Reisedagen var kommet og jeg skulle møte andre på Fornebu, fikk billetter i avtalt luke og fikk sjekket inn for så deretter å møte de andre som skulle om bord. Under praten kom vi i snakk om Jarita at det var søsterbåten til Jagranda, skal si jeg hadde lyst til å reise hjem igjen.

Reisen gikk fint den og vel fremme og om bord var det så rett i arbeide. For et maskinrom, pent og rent og en kunne høre hjm gikk pent uten ulyder. Kikka bort på kjelene – kortene stod i så vi slapp å lete etter disse.

Om bord var det i maskin 1 maskinsjef, to 1. maskinister,  to andre maskinister og 5 motormenn og 1 reparatør. Av førsten fikk vi beskjed om at det var forbudt å springe i leidere å generelt i maskin, hvis en alarm gikk hadde vi tid til å gå og ikke springe for å sjekke den.

For en flott maskingjeng, alle hadde det fint og vi trivdes med å gjøre jobben vår og vi begynte med å gjøre enkelte forbedringer som å legge ”tåreplater” rundt kjeletoppene og tette trinn i leidere.

Laste og lossing forgikk uten en masse alarmer og det gikk sport i å ha flest dager uten alarm.

Det er egentlig ikke mer å skrive om dette skipet, den tiden jeg var om bord var dette en av de beste motortankere jeg har vært på. Husker at Overstyrmann skrøyt av dekksgjengen som arbeidet hele tiden for å oppgradere skipet med fjerne rust og male båten.

Advokat Alex Rein fortsatte i går sitt innledningsforedrag og så at det beror på en erindringsforskyvning når Kiels ordfører mener at ruten Oslo—Kiel ble født under Jawesta’s prøvetur i februar 1958.
Det var først under Jabetta’s prøvetur i juni året efter at planen ble drøftet — først efter dette møte finnes saken i Kiels annaler. I “januar 1959 kom Winge med forslag om rute Øst-Norge — Jylland.
Motparten sier at Kiel-planen var fast allerede i 1958, men dette er direkte galt.

Advokat Rein kom inn på Kaldnes-møtet

I august 1958 og hevdet at man der ikke bare drøftet skipstype. En rekke spørsmål i forbindelse med ruten ble diskutert, og John Bugge fikk i oppdrag av Jørgen Jahre å utarbeide kalkyler for to
alternativer som ble drøftet på Kaldnes. Senere samme måned fikk Winge i oppdrag sammen med representanter for Kiel og Howaldtswerke å foreta en havnebefaring i Oslo for å undersøke mulighetene for
kaiplass. Tyskerne besøkte også Horten, som var bragt inn i bildet av Jahres, likeledes København. — Jahre hadde på dette tidspunkt ikke oppgitt tanken om anløp av Korsør. Winge var senere den før-
ste som foreslo rute Oslo—Kiel direkte. Når Jahre bestemte seg endelig for den direkte forbindelse, vites ikke — men det var efterat Winge hadde foreslått det.

De to oppdrag som Winge fikk av Jahre — Kaldnes og havnebefaringen — ble trukket frem, så advokaten, for å markere at Jahre gikk aktivt tilverks overfor Winge. Det er ingen tvil om at Winge i
det hele tatt utførte et betydelig arbeide i forbindelse med realiseringen av planen om en ruteforbindelse Norge—-Kontinentet.

Prosessfullmektigen konkluderte med at hvis Winge har krav på godtgjørelse for sin medvirkning, må det bli i form av provisjon. Winge er ikke interessert i timebetaling — Winge skal enten ha
provisjon eller intet, sa advokat Rein som nedla påstand om at byrettens domstadfestes. Ifølge denne dom ble Winge kjent berettiget overfor firma Anders Jahre til 1 prosent kommisjon av brutto
frakter og passasjerpenger som oppebæres i de første 5 år av Jahre Line i ruten Oslo—Kiel- Oslo. I påstanden ligger subsidiært en lavere prosentsats enn I og et kortere tidsrom enn 5 år.

