyst. En rekke herredsstyrer uttalte seg for fred-
ning, likesom de lokale autoriteter lot til at være av samme opp-
fatning. Selskapet var dog forholdsvis meget velset i det herred
hvor stasjonen lå, og befolkningen i stasjonens nærhet ville
gjerne beholde den. Det så også ut som om bedriften skulle
være fullt levedyktig, så det hadde vært av betydning, ikke
minst for norske hvalfangeres arbeide på andre fangstfelter,
om den kunde være blitt opprettholdt.

I 1913 fortsatte fangsten med den samme lille fangstbåten
som året i forveien, og resultatet av denne sesongs arbeide må
sies at være fullt tilfredsstillende. Det ble fanget 32 finhval
og 13 seihval, i alt 45 hval, hvorav det ble fremstillet 1619 fat
olje og 1 700 sekker guano. Fangsten på nordfeltene hadde ikke
på lenge hatt lignende resultater å oppvise. Hvalen stod forsom-
meren og utover til begyndelsen av august måned ca. 12—13
mil fra land, mens den senere utover sesongen sto askillig
nærmere.
Stortinget vedtok imidlertid det året hvallovens fornyelse. Den
i 1903 vedtagne bestemmelse om 10 års totalfredning var nemlig
nu utløpet, og efter en ny oppblussen av den gamle hvalstrid
blev så totalfredningen av hval ved våre nordlige kyster for-
lenget.

Da Søndre Bergenhus amt nå var det eneste område hvor
hvalfangst på norsk kyst ble drevet, ble fredningsbestemmel-
sene også gjort gjeldende for dette strøk. Selskapet innstillet
nå en kort tid sin fangst, men fikk på forestilling tillatelse til
at fortsette til utgangen av oktober 1913.

Dermed var fangsten på Norges vestkyst slutt, og den ble
ikke gjenopptatt før forholdene under krigen gjorde det til en
bydende nødvendighet av hensyn til våre fettforsyninger, — og
da med selve den norske stat som driftsherre.

 

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded. Drop file here

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.