Hvalfangst

Ikke mange vet at sakfører Falck Jørgensen på Helgerød begynte som sjømann på en gammel seilskute. Han var ute i et par år. Som gammel skrev han en beretning om sine mange opplevelser i disse årene. Vi gjengir her første del av hans memoarer. Han bruker ikke jeg-form.
Hele tiden skriver han «gutten» og «han» istedenfor jeg. Og hans hukommelse er imponerende!

Middelskoleeksamen og konfirmasjon i Namsos i 1897 var for ham den første korsvei i livet. Hva skulle han bli? Hvilken livsvei skulle han velge? Skulle han gå den teoretiske, som hans far, der var sogneprest, og som hans brødre hadde gått, eller skulle han velge den praktiske vei? Han var 16 år. Ikke mer
enn middels flink på skolen. Likte å arbeide ute, og hadde tid til alt, unntatt lesning. Noe særlig sportsinteressert var han heller ikke. Men i Namsos var der en gammel grønnmalt galeas, byens eneste seilskute.

LES MER HER

Det var nok mor som måtte til da jeg skulle ruste meg ut for hvalfangst. Jeg skulle være kokkegutt, så jeg trang ikke så mye klær, men to forklær måtte jeg ha, og så måtte jeg ha køyklær og madrass. Halm hadde vi jo på Liverød, og så kjøpte hun bolster til trekk. Og jeg fikk en liten pute og
en liten dyne — noe slikt som ullteppe kom ikke på tale. Dyna var lei med det at fjærene stakk seg gjennom, dynevaret, og det var atskillig fjær på dørken når jeg tørnet ut om morgenen.

LES MER HER

«Jeg gikk i kurven med bagasjen min — en skipssekk, håndveske og sjøstøvler — like etter klokken 21,00, og ble av Akselsen anvist en lugar akterut om babord, like foran: styremaskinen. Køya var plasert på en oppbygning og langs- ytterskottet, akkurat som lugarene i våre eldre orlogsfartøy. Vannet rant i strie strømmer ned fra dekk, og under ventilen ved fotenden lå noen kilo gjennemvåt tvist som sladret om lekkasje. LES MER HER