Anders Jahre forklarer seg

I sin partsforklaring sa skipsreder Anders Jahre at første gang han hadde kontakt med Bugge i Winge & Co. var i 1954 da Winge foreslo rute Oslo—København som Jahre droppet ganske raskt efter
å ha anstillet undersøkelser. Efter Jahres oppfatning opphørte da enhver forbindelse med Winge. Det er utelukket at Winge nevnte Oslo—Kiel — hvis Winge det hadde gjort, ville Jahre ha svart at denne
plan var han oppmerksom på. En sådan rute var nemlig gjentagne ganger nevnt for ham fra tysk side, bl. å. av direktør Westphal. Jahre var imidlertid ikke villig til å gå med på et slikt prosjekt
uten å være sikker på en noenlunde rentabel forretning. Tyskerne benyttet enhver anledning til å snakke om prosjektet, og Jahre ble efterhvert påvirket. Han anså det imidlertid riktig først å gjennopp-
bygge rederiets flåte som var redusert under krigen. Første gang Kiel-ruten ble nevnt for Jahre, var i 1953/54.

Efter Jawesta’s prøvetur I februar 1958 tok Kiel-planen fastere form, Jahre var da personlig mer interessert i prosjektet — rederiet hadde gode kontrakter for sine skip, og det gjorde at man kunne
ta risikoen med en passasjerferge. Rederisjef Ohr. Monsen og ,skipsreder Jørgen Jahre ble «satt på» saken.

Jahre forklarte videre at det aldri hadde vært snakk om annet enn Oslo som endepunkt for linjen i Norge.

Han hadde hatt Sandefjord i tankene –

som mellomstasjon (det var påtrykk om det fra kommunalt hold her) — men Jahre var ikke interessert i å konkurrere med Larvik-Fredrikshavnfergen. Jahre fikk også henvendelse fra Horten og
Halden, men ingen av disse byer var aktuelle. Ingen i Jahres stab var I tvil om at Oslo skulle være endestasjon i Norge for linjen.

I januar 1959 kom Winge med forslag om rute Øst-Norge—Jylland. Dette hadde ingen interesse — først og fremst fordi jeg ville unngå konkurranse med Larvik—Frederikshavn, sa Jahre, som til-
føyde at planen om Oslo—Kiel da var kommet et godt stykke på vel. Jahre benektet bestemt at Bugge noen gang hadde nevnt Oslo-Kiel, og han fremholdt at han aldri
hadde bedt Winge utarbeide noen kalkyler for Oslo-Kiel. Bugge ringte nok stadig — men jeg ringte aldri ham. Jahre hadde aldri innlatt seg med Winge som derfor umulig kunne ha fått noen for-
ventninger om meglerkommisjon. Winge var aldri meddelt noe oppdrag, og Jahre hadde aldri lovet Winge agenturet for Jahre Line. Winge var i bildet som fremtidig agent, men intet var avtalt om dette.

På spørsmål sa Jahre at han aldri hadde hørt om noen kutyme som skulle gi meglere provisjon. Videre kom Jahre inn på ansettelsen av Svein Winge Simonsen som leder for Jahre Line, og han
presiserte sat Jahre aldri hadde henvendt seg til Winge Simonsen for å få ham i sin tjeneste. Det var Winge & Co. som bragte Winge Simonsen inn i bildet, og denne henvendte seg til Jahre for å få
ansettelse direkte i hans firma.

Foranledningen til Kaldnesmøtet –

som Winge ble bedt om å delta i, var at Jahre gjerne ville bringe på det rene hvor meget Kaldnes måtte ha for å byggge en ferge det var
snakk om å ha.

Jørgen Jahres forklaring

I sin forklaring sa Jørgen Jahre at Anders Jahre ubetinget hadde vært primus motor i Oslo—Kiel-planen. Jørgen Jahre var personlig skeptisk overfor prosjektet — han mente at det ville være
bedre fortsatt å investere i den type skip rederiet hittil hadde gjort. Det var særlig i forbindelse med Jawesta’s prøvetur Kiel-planen tok fast form — byen Kiel var da trukket inn i bildet, og under
prøyeturen ble prosjektet spesielt drøftet. Kiel var villig til å investere betydelige beløp for å få ruten istand.

