Ja, dette var nok et alvorlig sjokk for A. C. Olsen og de mange Sandefjords familier som hadde sine med «Southern Queen» eller «Kvina» som Kokeriet populært ble kalt. Ulykken skjedde 60 mil øst av Syd Orkney, kl. 7.35 den 24. februar. Isflaket hadde tørnet mot fyrrommet på bakbord side. Det så igrunnen ikke så farlig ut dette isflaket, men hadde dyptsittende «utløpere» som flenget opp skipssiden.
LES MER HER
Når jeg ( Vilhelm Møller ) av og til sitter og tenker tilbake på mine kamerater fra folkeskolen, da er det ofte jeg minnes Toralf Moe som bodde i Schrøders gate. Han var den første av mine kamerater som omkom ute, senere er det jo blitt nokså mange. Når jeg likevel husker Toralf bedre enn mange av de andre, er det kanskje fordi han var en av de siste sjøgutter fra Sandefjord som forliste med seilskute, nemlig fullriggeren «Fortuna». Det var i november 1927, den sesongen da så mange av våre hvalfangere opplevde havari og forlis. LES MER HER
Flensing og flensedekket er noe vi har hørt flere ganger i forbindelse med hvalfangst, her var det mennesker som hadde jobben med å skjære hvalen opp slik at spekket kunne kokes og kjøttet foredles til mat.
For å kunne utføre denne jobben var de avhengige av » kniver » skarpe slik at kuttingen gikk som en kniv i smør. På koka var det egen person som hadde ansvaret for slipingen av disse » flenseknivene «, de kunne det mesterstykke med å slipe disse slik at jobben gikk greit når de flådde hvalen. Egne slipesteiner i fra Porsgrund distriktet måtte de ha.
Knivene i fra Norge var viden kjent for kvalitet og til og med Japaneren kjøpte disse i fra Vestfold.
Ett av de siste dagenes mange byssetelegrammer lyder som følger: ” Årets lossetur går til København . Det vil bli behov for mannskaper på dekk, maskin, fyrdørk og
sweepegjeng”
Til tross for at svært få hadde tillit til Elling og hans telegrammer, var det etter hvert
mange som lekte med tanken om hva en kunne gjøre i KØBENHAVN! LES MER HER
Han het bare ” Møllærn.” Han var jollegutt, og jeg kjørte
winsjene. Vi var sammen i 2 sesonger uten å veksle ord i
arbeidstiden. All vår kommunikasjon besto av…..
Blant guttane i 8 mannslugaren forut gikk det store ord om en som skulle være veldig farlig. Han var en av de berømte bryterbrødrene fra Tørp, og kunne mange stygge knep. LES MER HER
I et brev til mig datert 5. da. skriver kaptein Søren Andersen, Veierland, at han har faat sig tilsendt et utklip av «Sandefjords Blad» for 3. ds., med et billede av ham hvorunder der staar at han skjøt og dræpte sin første hval ved Jasonhavn, Cumberland Bay, Syd Georgia som styrmand paa hvalfangeren «Jason» av Sandefjord den 21. april 1893. Kaptein Andersen gjør i den anledning opmerksom på at årstallet skulde være 1894.
Slepebåtene RUSTEN, PER og FRAM lå tidlig og ventet på at «HØVDI» skulle komme; kl.
0830 entret los Per Berg – ute på Belgen. Dette er det største skip som noen gang har
besøkt Fredrikstad. Den er på 23 250 tonn, 616 fra for til og stikker 23 fot i vannet. Kokeriet
gikk opp det nye løp til Røsvikrenna og var framme ved kai vel en time etter at losen kom om
bord.
Innsendt av Erik Leister
Jeg, Hans O. Johansen, dro ut som 17-åring i 1945, med hvalbåten GOS 2 som
tilhørte kokeriet PELAGOS i Tønsberg.
Det var en gammel hvalbåt som var brukt som vaktbåt på Afrikakysten under krigen.
Jeg var mønstret på som messegutt, men jobba også en del på dekk når jeg hadde
anledning til det. LES MER HER
Det eldste og påliteligste av hvalkokeriene som deltar i Antarktisfangsten, «Pelagos» av Tønsberg la i går formiddag Kl. 10.30 ut fra Melsomvikbukten på sin vei mot fangstfeltet. Tre lange støt i fløyten hilste til avskjed, og fra bryggen og ved stranden ble det vinket og viftet så lenge det vaiende norske flagget var synlig på masten over opphalingsslippen.
LES MER HER
Norwegian
Arabic
Dutch
English
Esperanto
Estonian
Filipino
Finnish
French
German
Greek
Icelandic
Italian
Japanese
Korean
Lithuanian
Portuguese
Russian
Spanish
Swedish