Lokalhistorie

Denne unike serien som er tegnet og tekstet av Per Thoresen som selv var en erfaren hvalfanger,
og vi har fått lov av familien å vise dere alle som har interesse for hvalfangst. Serien i seg
selv er unik og utrolig detaljert tegnet.
» Fangstliv under storkorset » tar oss med i fra Tønsberg og innom faste bunkringsplasser
og ikke minst ned til feltet hvor fangsten foregår, og endelig hjemreisen. Serien kommer ut
i løpet av våren så her er det bare å følge med.
Filmen: Tegning: Per Thoresen
Animasjon: Oddvar Larsen
Kopiering av tegninger eller serien er forbudt, av hensyn til familien til Thoresen.

ENDELIG, nå vil vi få presentere tegneserien som vil gå fast hos oss i noen uker fremover. Serien er så unik og detaljrik med å få frem detaljer i fra det virkelige hvalfangsten. Per Thoresen viser en unik kunnskap med pennen her.
Vi må rette en stor takk til familien som har gitt oss tillatelse til å vise serien her hos oss, og jeg vil også takke Haakon Halvorsen med hjelp til å skrive tekst.

Nyeste avsnitt leser du her:

Serien leser du her:

Dette er vel kanskje lite kjent. Da fikk den kjente pioner fra hvalfangsten på den sydlige halvkule, hvalfangstbestyrer og reder Amandus Andresen, bygd en bark på 500 tonn på Kamfjord. Denne skuten hadde også hjelpemotor. Andresen var mannen som bygde <Hauanslottet. Han var forøvrig chilensk statsborger og døde i 1940 der nede. Skuta het » Magellanes «, oppkalt etter stredet.
Hvem sto for denne byggingen? Kanskje var det brødrene Thorvaldsen som i tiden 1910 – 1922 drev båtbyggeri på nabotomten her. De var fra den kjente båtbyggerfamilien i Ormestadvika. Foto: Larship arkiver. LES MER HER

1918 Magellanes
Skipsreder Chr. Stephansen
Skipsreder Chr. Stephansen

Rederen som satset på «gullfart”
I 1850 oppsto det den rene gullfeberen i
Norge. Mange eventyrere solgte alt de eide for
å søke lykken i «gullandet” Amerika. De før-
ste som ble grepet av gullfeberen var sjømenn
som kom til California. Mange rømte fra sku-
tene I håp om å støte på en eller annen
blinkende liten klump. En svensk avis skrev i Rea
1853 at det lå nesten 1.000 skip i Hobson Bay,
til dels forlatt av sine mannskaper. En god del
lykkejegere strømmet også fra Norge. Flere
redere startet regulær passasjertrafikk med
emigranter til Amerika. I første rekke var det
folk fra kystbyene som reiste ut før å bli gull-
gravere. Etter hvert spredte interessen seg og-
så til innlandsbygdene på Østlandet. Skipsreder
Chr. Stephansen i Arendal averterte i Hedemarkens Amtstidende på Kongs-
vinger, *Saafremt et tilstrækkeligt Antal Passagerer melde sig, agter Herr Chr.
Stephansen at lade med et av sine kobberhudede Skibe afgaa fra Arendal
direkte til New Orleans”. Skipet ville ventelig avseile i august måned.
Kilde: Arendals sjømannsforening