Hvalfangst

Det blev utrustet ved Framnæs mek. Værksted, Sandefjord, og dette verksted har senere under bedriftens utvikling vært det ledende når det har vært tale om å innrede og utstyre disse flytende fabrikker.
Dette verksted, og spesielt dets direktør, Ole Wegger, har derfor i første rekke æren for at det flytende kokeri i løpet av en meget kort årrekke har oppnådd så stor arbeidsevne og fullkommenhet som tilfellet er.

 

 

LES MER HER

Det er en ufullstendig påstand den som sier’at hvalfangst er — Hvalær, båtær, bilær og pengær. Hvalfangst er meget mer. Den er planker og bord,
granater og harpuner og — mat. Mye god mat det er liksom selve forut-
setningen for hvalfangst, sammen med hvalen — altså.

Komplekset hvalfangst er altså ikke så helt enkelt, som mange vil tro. For ikke bare skal hval fanges, flenses, lemmes, kokes og bli til olje og graks og bi-
produkter. Det er bare halve hvalfangsten det.

LES MER HER

Om våren står de på kaia i Sandefjord og Tønsberg og ser hvalflåten komme inn fjorden. Blanke i øynene av glede. Om høsten står de der igjen når flåten går ut. Blanke iøynene av sorg.

Noen er unge og nygifte og tror at denne turen blir den siste. De orker ikke flere ensomme vintre. Noen er gamle og trenet i å stå på kaia, og de vet bedre. De er kommet gjennom mange vintre. I seks av årets måneder har de levet sammen med den mannen de giftet seg med, i de andre seks har de sittet alene hjemme med mannen tusenvis av sjømil borte, talt dager og uker og måneder. Men de har også trodd at hver tur ble den siste. Det er kanskje det som holder liv i dem?   LES MER HER

Ennå finnes det noen av hvalfangstens oldtimere, bare man leter dem opp. Det er ikke så mange igjen nu.

Thoralf Larsen — skjærer og flenser fra de virkelige gamle dager, har vært med fk. «AMBRA», «SVEND FOYN» og
«GUVERNØREN» — klangfulle navn i norsk hvalfangsthistorie. Selv om Thoralf Larsen nu går i sitt 89. år, er han fremde-
les efter forholdene rask og rørlig og følger interessert med fra sitt lille krypinn i Sandar Aldershjem.

LES MER HER

Da krigsutbruddet medførte at de fem tyske hvalfangstekspedisjonene ville bli liggende hjemme, økte
dette chansene for å.få solgt produksjonen av hvalolje for sesongen 1939—40 til gode priser. Kosmos-selskapene besluttet derfor å sende begge sine kokerier til Sydhavs-feltet. I Sydhavssesongen 1939—40 deltok det ialt 28 flytende kokerier og 240 hvalbåter. Produksjonsresultatet var 2.544.000 fat hvalolje.
Kosmos og 9 hvalbåter hadde et produksjonsresultat på 100.600 fat hvalolje og 5.650 fat spermolje. For Kosmos II som også fanget med 9 hvalbåter, var fangstresultatet 120.150 fat hvalolje og 3175 fat spermolje. Tilsammen utbrakte de to ekspedisjonene 229.575 fat eller ca. 38.400 tonn hvalolje.

LES MER HER

                                                                             Reisen nedover

Båten tilhørte Compnia Argentina De Pesca og var transportbåt for Grytviken ”Ernosto Tornquist” gikk fra Sandefjord 12. september, om bord befant det seg utstyr for hvalfangstsesognen 1951 harpuner, tauverk, stålwirer, reservedeler av alle slag; kopper og kar, proviant mm. De var innom og bunkret på Kapp Verdeøyene,- St. Vincent. Seks, syv skyttere til landstasjonen Leith Harbour var også med, det var som en hjelp for å komme fram i tide (en helt annen historie). Det var jo til Grytviken transportbåten skulle med mannskap til hvalbåtene som var blitt pusset opp i løpet av vinteren på Syd Georgia – april / oktober.

LES MER HER

Styrmann Nils Odd Aabol har gått over i pensjonistenes rekker. Han fylte 60 år i august og gikk 18. oktober
i land før godt. «Jarmina» ble hans siste Jahre-båt etter en ferd fra Mefjorden til Hamburg.

Aabol kom tidlig i kontakt med sjøen. Allerede som 15-åring stakk han til sjøs. Det var i 1933 da han gikk
ombord i «Kosmos» som lå i Gøteborg. Han begynte som messegutt og fikk i årene frem til krigen og etter-
på oppleve hvalfangsteventyret på nært hold.

LES MER HER