Fakta

Vi fremstiller hvalfangsten generelt som velstand og goder, men virkeligheten var litt andeledelse.
Vel det brakte mye godt med seg av velstand og goder men det var også en annen side av fangsten man
sjelden tok opp, det var slossing, fyll og oppvigling. Egentlig kunne man ikke vente annet med så
mange forskjellige mennesker samle på en liten isolert plass.

Dag Ingermar Børresen har skrevet om følgende:
Arbeidskonflikter, organisering og
svartelisting i hvalfangsten 1904–14

Også tidligere Sovjetunionen drev hvalfangst, men de hadde et stort problem – kunnskap, denne måtte de til Norge for å få og de prøvde å rekruttere flere plasser også Sandefjord. Men det var Tønsberg som ble hovedsete for deres formidling, noe som også det ble bråk rundt. Vi har vært så heldige å få formidle artikkelen som Dag Ingemar Børresen ved hvalfangstmuseet i Sandefjord har skrevet.

 

John Peterson forteller historien om Empire Heritage, et tidligere hvalfangstskip tapt utenfor kysten av Nord-Irland mot slutten av andre verdenskrig.
Minnesmerkeet som nylig ble reist på Esplanaden i Lerwick, er en passende og mye fortjent hyllest til de mange shetlandsmennene som dro derfra hvert år for å jobbe på den andre siden av verden, slik at de kunne støtte sine familier hjemme i en tid da penger var knappe og sysselsetting på øyene var vanskelig å finne. LES MER HER

Manus utarbeidet for Opplysningsavdelingen i TV til programmet «I forkant, språkhjørnet, ord og utrykk fra sjølivet i seilskutetiden.»
Beskøyter. Skipsbrød bakt av rug eller hvetemel uten salttilsetting. De tørkes grundig. Beskøyter danner harde, fingertykke, gjerne runde, flate kaker som kan holde seg meget lenge (Nederlandsk beschuit).
Ordet synes i like stor grad å være beslektet med det engelske ord «bisquit».
Skaffe, spise
Skaffetøy, spisebestikk
Bakk, det du har maten på eller oppi, f.eks.: Kokken satte suppebakken på ruffdørken. En brødbakk – brødfatet.

LES MER HER