Om våren står de på kaia i Sandefjord og Tønsberg og ser hvalflåten komme inn fjorden. Blanke i øynene av glede. Om høsten står de der igjen når flåten går ut. Blanke iøynene av sorg.

Noen er unge og nygifte og tror at denne turen blir den siste. De orker ikke flere ensomme vintre. Noen er gamle og trenet i å stå på kaia, og de vet bedre. De er kommet gjennom mange vintre. I seks av årets måneder har de levet sammen med den mannen de giftet seg med, i de andre seks har de sittet alene hjemme med mannen tusenvis av sjømil borte, talt dager og uker og måneder. Men de har også trodd at hver tur ble den siste. Det er kanskje det som holder liv i dem?   LES MER HER

Ennå finnes det noen av hvalfangstens oldtimere, bare man leter dem opp. Det er ikke så mange igjen nu.

Thoralf Larsen — skjærer og flenser fra de virkelige gamle dager, har vært med fk. «AMBRA», «SVEND FOYN» og
«GUVERNØREN» — klangfulle navn i norsk hvalfangsthistorie. Selv om Thoralf Larsen nu går i sitt 89. år, er han fremde-
les efter forholdene rask og rørlig og følger interessert med fra sitt lille krypinn i Sandar Aldershjem.

LES MER HER

Da krigsutbruddet medførte at de fem tyske hvalfangstekspedisjonene ville bli liggende hjemme, økte
dette chansene for å.få solgt produksjonen av hvalolje for sesongen 1939—40 til gode priser. Kosmos-selskapene besluttet derfor å sende begge sine kokerier til Sydhavs-feltet. I Sydhavssesongen 1939—40 deltok det ialt 28 flytende kokerier og 240 hvalbåter. Produksjonsresultatet var 2.544.000 fat hvalolje.
Kosmos og 9 hvalbåter hadde et produksjonsresultat på 100.600 fat hvalolje og 5.650 fat spermolje. For Kosmos II som også fanget med 9 hvalbåter, var fangstresultatet 120.150 fat hvalolje og 3175 fat spermolje. Tilsammen utbrakte de to ekspedisjonene 229.575 fat eller ca. 38.400 tonn hvalolje.

LES MER HER