Ukategorisert

Larship tv er nå lagt ut på egen You Tube kanal, ved å gjøre dette så blir det enklere og lettere for dere å se filmer. De fleste filmene er av gammel utgivelse og derfor så er kvaliteten på mange av disse deretter, men vi er endog heldige som har fått tilgang til disse filmene. De fleste av filmene vil jeg anbefale å ha så lite som mulig av skjerm når du ser filmer, jo mindre jo bedre kvalitet å se disse på. Larship TV

Manus utarbeidet for Opplysningsavdelingen i TV til programmet «I forkant, språkhjørnet, ord og utrykk fra sjølivet i seilskutetiden.»
Beskøyter. Skipsbrød bakt av rug eller hvetemel uten salttilsetting. De tørkes grundig. Beskøyter danner harde, fingertykke, gjerne runde, flate kaker som kan holde seg meget lenge (Nederlandsk beschuit).
Ordet synes i like stor grad å være beslektet med det engelske ord «bisquit».
Skaffe, spise
Skaffetøy, spisebestikk
Bakk, det du har maten på eller oppi, f.eks.: Kokken satte suppebakken på ruffdørken. En brødbakk – brødfatet.

LES MER HER

Endelig har vi fått på plass en enkel men stabil og trygg nettbutikk. Her kan dere handle T – skjorter og kaffe krus med Larship logo.

Vi ønsker å få innspill om det er andre ting dere kunne tenke dere at vi skal selge i butikken, bøker kanskje. Er du en forfatter som ønsker å selge , kan du kontakte oss på mail.

Personen på har ingenting med historien å gjøre.

 

Da Johan Olsen i Nybyen var 98 år -i 1966 – skrev
han en artikkel til Sandefjords Blad som vi gjengir
her i utdrag:

Når en skute skulle gå av stabelen, fikk vi lære-
gutter alltid fri noen timer; en stabelavløping var jo
en stor begivenhet i de dager. Vi var alltid spent på
å se hvordan det gikk, det kunne jo hende at skipet
kantret.   LES MER HER

Med tillatelse av Anders B Aaby

I 1937 ble det utrustet en hvalfangerekspedisjon i Kragerø. Initiativet
kom fra utenbys interesser, men forretningsfolk i Kragerø stilte villig opp med aksjekapital. Det nye selskapet Labor skulle ha sete i Kragerø .I styre for A/S Labor satt skipsreder Harry Borten Oslo,Kaptein Olaf Støkken Sandefjord og konsul Finn Støren Kragerø
Representantskapet besto av diritør Anders Evensen Oslo, Konsul Th J Wiborg Kragerø, disponent Harald Kristoffersen Kragerø og kjøpmann K M Pedersen Kragerø. På generalforsamlingen 4 mars 1937 ble det bestemt å stille en aksjekapital på minimum 600 000 maksimum 800 000 det ble også bestemt at en stor del av mannskapet skulle være fra Kragerø det ville bety mye for ledigheten i komunen. Bystyret i Kragerø bidro med 25 000kroner i det nye selskapet det var
en svimlende sum i en fattig by i 1937.

Hvalfangerselskapet trengte ikke å annonsere for å få folk til å søke hyre.
Hyrekontoret ble lagt til Central Hotel, å da det åpnet 31 mars var det svart av folk i gården til hotellet og kø helt opp til torvet av folk som ville ha hyre
Kokeriet som de skulle ombord i hadde byttet navn fra «Roald Amundsen» til
«Labor» båtene kom fra en ekspedisjon utefor Afrikakysten det var Granat I-Krutt -Harpun II – og Kanon I
13 mai startet ekspedisjonen fra Sandefjord Kokeriet var utstyrt til å ta ombord 25 000 fat olje og 175 000kilo hvalkjøtt
Ekspedisjonen ble ikke den suksessen de hadde trodd
Fanksten den sesongen ble 10 000 fat olje så det ble med den ene sesongen på
det nye selskapet A/S Labor fra Kragerø
Kilde. Kragerø og Skåtøy Historielag

Forlovelsesbildet til Magnhild Skjelland og Olav Hallenstvedt, september 1936.

Vi har gleden av å gi dere en virkelig godbit i fra virkeligheten og som er så detaljert beskrevet at man nesten føler innholde på kroppen. Her følger vi Olav fra førstereis og perioden på hvalfangst også videre. Historien vil komme med et nytt avsnitt neste Lørdag så her er det bare å følge med.

Som guttunge fortalte min far, Olav Hallenstvedt, mange historier om hva han opplevde under krigen. For en liten norsk bondegutt, var alle disse beretningene et vindu mot verden, og gjorde et stort inntrykk på meg.
Etter at jeg sluttet å arbeide som bygningsingeniør og ble pensjonist, så bestemte jeg meg til å gjenfortelle det jeg kunne huske av hva far hadde fortalt. Under arbeidet med denne biografien, fant jeg mange interessante opplysninger om de stedene han hadde besøkt, og jeg har tatt mange av disse faktaene med i min beretning. Far var alltid interessert i folk og steder, og ville hatt stor interesse i alt det jeg har klart å grave fram.
Jeg fikk god hjelp fra mange snille folk, og alle de dokumentene far etterlot seg (i bunnen av en gammel kommodeskuff!). Far kastet ikke gamle papirer, og disse var til stor hjelp.
I ”Vedleggene”, har jeg tatt med informasjoner som bare har en svak tilknytning til fars opplevelser, men som leserene kanskje vil ha interesse av.
Far vokste opp i en annerledes verden, og hans (og andres) innstilling var ikke den samme som vår. Det var en verden med hvalfangst og kolonivelder. Leseren må huske på ikke å dømme den verdenen med våre øyne. Husk på at det vi synes er bra i dag, kan bli helt uakseptabelt i morgen.
LES MER HER