Efter dette satte firmaet mer inn enn tidligere på å få realisert planen. Det var fra første stund klart at Oslo skulle være utgangs og endepunkt I Norge. Korsør ble lenge drøftet som mellomstasjon.
Horten var aldri aktuell som endestasjon.

Om Kaldnes-møtet sa Jørgen Jahre at dette var foranlediget av at verkstedets direktør mente at Kaldnes kunne bygge en ferge. Jahre anmodet Winge om å være med idet Winge tidligere hadde sagt at de
hadde gode opplysninger om et skip av den type som var på tale. Det var en rent teknisk konferanse som fant sted. Jahre benektet bestemt å ha bedt Winge om, på møtet, å komme med driftskalkyler.
Videre benektet Jahre at han under en mottagelse I Oslo hadde lovet Winge at dette firma skulle bli agent for Jahre Line hvis linjen ble realisert.

Skipsmegler Otto Grieg Tidemand, medinnehaver i Lorentzen Chartering, forklarte som vidne at han aldri hadde hørt om kutyme i skipsmegleryrket — det utslagsgivende for om megleren skulle hono-
reres, var hans innsats og medvirkning. Hva linjemegling angikk, hadde vidnet ikke hørt om dette før i denne sak.

Linjemegling – en spesialitet

Skipsmegler John Bugge, medinnehaver i Winge & Co., så i sin partsforklaring at linjemegling er en spesialitet som dette firma har satset på. Godtgjørelsen for medvirkning ved linjers opprettelse har
alltid skjedd i form av kommisjon hvor firmaet ikke har fått agenturet. Firmaet har aldri bistått med en linjeopprettelse uten å få godtgjørelse for det. Det er intet vilkår for krav om godtgjørelse at der fo-
religger avtale på forhånd, forutsatt at idéen og planen blir satt ut i livet.

Winge kontaktet meglerfirma i Kiel for å få sondert terrenget — dette var foranlediget av at tanken om rute på Kiel 1å i luften. Da det viste seg at flere gikk med en slik plan, fulgte Winge ikke opp og
foreslo for Jahre Jylland i stedet. Det var Jørgen Jahre som lanserte Horten som endestasjon i Norge.

Om Kaldnes-møtet sa Bugge at det nok ikke bare var et teknisk møte. Under møtets første del drøftet man en rekke spørsmål: ruteopplegg for Oslo—Kiel, anløp underveis, underholdning
ombord osv. Jørgen Jahre: var tilstede og ba om å få kalkyler senere, derfor ble slike kalkyler utarbeidet av Winge og sendt Jahre. Oslo—Kiel direkte var ikke på tale på dette møte —
poenget var å finne de beste annløpssteder underveis.

Det var efter oppdrag fra Jørgen Jahre at Winge deltok i havnebefaringen i Oslo med folk fra Kiel, og ved den anledning drøftet man mange steder ved ruten. Videre fremholdt Bugge sterkt at under
en mottagelse i Oslo hadde han drøftet Unjen med Jørgen Jahre msom da hadde lovet Winge agenturet. Ved samme anledning sa Jahre at Winge måtte pusbe på og få fart i Kiel-planen,

Bugge sa ellers i sin forklaring at rederisjef Monsen stadig ringte ham for å få diverse opplysninger, først og fremst av teknisk art. Howaldtswerkes representant I Norge, Gramm, holdt Bugge løpende un-
derrettet om hva som skjedde ved verkstedet og ga ham beskjed om kontraheringen av fergen. Bugge mente at firma Winge i en utvikling fra Københavner-plånen av 1954 har ført firma Anders Jahre
frem til

Linjen på kontinentet Winge har aldri påstått å ha kommet med idéen, heller ikke å ha bragt Kiel frem for Jahre, men endelig ved telefon fra Jørgen Jahre 28. april 1959 å ha fått i oppdrag fra firmaet, et oppdrag
som berettiger til kommisjon. Fra dette tidspunkt knyttet Jahre forbindelse med Winge, innlot seg i samarbeide med Winge. — Jørgen Jahres uttalelse under nevnte mottagelse tok Bugge som en bekreft-
else på at Winge skulle være generalagent for linjen.

Kilde:SB 1964