Reisen nedover

Båten tilhørte Compnia Argentina De Pesca og var transportbåt for Grytviken ”Ernosto Tornquist” gikk fra Sandefjord 12. september, om bord befant det seg utstyr for hvalfangstsesognen 1951 harpuner, tauverk, stålwirer, reservedeler av alle slag; kopper og kar, proviant mm. De var innom og bunkret på Kapp Verdeøyene,- St. Vincent. Seks, syv skyttere til landstasjonen Leith Harbour var også med, det var som en hjelp for å komme fram i tide (en helt annen historie). Det var jo til Grytviken transportbåten skulle med mannskap til hvalbåtene som var blitt pusset opp i løpet av vinteren på Syd Georgia – april / oktober.

LES MER HER

Tidlig på våren 1899 møttes to unge tilfeldig på Storgata utafor Grand
Hotel. Det var et møte som for den enes vedkommende skulle føre til is-
havstur både i nord og sør som mannskap på vitenskapelige ekspedisjoner.

De to var Carl Christian Hansen og Ole Jonassen. Ole kom ut fra Grand
der han hadde vært i rørleggeroppdrag, og «Kusken» som Ole kaller ham
var ute på byen og kunne fortelle at han hadde fått hyre med «Jason»
igjen. Denne gang nordover med en italiener. «Bli med du også, da gett.»

Dermed var det gjort. Noen dager etter var kontrakten underskrevet.  LES MER HER

Vestfold AS ble dannet i 1920 ved en sammenslåing av Ocean AS og Sandefjords Hvalfangerselskap AS.
Aksjekapitalen var på 4 275 000 kr. og selskapet ble disponert av Johan Rasmussen og Alexander Lange.
Ved sammenslåingen ble A/S Oceans landstasjon i New Fortuna Bay på Syd Georgia lagt ned.
Alt utstyret fra stasjonen ble overflyttet til Sandefjord Hvalfangerselskaps gamle stasjon i
Strømnes Harbour på Syd Georgia. Mot slutten av 1920-tallet ble pelagisk hvalfangst i stadig
større grad ansett for å være fremtidens fangstmetode. I motsetning til den konsesjonerte fangst
fra landstasjon kunne den pelagiske fangst ekspandere uavhengig av regionale restriksjoner,
fordi fangsten foregikk utenfor de enkelte staters territorialfarvann. I 1931 avviklet A/S Vestfold
sin virksomhet i Strømnes Harbour på Syd Georgia og gikk over til pelagisk fangst. Selskapet
kontraherte et nytt kokeri i 1929 som fikk navnet Vestfold. Konjunkturomslag og prisfallet på
verdensmarkedet kom imidlertid til å ramme hvalfangsten hardt, og førte til at hele fangstflåten
lå i opplag i 1931. Derfor måtte kokeriet Vestfold i 1931, gå direkte fra verftet i opplag.
Selskapet kom under økonomisk press og var ikke i stand til å utruste en nye fangstekspedisjon.
Dette ble slutten på selvstendig fangst for selskapet, og kokeriet med tilhørende fangstkvote
ble bortleid sesongen 1932/33 til Viking Whaling Co. I 1934 ble selskapets stasjon i Strømnes,
samt kokeriet med tilhørende hvalbåter solgt til det nyopprettede selskapet
Vestfold Whaling Co. Limited. Kokeriet kom siden under panamansk flagg for rederiet Vestfold Corporation.
I tillegg til å drive hvalfangst, fungerte selskapet også som et holdingselskap for aksjeposter oppkjøpt
i andre selskaper tilhørende Rasmussen-gruppen. Videre drev selskapet tankfart og skipsrederi frem til nedleggelsen i 1976. Se mannskap og trekklister her: 1921trekklister_peth

Kilde: Takk til Vestfoldarkivet