Historier

Vår nestor og maritim historiker Bjørn Pedersen har gitt oss en personlig historie i fra en av de mange flotte reisene han og hans hustru har tatt opp gjennom årene.

Sensommeren 2003 var jeg og min kone, samt bror og kone, på en ferietur på
den Canadiske Vestkysten. Og denne turen hadde en reise med den Canadiske
varianten av Hurtigruten lagt inn i reiseplanene. Vi hadde booked billetter for
en tur fra Prince Rupert ned til Port Hardy som passet inn i et program jeg
hadde satt opp. Planen var å kjøre med leiebil fra Vancouver over mot Banff,
deretter nordover til Prince George, så opp til Steward på grensen til «the
panhandle» av Alaska og så til slutt til Prince Rupert for å ta fergen dagen etter.

LES MER HER

Verdens første tankskip barken Lindesnæs fra Tønsberg

Aftenposten kunne i 1862 bringe følgende melding
fra De forente stater: «Pennsylvanias steinkullolje
vil snart være et av vår industris og velstands vesentlige
elementer. Den har ennå neppe vært kjent i tre år. og alle-
rede truer den med nesten å fortrenge selve steinkullproduk-
sjonen. Følgende tallstørrelser vil best vise i hvilken grad
denne forretning er tiltatt. På Philadelphia og Eriebanen
ble i 1859 transportert 325 burrels. å 1860 21794 barrels og
i 1861 134927 barrels. Daglig åpnes nye branner. og pro-
duksjonen gjør forbausende og nesten utrolige framskritt.»
Oljen ble allemanns lys over hele verden. den avløste
stearinlys og animalsk olje til belysning. og det ble bruk
for den overalt. Til de flotteste og mest kunstferdige lam-
per. til lanterner og til de billigste lamper ute blant Østens
millioner ble det brukt olje.

LES MER HER

 

Innen norsk skipsfartshistorie mangler det ikke på havarier og ulykker – dessverre. Men mindre nå enn før, takk og pris. Men to havarier innen tankflåten ga et noe uvanlig resultat. Dette er kollisjonen for STOLT DAGALI utenfor New York 26. november 1964 hvor det ble kuttet i to og akter enden sank. STOLT DAGALI var eiet av John P. Pedersens Rederi, bygget av Burmeister & Wain i København i 1955. Det var på 19,150 tonn dødvekt. 177,6 m. langt og 21,5 m. i bredde. Det hadde som alle tankskip på denne tiden bro midtskips og maskinen akterut. Der var også de fleste mannskapslugarene. Da det ble levert fikk det navnet DAGALI, et navn rederiet brukte for tredje gang. I 1963 ble det befraktet ut til Stolt-Nielsen – eller Stolt Nielsen Parcel Tankers og delvis bygget om for transport av ulike mindre partier kjemikalier, oljer etc. Et slags linjeskip for transport av ulike typer flytende produkter.    LES MER HER

I 1974 hadde Jotun en artig konkurranse for fiskeflåten hvor de ønsket ramsalte sjøhistorier. Det kom visstnok mange inn og disse ble samlet i et hefte. Dette har vi fått oversendt i fra Jotun ved Elisabeth Elgvin Berg. KLIKK DERE INN PÅ DENNE LINKEN FOR Å LESE HISORIENE:  Jotun

Noe av det mest imponerende ved dem som har vært med på å skape hval-
fangsthistorie, er hva de husker av denne historie. Der sitter nu Adolf Gurijordet
i sitt hjem på Borgen, Arnadal, Stokke, en staut Vestfold-gårdbruker på 77 år,
og henter uten forhåndsvarsel datoer og klokkeslett og fatantall og hva det
skal være — fra 50 år tilbake i tiden — henter det alt sammen ut av sin hjernes
velordnede arkiv som om det var den enkleste sak av verden. Adolf Gurijordet
er den eneste gjenlevende flenser fra gamle «Bucentaur», og han var med på
den første turen sydover.
— Vi la ut fra Tønsberg den 13. oktober 1907, sier han. Vi gikk fra Tønsberg
til Shields, og så tok vi hvalbåtene, «Mathilde» og «Carl», i Kanalen. «Carl»
hadde vi på slep hele veien, det var en 120 favners sleper med en svær kjetting
på tamp. Men 25 mil av Syd-Georgia fikk vi et forferdelig vær og måtte la
sleperen gå. Vi hadde bare et lite spill å arbeide med og holdt på med det fra klokken 4 morgen til 10 på dagen.
Var det Deres første tur på hvalfangst?

LES MER HER