Hvalfangst

” Langt nede i Sør-‘”Atlanteren ligger – øya Sør-Georgia. Den
er på ca. 2600 kvadratkilometer, for en stor del isdekt og med
fjell som når opp i om lag 3000 meter. Pingvinkolonier finnes
på øya og gode hamner. “

Read More

 

Denne historien utspant seg om bord “Kos 28” under sesongen 47-48. Under et jag etter en stor
blåhval, kom skytteren på skuddhold av denne hvalen. Men det ble et dårlig skudd, harpunen traff nemlig
bak på ryggfinnen og hvalen den var like sprek.

Den satte opp farten og dro hele linna etter seg cirka 500
favner.
Skytteren bestemte seg for å prøve å ta hvalen i bukta. Det vil si at båten svingte ut cirka 45 grader
babord slik at både båten og hvalen, begge drar på linna. For ikke å få linna i propellen, ble det festet en
stropp rundt linna idet den kom langs siden av båten, og festes rundt akterpullen. Dette var jobben til
styrmann og en matros. Alt skulle skje fort! Skytteren ga fart mot hvalen igjen, og det før styrmannen hadde rukket å feste stroppen.Read More

Jørgen Øhre

Hver gang jeg ser direktør Chr. Lindboe på gaten må jeg tenke på mannen som blev berømt på å la sig skyte ut av en kanon. Nu er det jo ikke akkurat det Lindboe er blitt berømt på, han bærer sin St. Olav av ganske andre grunner, men farten er omtrent den samme. Det må vel også til hvis han skal rekke alt, og det skal han jo. Da jeg traff ham i Storgaten forleden skjaltet han sig over fra høygear til fri og bremset så det skrubbet i skosålene og sa: — Dere skrev så meget om hvalfangst lørdag, men det stod lite om dem som var med fra begynnelsen av. Det stod f. eks. ingenting om en mann som fhv. hvalfangstbestyrer Jørgen Øhre. Han kjenner hvalfangsten. Jeg fikk ham overtalt til å holde foredrag i Polyteknisk Forening en gang, vi hørte på ham i to timer og kunde gjerne hørt på i to timer til. Ham skulde De snakke litt med. Og dermed var Lindboe allerede langt vekk, adskillende sig fra hin levende kanonkule også deri at han lar sig skyte rundt hjørner.  Jørgen Ø h r e bor på Nøtterøy, dette forunderlige samfunn hvor frukthavene fortrinsvis sysles om av folk fra verdenshavene. Her kan du spørre nesten hvemsomhelst om korteste veien både til kirken og til Bouvetøyen, hvis det er dit du skal.Read More

 

Trygve var bare 16 år gammel da han reiste ut på hvalfangst, og jeg visste at det hadde vært en hard vinter i et hardt miljø. Hva tenkte Martha da hun så gutten sin av sted? Jeg vet ikke, men midt i nøden var hun kanskje glad for at han fikk et arbeid. En kveld Trygve og jeg satt og snakket sammen, ba jeg ham fortelle litt om den vinteren han var på hvalfangst på den sydlige halvkulen. Trygve er nøktern, han er ikke den typen som dramatiserer, men den kvelden merket jeg at hans egen beretning beveget ham. Månedene der ute på hvalfeltet rykket så nær, og et par ganger måtte han stoppe før han kunne fortelle videre. Jeg vil forsøke å gjengi litt av hva han fortalte meg den kvelden. «En lys morgen på ettersommeren i 1926 sto jeg sammen med mange andre på en lashepram som la ut fra brygga i Tønsberg, og vi hadde kurs for Salvesens kokeri «Sevilla» som lå på Husøyflaket.

Read More