Brann i maskinrommet på Thorshøvdi sent på kvelden den 4. juli.

THOR GLIMT 1977

Som de fleste kjenner til, brøt det ut brann i maskinrommet på THORSHØVDI sent på kvelden den 4. juli. Brannen utviklet seg meget raskt og spredte seg også til deler av innredningen. Ved hjelp av skipets slokkeutstyr og iherdig innsats fra besetningen, ble brannen slokket i løpet av natten og det påfølgende døgn.

Maskinrom og innredning ble avstengt, og enhver mulighet for et normalt liv på en båt var dermed utelukket.

Ja, hva skulle man nå gjøre?

Man står der litt tafatt. Ingen strøm, ikke vann, ikke ekstra klær, ingen kokk som lager mat, ingen WC som fungerer, ingen seng.

Ja, alt er liksom gått I stå. Ingen tenkte vel noe særlig på dette i begynnelsen, alle var for opptatte med selve brannen og alle problemene den førte med seg.

Etter hvert fikk vi ordnet med et brannvaktsystem.

De som ikke hadde vakt, levde campingliv i det fri. Solsenger var plutselig blitt herskapssenger, og de gikk på skift. Det var også mulig å fungere en dag uten tannpuss om morgenen.

Kaffe må man ha

På en eller annen mystisk måte greide stuerten og hans folk å servere en frokost også utpå dagen den 5. Det var heller dårlig med utstyr, og flere brukte Thor Dahl-kniven som både brødkniv, gaffel og skje.

Et 20 liters melkespann sinnrikt plassert over et bål, utgjorde kaffekjelen, og kaffen smakte fortreffelig. Idéen var klekket ut av annenmaskinistens, og de var kaffekokere resten av turen.

Om ettermiddagen den 5. kom THORSHAVET frem til oss. De sendte over stormsuppe, bestikk, drikke og ellers litt det vi trengte for å gjøre vårt campingliv mer komfortabelt. Det ble riktig et festmåltid servert på to firehjulsvogner med finérplater som duk. Røropplegget på dekket viste seg å være utmerkede messestoler. Sent på kvelden hadde vi fått gjort fast
slepebåten WOTAN og etter 25 timers stopp begynte slepingen mot Dakar.

Det ble snart klarlagt at slepebåtenhadde akterutseilt sin kokk i siste havn, vår kokk ble overført dit. Foruten at han laget mat til en 20 manns besetning på taubåten, laget han middag til oss på THORSHØVDI de to påfølgende dager.
Maten ble overført med båt fra slepebåten. Det gikk mange varme tanker til kokken i disse dagene.

Etter hvert som vi nærmet oss Dakar, begynte vårt campingliv å bli relativt behagelig. Det er helt utrolig hvor oppfinnsom man er når det trenges. Det var så visst ingen luksus, men vi led heller ingen nød. Før ankomst Dakar fikk hver utdelt en liter vann til vasking. Jeg kan aldri huske at en kattevask har vært så velgjørende. Plutselig var det bare rene, nybarberte og velstelte mennesker å se.

Etter 24 timers sleping ankom vi Dakar, og samtlige unntatt nødvendige vakter, kom i land og fikk mat og ren seng.

Tilbakeblikk

Når man ser tilbake på disse timene, minnes man mange episoder som ikke har fått plass her, men de får bare gjemmes til en senere anledning.

Det er så mange som fortjener en spesiell takk for at det gikk som det gikk denne gangen. At vi kom ut av denne situasjonen uten personskader, noen form for panikk eller andre vanskeligheter, kan vi bare takke hver enkelt av de 34 som var ombord for.

 

 

Skulle noen fortjene en spesiell takk, måtte det være lille to-årige Isabel
Rønning. Hun var virkelig med på å holde humøret oppe i en vanskelig tid.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sender også en hjertelig takk til THORSHAVET for velvillig hjelp, likeledes til rederiet for
rask og effektiv hjelp og støtte derfra.

Trygve Nygaard.

Innsendt:

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 100 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.