Selskapet har en aktiekapital av kr. 850 000,00 og disponeres av artillerikaptein Rich.
Osmundsen med kontor i Ø. Slotsgate 7, Kristiania.
Kapt. Osmundsen er Sandefjordsmand og fra barndom-
men av interessert for hvalfangst, som han dog ikke op-
rindelig har valgt som levevei. Det er snarere de med
hans officerstilling og videnskabelige arbeider følgende bi-
stillinger, såsom kanonkontrollør, som departemental tek-
nisk konsulent for kemisk-tekniske produkter paa levnets-
midlernes omraade, der har bragt ham over i hvalfangst-
faget.
Selskapet har under bygning og indredning sit store
flytende kokeri «Imo», pæ 7400 tons; det er indredet med
faste tanker til 25 000 fat hvalolje. Dessuten er det for-
synt med guanofabrik med en kontinuerlig . kokekjel,
der arbeides efter disponentens, kaptein Osmundsens, og.
brukseier I M. Osmundsens patent; arbeidet er overdrat
Thunes mekaniske værksted.
Forresten er det flytende kokeri, som nå indredes
ved Framnæs verksted i Sandefjord, naturligvis fullt utstyrt ‘
med vanlige kokeapparater for spæk og kjøt.
Av fangstbåter har selskapet de to søsterskibe

«Russell» og «Macquarie», (gjengit nedenfor) som leveres
av Åkers mekaniske verksted. De er 110 fot lange med
tilsvarende andre dimensioner og har maskiner på 520 hk.
Selskapets fangstfelter er Tasmanien, Stewart Island, øgrupperne syd for New- Zealand og
Polynesien. Koncessionstiden er for Tasmanien 14 år, men for Stewart Island og de øvrige
steder årevis, altsaa git for et år ad gangen. Fangstbestyreren ved kokeriet er N. I. Nielsen,
Ula, der tidligere i over et snes år har vært ishavs- og fangstskipper. ‘

Otto H. Næsgård Andersen har gitt oss tillatelse til
å gjengi historiene han har skrevet om Klaveness rederi.

KLIKK HER FOR Å LESE.

Fra gammelt av var det å håndtere en hval langs skutesiden en svært krvende og farlig måte å lense hvalen på. Ettersom årene gikk forstod man viktigheten av bruken av hele hvalen og at det ikke bare var spekke man kunne tjene penger på.

Mange hoder fant på forslag til hvordan man kunne få hele hvalen om bord og mange forsjøk ble gjort før de fikk den kjente åpningen bak på skipet hvor hvalen så ble trukket opp på dekk hvor mannskapet stod klar til å bearbeide hvalen.

Her ser vi det første heldige løftet med stålnett, neste forsøk gikk galt.

Årets første halvdel var tilfredsstillende, mens det senere viste seg umuligt å op-
drive noensomhelst tilfredsstillende fragt. Jernbark , Alexandra, 2050 tons dw., bygget
1885, avgikk fra Bergen etter endt havarireparasjon og klassifisering den 31 mars til Tybee
road f. o. Avgikk derfra til Baltimore, og ankom dertil den 4/6 hvorfra den var sluttet til
Danmark med kull på nett. charter kr. 110 pr. ton. Avgik den 25/6 og ankom den 6/8. Avgikk
den 16/9 til Funchal f. 0. Ankom den 25/10. I mellomtiden hadde det vist sig umuligt å
opdrive noen tilfredsstillende fragt, hvorfor skipet ble sendt til St. Thomas f. 0. i håp om
å få fragt fra Gulfen eller Sydostkysten av U.S. Ankom den 30/11 og da fragtmarkedet var
faldt enda mere, og faldt fremdeles, sendte vi skipet til Mobile for opplag. Ankom dertil
den 31/12. Skip , Vik», 3300 tons dw., bygget 1882, avgik fra New York efter endt klassifisering
og lastning den 10/2 til Syd Georgia med kul og tomfater. Fragt 363000 kroner. Avgikk
den 20/5 og ankom til Liverpool den 9/8. Det ble her innstaleret ny donkeykjele og
forskjellige pålegg ianledning klassifiseringen i New York ble utført, hvorefter skipet
den 3/10 avgik til Delaware Breakwater f. 0. Ankom den 7/11 og da der ingensomhelst
frakter var å oppdrive, ble det den 11/12 slept til Philadelphia for at legge opp. Ankom den
13/12. Staalbark ,Hebe», 1625 tons dw., bygget 1892, avgik fra Liverpool den 20/2 bestemt
til Trinidad for at laste Asfalt i tønder. Fragt 135/- pr. ton. Ankom 11/3 og avgik 18/4.
Ankom London 1/6. Skipet måtte der skifte stor mersestang. Avgikk den 8/8 for en ny
tur til Trinidad/London. Fragt 130/- og ankom den 29/0. Avgikk den 22/10 og blev
innslept til Horta, Fayal, Azorerne den 29/11 med tap av hele riggen. Blev den 31/12
kondemneret. Den er assureret for Kasko og Interesse for kr. 350 000. Restfragt kr. 174,417
minus besparede utgifter. I aarets løp er der avskrevet på kapitalen kr. 170000 og utdelt
i utbytte 10% = 119000 kroner.

