De to hvalbåtene «Indus 18» og «Indus 19» som gikk fra Sandefjord lørdag middag med kurs for St. Vincent sendte igår kart før klokken 12, ut nødsignaler fra en posisjon omtrent 120 nautiske mil vest av Esbjerg. Nødsignalene ble oppfanget av Blåvand Radio i Danmark og eteren ble sperret av, for at alle meldinger fra hvalbåtene skulle slippe frem.  LES MER HER

Mannskapene hadde kommet ombord på morgen-kvisten. De var blitt tildelt lugarer, kanskje åpnet litt på sjøsekken, men fikk ikke ro på seg. De måtte ut til rekkekanten og se litt innover gamle Norge igjen.

LES MER HER

Fra isen gikk vi til Patagonia – kysten for å fange seihval. Her blir histerien om sjørøverne ytterligere styrket, idet argentinerne beslagla hvalbåtene våre og kom ombord til oss rikelig utstyrt med geværer og med krigerske uttrykk i ansiktene. Det ble mye parlamentering frem og tilbake før hvalbåtene ble utlevert og vi kunde fortsette fangsten.

LES MER HER

Det er ikke vanskelig å konstatere at denne hvalstasjonen har en meget vakker beliggenhet nedenfor en høy ås med Det Indiske Havsvide vannspeil rett utenfor bygningene. Fangstbåtene går inn i havnen med hvalen. Dyrene trekkes opp på land og plasseres på spesielt – konstruerte vogner, som med en gang fører dem til et av de to hvalkokeriene som ligger ca. en halv times vei fra havneinnløpet.   LES MER HER

Herr redaktør.

I et brev til mig datert 5. ds, skriver kaptein Søren Andersen, Veierland, at han har faat sig til-
sendt et utklip av Sandefjords Blad for 3. ds., med et billede av ham hvorunder der staar at han
skjøt og dræpte sin første hval ved Jasonhavn, Cumberland Bay, Syd Georgia som styrmand paa hvalfangeren «Jason» av Sandefjord den 21. april 1893. Kaptein Andersen gjør i den anledning opmerksom på at aarstallet skulde være 1894. Det var (som ogsaa tidligere nævnt av mig) paa «Jasons» anden tur til Sydishavet at denne hval blev dræpt og ikke for 37 aar siden da Chr. Christensen for første gang og som første mand fra Norge optok hvalfangst i sydisen.
Første tur var Andersen ikke med.

LES MER HER

Jeg har ved tidligere anledninger gitt uttrykk for en behersket optimisme om hvalfangstens
fremtid. Idag tror jeg bestemt at norsk ennu har fremtiden for seg, men det gjelder alltid å være «up to date» både hva fangstmateriell og personell angår, og min forutsetning for dette er at våre myndigheter ikke griper forstyrrende inn i ens disposisjoner. Det er nemlig selskapenes ledelse som i første rekke bærer ansvaret for at en bedrift skal gå godt og som føler ansvaret mere enn noen annen hvis det går den motsatte vei.   LES MER HER

Presis kl. 11.00 igår formiddag klappet hvalbåten «Enern» til kaien ved Thorøya, og turen fra Sydishavet var dermed gjort på 21 døgn og 17 timer. Hjemturen hadde vært mer enn fin, og bortsett fra litt uvær i «bukta», Biscayabukten, hadde det nesten vært som å seile i Sandefjordsfjorden.

LES MER HER

Et eiendommelig tilfelle rapportert fra «Abraham Larsen»

På fl.k. «Abraham Larsen» blev det i sesongen 1952/53 under opparbeidelsen av en finnhval funnet hele 6 fostre forteller Norsk Hvalfangstidene. Finnhvalen, som var 72 fot lang, blev fanget i omtrentlig posisjon 68° S. og 27° O.

Ekspedisjonens leege, dr. Aksel Frøli, var tilstede da hvalen blev opparbeidet, og han kjønnsbestemte og målte fostrene. Det var 2 hanner 1177” og 7710” lange og 4 hunner 1074”, 96”, 93” og 773” lange.

Finnhvalen, som har en drektighetsperiode pa ca. 11 maneder, f¢der vanligvis en unge hvert annet år, men det forekommer — om enn meget sjelden — at en finnhvalhunn har født to år efter hverandre. Tvillingfostre forekommer ikke fullt s& hyppig som hos mennesker. Statistikken viser at det av ca. 100 finnhvalhunner med foster finnes én med tvillingfoster. Trillinger eller flere fostre forekommer sjelden, og så meget som 6 fostre må ansees som en kuriositet.

Det kan i denne forbindelse nevnes at Collett (Norges pattedyr, Kristiania 1911—1912) opplyser om et lignende tilfelle fra nordatlantiske farvann. En finnhval, skutt ved Hellisfjord, Island, den 10. juli 1909, hadde 6 fostre. Han betegner et så stort antall fostre hos en finnhval som abnormt.
Kilde: Sandefjord blad 1953

— Det var ca. 40 mann ombord i «Admiralen»>. Arbeiderne bodde i «pingvinleiren» helt forut, og ak-
tenfor dem var det to lugarer å tre mann hvor ”fyrbøterne holdt til. Midtskips bodde offiserene,
og akterut var flensere, kokere og matroser plasert. Vi kan vel ikke sl at vi bodde som «grever»,
men vi hadde det ikke så værst.

LES MER HER

Det blev utrustet ved Framnæs mek. Værksted, Sandefjord, og dette verksted har senere under bedriftens utvikling vært det ledende når det har vært tale om å innrede og utstyre disse flytende fabrikker.
Dette verksted, og spesielt dets direktør, Ole Wegger, har derfor i første rekke æren for at det flytende kokeri i løpet av en meget kort årrekke har oppnådd så stor arbeidsevne og fullkommenhet som tilfellet er.

LES MER HER