Fortelling av Erik Leister

Som førstereisgutt på flytende hvalkokeri «THORSHAVET» på 17 081 tonn med en bemanning på 350 mann, forlot vi Sandefjord 17. oktober 1961. Her om bord skulle vi alle være til neste år, – engang ut i mai måned.
Jeg må kort fortelle noe om livet på et hvalkokeri. Etter at hvalen er skutt og «blåst» opp av hvalbåten, og tauet inn til kokeriet blir det store dyret dratt opp brekken med ei stor klo, – hvalkloa.
Her oppe på dekket blir så hvalen partert og skåret opp med sylskarpe kniver på lange skaft, flensekniven. Den store dampdrevne beinsaga kutter opp bein; ribbeina og ryggraden. Her er kokehull ned til kokene som i perioder står vidåpne i perioder mens kjøtt og bein fylles på kjelene. Her nede dampes det ut olje av oppmalt bein og kjøtt, disse står under flensedekket, – på et dekk i kokeriet (fabrikken).
På det såpeglatte flensedekket også kalt bare «plan» yrer det av håndfaste karer som med hjelp av vinsjer og vaier får trukket spekkflenger, store kjøttstykker og bein bort til kokehullene. Det er slett ikke ufarlig her på planet, en må følge godt med, og til en hver tid vite hva andre vil gjøre!
Alle mann er utstyrt med store gummistøvler (vadestøvler)som har påmonterte pigger på hælene! – Forløperen til piggdekka.
Nei, ingen ting skjedde av alvorlige ulykker her på planet de 3 – 4 månedene fangsten varte. Ei heller
i maskinrommet eller i kokeriet var det noen skader og uhell å snakke om på denne sesongen så langt.
Olje, ekstrakt og beinmel ble lagret om bord i tanker – og fat, vi hadde store mengder av alt som nå skulle hjem til Sandefjord.

LES MER HER

Norske skipsforlis

Sandefjord — Sjøfartsmuseums
Bibliotek fikk i 1975 en interessant tilvekst. det fotografisk-historiske
verk «Shipwreck», som omhandlet en lang rekke dramatiske forlis langs kysten av grevskapet
Cornwall, inkludert de utenforliggende Scilly-øene. Boken ble nærmere omtalt i «Sandefjords
Blad» for 16. august 1975 sammen med en beretning om linjedamperen «Suevic»s stranding på Stag
Rock (nær Lizard Point). Mens de fleste skib som strandet på Cornwalls farlige kyster ble totalforlis,
ble «Suevic» (minus forskibet) berget og fortsatte i linjefartenmellom Storbritannia og Austra-
lia i mange år og ble senere hvalkokeriet «Skytteren» av Tønsberg. Beretningen ble forøvrig
gjengitt i Sandefjord Bymuseums årbok 1975.
Da «Suevic» strandet, i 1907,førte den britisk flagg, men «Shipwreck» inneholder også fotografi-
er og beretninger om fartøyer un-
der norsk flagg som møtte sin skjebne på de cornwallske klipper.

LES MER

Vi vil i tiden fremover legge ut mye dokumenter i fra Jarama – Anglo Norse ekspedisjon i 1951-52.
Klikk dere inn på linken over og les lister.

Eller klikk dere inn på hovedsiden her.

Dokumentene har vi fått benytta av Even Hansen

Selskapet har en aktiekapital av kr. 850 000,00 og disponeres av artillerikaptein Rich.
Osmundsen med kontor i Ø. Slotsgate 7, Kristiania.
Kapt. Osmundsen er Sandefjordsmand og fra barndom-
men av interessert for hvalfangst, som han dog ikke op-
rindelig har valgt som levevei. Det er snarere de med
hans officerstilling og videnskabelige arbeider følgende bi-
stillinger, såsom kanonkontrollør, som departemental tek-
nisk konsulent for kemisk-tekniske produkter paa levnets-
midlernes omraade, der har bragt ham over i hvalfangst-
faget.
Selskapet har under bygning og indredning sit store
flytende kokeri «Imo», pæ 7400 tons; det er indredet med
faste tanker til 25 000 fat hvalolje. Dessuten er det for-
synt med guanofabrik med en kontinuerlig . kokekjel,
der arbeides efter disponentens, kaptein Osmundsens, og.
brukseier I M. Osmundsens patent; arbeidet er overdrat
Thunes mekaniske værksted.
Forresten er det flytende kokeri, som nå indredes
ved Framnæs verksted i Sandefjord, naturligvis fullt utstyrt ‘
med vanlige kokeapparater for spæk og kjøt.
Av fangstbåter har selskapet de to søsterskibe

«Russell» og «Macquarie», (gjengit nedenfor) som leveres
av Åkers mekaniske verksted. De er 110 fot lange med
tilsvarende andre dimensioner og har maskiner på 520 hk.
Selskapets fangstfelter er Tasmanien, Stewart Island, øgrupperne syd for New- Zealand og
Polynesien. Koncessionstiden er for Tasmanien 14 år, men for Stewart Island og de øvrige
steder årevis, altsaa git for et år ad gangen. Fangstbestyreren ved kokeriet er N. I. Nielsen,
Ula, der tidligere i over et snes år har vært ishavs- og fangstskipper. ‘

Otto H. Næsgård Andersen har gitt oss tillatelse til
å gjengi historiene han har skrevet om Klaveness rederi.

KLIKK HER FOR Å LESE.