Historier

Dette var i 1965

Vi var tre stykker som skulle mønstre på stykkgodsbåten Ravnanger som tilhørte rederiet Westfal Larsen i Bergen. Reisen skulle gå til til Montreal i Canada. To av oss skulle først med fly fra Bodø til Bergen, Det var matros Vidar fra Finneid/Fauske, så var det meg som var i fra Bodø, og som skulle ut som reparatør for første gang. Den tredje, som vi skulle treffe i Bergen, skulle være smører. Han het Trygve og kom i fra Voss. Fra Bergen gikk turen til Heathrow/London og deretter Montreal. En lang reise, men helt greit.

Vidar var noen år eldre enn Trygve og meg, men vi kom godt overens alle tre. Begge mine følgesvenner var solide karer. Spesielt Trygve. Det var som å få handen i en skruestikke når vi presenterte oss.

Read More
Det er en avglemt historie NÅ her har gravd frem.
Den handler om Ragnvald Rækken fra Brandbu, pen-
sjonert allerede i 1940 men likevel innkalt fil
Oscarsborg festning. 9. april sto han ved kanonen
«Moses» og sendte den første salven i «Blucher».
Han hadde også på annen måte litt av et hovedan-
svar for at det tyske krigsskipet ble senket — og
Kongen og Regjeringen fikk tid til å komme seg ut av
Oslo…

Med bil dreier vi av fra hovedveien og tar av til Drøbak. Vi kommer inn på høyden før nedoverbakkene begynner. Den gamle i forsetet titter seg gjenkjennende omkring, ennå idag er det for”
det meste uberørt natur: «Ja, her lå vi på manøver den 7. juni 1905; det husker jeg fordi postordonnansen den dagen kom med bud om at Stortinget hadde brutt unionen med Sverige…» Og
som en ettertanke legger han til; «Vi ville nå ha stått sterkere i 1940, om vi fortsatt hadde vært sammen med Sverige.»

Read More

LES OGSÅ OM POL III SOM VAR DET FØRSTE SKIPET SOM BLE TATT AV TYSKERNE I YTRE OSLOFJORD 

NÅ har besøkt en av hovedpersonene
i dramaet «Viking Princess», luksus-
skipet som ble flammenes rov. Med
«Yarmouth Castle» og 90 døde men-
nesker i minnet, blir kaptein Velles
skildring udramatisk og enkel — en
hverdagsskildring. Men bak sjøman-
nens trauste ord, skimtes drama-
tikken, dåden, tapperheten, sjø-
mannskapet. Dette sjømannskap red-
det 500 menneskeliv…

Klokken var ti minutter på ett natt til Langfredag. Det 536 fot lange cruiseskipet «Viking Princess» hadde kurs for «hjemmehavnen» Miami. Om alt gikk etter
planen, skulle det være inne lørdag formiddag.

Read More

Jorden rundt med Farsundflåten
I ett år skal journalist Paul Vatne dra jorden
rundt med Farsundflåten. Fra tid til annen vil
han sende reisebrev til NÅ. 18. mars stakk han
han ut fra Falmouth i Sørvest-England med Farsund-
tankeren «Løvdal», som har kurs for Vestindia.
og Bestemmelsesstedet er Aruba, øya med et av
Farsundflåten verdens største oljeraffinerier.
For noen dager siden fikk vi det første brevet fra ham.

Å gå til sjøs er ikke det dummeste en journalist fra Farsund kan gjøre — og jeg er redaksjonssekretær i Farsund Avis. Byen og distriktet har til alle tider vært preget av
skipsfart. Visste De at helt frem til de siste år har Farsund vært verdens største sjøfartsby, tonnasje delt på innbygger ?

Kaptein Thorvald Solheim

«Løvdal» — tankskipet som jeg følger med — tilhører Samuelsens rederi, ett av de eldste. Det har vært drevet siden 1820. «Løvdal» kom i drift for seks år siden. Det er en
20 000 tonner, moderne utrustet. Fra Falmouth tok det 11 døgn før vi fikk Aruba i sikte. Været over Atlanteren hadde vært bedre enn kaptein Thorvald Solheim kunne
huske — dette til orientering for dere hjemme som har et verre vær enn man synes å ha opplevd i manns minne.

Da vi nærmet oss Det karibiske hav, begynte solen å steke fra en skyfri himmel. Temperaturen gikk opp i 30 grader i skyggen — å sjøen holdt den 22. Men om det ikke var
tid til å stupe uti og ta en dukkert, så har «Løvdal» sitt eget svømmebasseng, flittig brukt på frivakten. Her ligger man og lar seg avkjøle av en svak passatbris, mens man
betrakter baugsporet i den klare, grønnfargede sjøen. I ny og ne skremmer vi opp fargesprakende flyvefisk.

Read More

Skipet begynner i «Leidtrafikken.» og er på vei til Buenos Aires.
Passerer vrakrester etter et sunket skip midt i Atlanteren.

Rederiet i Hamburg sendte en representant opp til Gøteborg for å ta seg av det overlevende mannskapet. De skulle sendes tilbake til Tyskland, og noen av dem ville bli overført til krigsmarinen eller wehrmacht. Jeg og den finske matrosen Toivo ble avmønstret fra «Berthold Graf», og fikk utbetalt det vi hadde til gode av penger. Dette gikk helt greit for seg, og oppgjøret stemte etter våre beregninger.

Tyskerne hadde system i sakene. Jeg sa farvel til mine skipskamerater som skulle tilbake til Tyskland. Om de overlevde krigen vet jeg ikke. Jeg traff aldri noen av dem igjen. Toivo reiste tilbake til Finland. Der var vinterkrigen mot Sovjetunionen nettopp ferdig. Han ville se til sin familie.

Read More