Historier

Rederiet Fred. Olsen hadde hundreårsjubileum i 1948, det året jeg mønstret som salongpike på linjebåten San Miguel. Skipet var på 3.000 tonn – et lyst og vennlig skip med grått skrog, hvitt overbygg og gule master og skorstein. Det gikk i Middelhavslinjen og hadde lugarer til seks passasjerer.
Jeg var eneste jente om bord. Som på Toronto bestod arbeidet først og fremst i å stelle for kapteinen og passasjerene. Messegutten sørget for mannskapet.

LES MER HER 

Toronto hadde køyplass til 10 passasjerer; det største antall en cargoliner kunne ha uten å måtte ansette egen skipslege var 12. Salongpiken skulle betjene passasjerene om bord, servere dem mat, holde lugarene og oppholds-
rommene deres i orden. I tillegg skulle hun ta seg av kapteinsfruen som denne sommeren fulgte med mannen sin på linjefart til USA. Fruen var alltid sjøsyk uansett vær, og lå til sengs de tre ukene overfarten til Boston varte.
LES MER HER

Altså — 16. mars 1924 gikk jeg ombord i en gammel lastebåt i Buenos Aires. Nesten to måneder senere, 14. mai, gikk jeg i land fra kystbåten i Langesund. Men den gang hadde man bedre tid enn idag. Båten var alt annet enn ny og moderne, bygget i Rostock 1905, målte 7000 t.dw. og hadde en maskin på 471 HK. Den var en gammel sliter, med ruff akterut, kølabrenner, med en fart på 8 knop. For å være litt diskret kan jeg kalle den ”Kari”. LES MER HER

Vi var kommet ut i november og nærmet oss en etterlengtet ende på reparasjonsarbeidene, da jeg en dag fikk en telefon fra skipsreder Felix H. Tschudi med spørsmål om jeg var villig til å reise til Puerto la Cruz i Venezuela for å overta rederiets M/T Basilea, som hadde hatt en kraftig eksplosjon ilastetankene under lasting av råolje. Kapteinen var skadet og lå på hospital, og på grunn av dårlig kommunikasjon hadde man sparsomme opplysninger om både mannskapets og skipets tilstand. Det var således om å gjøre å komme avsted så fort som overhodet mulig. Det var nokså selvfølgelig at jeg uten videre aksepterte denne oppgaven, som imidlertid viste seg å bli litt av en utfordring.  LES MER HER

Ved A/S Fredriksstad mek. Verksted ble det en dag i oktober foretatt
navngivning av en 17800 t. dw. bulkcarrier, som bygges for regning
av rederiet Sigurd Herlofson & Co. A/S, Oslo.

Skipet ble døpt av frøken Susan Herlofson, som ga det navnet «BULK PIONEER».
Skipet er en selvtrimmende enkeltdekker, spesialbygd for føring av bulk-laster.
Skipet får høyeste klasse i Det Norske Veritas og tilfredsstiller Skipskontrollens
fordringer og også 1960-Konvensjonen og St. Lawrence-,Panama- og Suez-kanalens bestemmelser for gjennomfart.

Innredningen har plass for en besetning på 41 mann, dertil kommer 2
passasjerlugarer for til sammen 3personer. Innredningen er utført i alt-
overveiende del av brannhemmende materialer, sponplater belagt med
plastlam. Skroget er helsveiset.

Hovedmotoren er en 6-sylindret, overladet, 2-takt FMV-GV dieselmo-
tor på 7500 BHK ved 112 omdr./min. Den er arrangert for tungoljedrift og
manøvreres fra nedre plattformdekk, hvor også de meget komplette kontrollinstrumenter
er plassert.

Der er 3 stk. 5-sylindrede, 4-takt mhjelpemotorer, som hver driver en generator på 355 KVA
440 volt 60 per.
Damp til oppvarmingsformål fåes fra en ekshaustkjel og en oljefyrt donkeykjel.Ferskvann produseres i en ferskvannsgenerator som utnytter spillvarmen i kjølevannet.
Samtlige hjelpemaskiner er elektrisk: drevne.

M/S «BULK PIONEER» vil bli ført av kaptein Paul Børresen med W. Nystrand som maskinsjef.
Kilde: Aktuell