CHRISTEN CHRISTENSEN

CHRISTEN CHRISTENSEN
1845–1923, født i Sandefjord, norsk industrimann og hvalfangstreder, far til Lars Christensen. Overtok 1868 farens skipsbyggeri Rødtangen, det senere Framnæs Mek.Værksted . I 1881/82 begynte Christensen å bygge en rekke selfangstskuter på løpende bånd, alle med hjemsted Sandefjord. Skutene fikk navnet JASON, ELIDA, HERTHA og FORTUNA.
Chr.Christensen var et geni når det gjaldt å kjøpe opp virkelige verdier i konkursboauksjoner. I 1886 kjøpte han av Knutsen og Herlovsens konkursbo i Larvik for Nkr.74.000, 5 stk bottlenose fangere. Taksten lød på Nkr.300.000.
Han begynte i 1880-årene som selfangstreder og sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper.
A/S OCEANA

Det var selskapet A/S Oceana som i 1893 sendte «Jason» til Sydishavet for å undersøke mulighetene for hvalfangst der og som også året etter i 1894 sendte «Jason, «Herta» og «Castor» til Sydishavet i samme ærend. Begge ekspedisjoner ledet av kaptein C.A. Larsen.
Det har vært hevdet at dette selskap har vært et tyskeiet selskap, hvilket er feil.

Selskapet ble etablert i Sandefjord som et norsk selskap 23/2 1887 av Chr. Christensen og C. Lindenberg ( Representant for Woltereck & Robertson i Hamburg, Tyskland som kjøpte og foredlet sel- og hvaloljen fra bl. a. Chr. Christensens fartøyer). Aksjekapitalen var på kr. 94 000. Christensen og Lindenberg representerte samtlige aksjer, hvor Christensen hadde majoriteten. Selskapet ble dannet for drift av de 5 bottlenosefangere: «Polarstjernen», «Cito», «Franklin», «Penda» og «Aries» som Christensen året før hadde kjøpt av et konkursbo i Larvik for kr. 73 000.
De to første driftsår var gunstige med overskudd på henholdsvis kr. 43 096 og kr. 23 620.
I mars 1889 kjøpte selskapet ytterligere 5 skip av Christensen: «Jason», «Elida», «Herta», «Fortuna» og «Fremad». Gonvig Trankogeri fulgte også med. Aksjekapitalen ble utvidet til kr. 600 000. Selskapets vedtekter er datert 29. mai 1889.
Når loven av 17. mai 1890 gjorde det nødvendig for ethvert selskap engasjert i handel å registrere seg, ble A/S Oceana registrert i Sandefjord firmaregister 21/3 1891.
William Robertson i Hamburgfirmaet Woltereck & Robertson var opprinnelig fra Skottland.
Samtlige arkiver i forbindelse med Sandefjord Handelsregister ble flyttet til Larvik før krigen 1940 – 1945. Det ble dengang sagt at tyskerne fjernet papirene i forbindelse med denne registreringen under krigen for å kunne hevde at A/S Oceana var et tyskeiet selskap. Likeså ble norske kilder forvrengt. På denne måten skulle tyskerne kunne vise til lange tradisjoner med forskning og hvalfangst i Antartik.
Hele boken med de aktuelle registreringspapirene er også borte fra registrene i Brønnøysund hvor bl.a. alle dokumenter fra Larvik i sin tid ble over ført.
Et eksemplar finnes imidlertid ved Riksarkivets Bibliotek i Oslo, som er gjengitt i sin helhet under:

Hr. Fogden i Laurvik.

Overensstemmende med lov af 17de mai 1890 tillader jeg mig herved at anmelde til registrering det uansvarlige aktieselskab
OCEANA.

