Imponerende tall fra Jahre Line i jubileumsåret ( 1971 )
Når vi sier 77 ganger rundt Ekvator, mener vi ikke at Jahre Line’s to skip virkelig har seilt denne distansen 77 ganger. Men når «Kronprins Harald» i de ti forløpne år har seilt en million nautiske mil, og «Prinsesse Ragnhild» har seilt en halv million nautiske mil (siden den ble satt inn i ruten 1966), så blir dette til sammen en distanse som svarer til 77 ganger rundt Ekvator.
Direktør Winge Simonsen sier det er flere ting som har bidratt til Jahre Line’s gode renommé. På en hyggelig og behagelig måte er
Norge trafikkmessig knyttet til det europeiske kontinent. Turen til Kiel tar 19 timer. Der har skipet en hel liggedag. Ellers er det mulighet for utflukt til Hamburg, og i begge disse to byene er ut- valget i forretningene kolossalt og kan nok friste shoppinghungrige nordmenn.
Vi sørger dessuten for at våre passasjerer ikke kjeder seg ombord. De får variert underholdning, ikke minst er dansemusikken populær.
Mange fine artister har gjennom årene vært med og gjort turene festlige. Har Jahre Line spesielle tilbud for folk som gjerne vil ut og reise?
Vi kan tilby 3-dagers tur til Kiel, hvor man overnatter lørdag til søndag ombord. Vi veileder med shoppingtips, med restauranter, med severdigheter. Ellers arrangerer vi også 5-dagers tur til Hamburg. Vi kan også tilby en Berlin-tur med 10 dagers opphold, flybillett Hamburg — Berlin — Hamburg inkludert i prisen.
Hva slags utlendinger reiser med Jahre Line?
Det er ikke bare tusenvis av tyske familier som skal på biltur i Norge, men også hollendere, franskmenn, belgiere, italienere, sveitsere. Ferie i Skandinavia er populært.
Hvilke cruise har «Prinsesse Ragnhild» gjort?
Den første var turen til Nordkapp i juni 1966. Dette sommercruiset på 12 dager har vi gjentatt hver sommer siden. Så har vi hatt 20 cruiseturer på Middelhavet. Det siste var vårt påskecruise 1971, da vi anløp Tanger, Casablanca, Teneriffe og Madeira, med avslutning i Nord-Europa.
Kilde: Jahre Nytt 1971
Anders Jahre er interessert i fl. fiskefabrikker. men er skuffet
over den alminnelige trålervirksomheten.
Hvordan ser hvalfangstens menn på det initiativ som er tatt på Vestlandet
i og med kontraheringen av det selvfiskende fabrikkskip”
«Tønsbergs Blad» har henvendt seg til skipsreder Anders Jahre. som Synes det er rimelig at det er
vestlendingene som har tatt det første skritt på dette området. Han finner tiltaket prisverdig.
— Vi har også overveiet hvorvidt det kan gjøres noe med noen av våre skip i den retning. forteller skips-
reder Jahre, men tilføyer at det forelebig er blitt med planene. Det er adskillige spørsmål som må løses.
og mange vanskeligheter som må overvinnes.
— Det kunne bli et slags vekselbruk med pelagisk hvalfangst og pelagisk fiske?
— Gjerne det, men vi vil ikke kunne benytte de samme skip i fiske som i hvalfangst. Fisket — krever
mindre fartøyer.
— Er ikke «Kosmos» allerede engasjert i trålfisket”
Skipsrederen bekrefter dette. — Men det dreier seg om alminnelik havtråling av torsk bl.a. ved Island
og Grønland. De to tralere det gjel-der. disponerer av et Kristiansundfirma. og Kosmos er kun økono-
misk interesert. Vi forstår på Anders Jahre at han ikke er helt fornøyet med de resultater som er oppnådd med disse to mo-
derne dieseltrålerne. De har ikke svart tl forventningene. Det kan se ut til — fremholder rederen – at
færøyingene kan disse tingene langt bedre enn nordmennene. Færøyiske trålere har klart opp til dobbelt så gode fang-
ster som de norske konkurrenter på de samme fiskefelter.
De trålere skipsreder Anders Jahre sikter til. ble kontrahert av Aksjeselskapet Kosmos i Tyskland for levering
ved årsskiftet 1951/52. Ved overtagelsen ble de solgt til firmaet i Kristiansund. Byggesummen for begge fartøyer var 5.6 mill. kroner. SE MER HER
Kilde: TB 1954
Landstasjonen er bygget opp i løpet av de siste årene, og den har helt moderne utstyr, som er kjøpt i Norge. Fortsatt kjøpes det utstyr, for det er meningen å utvide stasjonen. En utvidelse vil antagelig føre til at man vil trenge nok en hvalbåt, og såvidt hvalskytter Pedersen
vet, er det sendt prisforlangende fra Hvalfangerselskapet Pelagos til det peruvianske selskapet på hvalbåten «Gos VII», en søsterbåt til «Gos VI», som blev kjøpt i sommer. De hvalbåtene som er kjøpt regnes ikke for lønnsomme i Sydishavet, men som fangstbåter efter sperm er de meget gode, sier Pedersen. De er lettere å manøvrere, og det er en fordel under spermfangst. LES MER HER
Nordhav 4 og Nordhav 5 er helt moderne trålere bygget hos H. Stillcken Sohn, Hamburg i 1952. De
er utstyrt med de siste forbedringer på trålerområdet. De ankom Kristiansund 22. juni 1952 og blev med
en gang satt inn i trålerfisket hvor feltet blev nådd den 5. juli. Fartøyene har siden vært i kontinuerlig
drift med unntagelse av et kort opphold for eftersyn og mindre motor-reparasjon.
Fartøyene, som er søsterskip, har en tonnasje på 617,30 br. reg. t., lengde 58,25 meter, største bredde
8,90 meter. Motoren er en 1000 hk. Diesel Krupp Wumag. Marsjfart 11 mil. Besetningen under trålfiske har vært 31 mann, hvorav 21 fiskere.
Kosmos-tråleren «Nordhav 5» fotografert ved Backeranlegget på Inn-
landet i Kristiansund. Begge trålerne har vripropell.
Kilde: SB 52