Gevinst og taps konto. Debet: Kontorhold & lønninger 3 195,00; Direktion og
revision 1919 7074,70; Disponentens lønn 1920 4460,00; Tilskud til maksimalfragter 55 613,92;
Avsat til skatter 50 000,00; Reiseomkostninger 1070,00; Trykningsomk., annonser, juridisk
assistance etc. 0999,06; Underskudd » Alexandra» 58639,12; 5% tantieme av 188 725,80
9436,29; 10% utbytte 119000,00; Balanse til disposition 94095,84; Tils. kr. 412593,83.
Kredit: Renter 16 138,68; Overskudd «Vik» 247 990,72; Overskud S/ ,Hebe* 114658,10;
Overiørt fra 1919 [207 806,33 — ( Nedskrivning ifølge generalforsamling 170 000,00 samt bort-
git 4000,—)] 33806,33; Tils. kr. 412593,83.

Balanse konto. Aktiva: Skipenes kostende (1360 000,00, — Nedskrevet 170 000,00
1190000,00; Diverse debitorer 246606,57; Kontanter 313,12; Tils. kr. 1436019,,60.
Passiva: Kapitalkonto 1190000,00; Diverse kreditorer 68791,40; Innestående på
skattekonto 84032,45; Overført fra gevinst og taps konto 94095,84; Tils. kr. 1436 919,69.

Telegr.adr.: Alexandra. Stiftet: 1912. Reg.: 1912. Direktion: Skipsr. Alex Bruus-
gaard og fandl. Anton Andersen. Aktiekapital: Kr. 1 190000 fullt indb., utv. 21. aug. 1916
fra kr. 50000, til kr. 1700000 nedskr. 1920. Aktierne: Kr. 700 fullt indb. m. kup.
Driftsoverskud 1920: Kr. 17928951. Notering og kurs: i pct. 1917: jan. k. 95 (høyest
1917 sep. 160), 1918: 3. jan. s. 120 (høiest 1918 140, lavest 65), 1919: 7. jan. o. 80, 1. juli
k. 100, 1920: 6. jan. k. 120, 22. juni k. 105, 9. sept. s. 100, 1921: 15. feb. s. 165, 7. april
s. 50. Utbytte til aktionærer: for 1916 0, for 1917 0, for 1918 10%, 1919 10%, 1920 10%.
Utbytte betales ved: Disponenten. Bekjendtgjørelser: I off. tidender.
Indkjøpspris pr. t. dw. kr. 260 gjennemsnillig.
1) Faste forsikringer: ,Alexandra* kasko 325000, interesse 15000, krig 460 000.
»Vik’* kasko 450000, interesse 100000, krig 600000.

I 1894 kjøpte et aktieselskap i Sandefjord med skipsreder A. F, Klavenes sen. som disponent
av skipsreder O. B. Sørensen, Arendal, denne hvalstasjonen i Bådsfjord, Finmarken, med fangst-
skipene «Neptun» og ,Jupiter» for kr. 60,000.

Selskapet fikk navnet «Neptun», og Alex. Lange ble ansatt som driftsbestyrer. Etterat stasjonen på land og dampskipene var satt i god og brukbar stand, ble fangsten drevet med held i flere år, idet selskapet så godt som hvert år ga det et pent utbytte, inntil det ble oppløst
ved hvallovens ikrafttredelse.

Takstkomiteen foreslo kr. 21,300 i erstatning for selskapets eiendommene på land.