1. Statuttene er af 29de mai 1889.
2. Selskabets formaal er at drive sæl-, hval- og botlenosefangst, kogning, raffinering og salg af olie.
3. Forretningskontoret er på Framnæs i Sandeherred.
4. Aktiekapitalen er kr. 600,000, fordelt paa 300 aktier a 2000 kr.
5. Aktiebrevene lyder paa navn.
6. Aktierne er fuldt indbetalte.
7. Ingen bekjendtgjørelse i offentlige tidender er paabudt.
8. Selskabets bestyrelse bestaar af skipsreder Chr. Christensen, Framnæs i Sandeherred og skipsreder Johan Bryde i Sandefjord.
9. Alene Chr. Christensen kan tegne selskabets firma.
Firmategningen sker saaledes:
for aktieselskabet Oceana
Chr. Christensen.
En afskrift af selskabets statutter samt forhandlingsprotokollen for 9 febr. 1891 til legitimation af bestyrelse vedlægges. – Ligeledes følger kr. 20 til registrering og kundgjørelse.
p.t. Sandefjord den 21de Marts 1891.
Chr. Christensen, Johan Bryde.

Registreret i dag i Fogderiets Handelsregister, Afdeling B. Folio 2, med Bemærkning, at Akieselskabet under 24 Februar 1887 er anmeldt efter lov af 3 Juni 1874.
Laurvigs Fogedembede 25 Marts 1891.
G. J. Urbye.

På A/S Oceanas konsituerende generalforsamling ble Chr. Christensen valgt til selskapets bestyrer, en stilling han hadde til 1. januar 1898.
Den 15. august 1892 ble den avgjørende beslutning fattet om å sende «Jason» på fangst i Sydishavet, «etter forslag av bestyrelsen», det vil si Chr. Christensen.
Hensikten med de to ekspedisjonene var å forsøke å finne retthval. Det fant de ikke.
Fra den første ekspedisjonen i 1892/1893 bragte de med hjem de første fossile stener funnet i antartik.
Den andre ekspedisjonen i 1893/1894 besto foruten C. A. Larsen på «Jason» av kaptein Carl Julius Evensen på «Herta» og kaptein Morten Pedersen på «Castor» og med forsyningskipet «Ørnen» ført av kaptein Carl Englund. Tilsammen ca. 100 mann.
De oppdaget en rekke nye øyer og land, bl. a. Foyn Land, Chr. Christensens Island og King Oscar II Land.
C. A. Larsen og Søren Andersen foretok den første skitur i Antartik. De fant flere fossiler. De fant ikke retthval.
Det var således Chr. Christensen som med dette la grunnlaget for hvalfangst i Antartic.
{C. A. Larsens etterkommere har i den senere tid forsøkt å fremme den tanke at det var C. A. Larsen som tok initiativet til det som senere la grunnlaget for norsk hvalfangst i Antartik, noe C. A. Larsen selv også forsøkte å markedsføre ved bl. a. å hevde at A/S Oceana var et tysk selskap regstrert i Hamburg og eiet av Woltereck & Robertson som således ble videreført av Sigurd Risting, mot begges bedre vitende.}
Da C. A. Larsen, 30 år gammel, ble ansatt som kaptein på «Jason» i 1890, hadde han 1885 – 1889 ført Christensens mest berømte bottlenosefanger, bark «Fortuna».
A/S Oceana var på denne tiden det største selfangstfirma i verden.

I 1895 ble det så vidt balanse i driften. Fra da av begynte man etter hvert å avvikle rederiet. Christensen sa opp sin disponentstilling fra 1. januar 1898 og trakk seg helt ut av rederiet.
I 1889 solgte han alle aksjene til A/S Oceana hvor han selv var disponent.
Svigersønnen Johan Bryde ble ansatt, og han og Woltereck & Robertson eide da alle aksjene.
I februar ble «Jason» solgt til hertugen av Abruzzerne for eng. pund 6 000. Han døpte skuten om til «Stella Polare» og foretok med den 1899/1900 den kjente ferd til Franz Josephs Land.
Selskapets sksjekapital ble nedskrevet til kr. 145 000.
Den 6. september 1899 ble aksjekapitalen nedskrevet til kr. 100 000, og den 11. august 1905 til kr. 94 000. Samtidig avløste Jean B. Linaae konsul Bryde som disponent.
20. desember 1909 ble selskapet oppløst.
De 6 skip son var igjen: «Aries», «Cito», «Franklin», «Fortuna», «Fremad» og «Herta», samt Gonvig Trankogeri ble da overtatt for kr. 215 000 av et nytt A/S Oceana med Haldor Virik som disponent.
Det lykkes heller ikke det nye selskap å skaffe rentabel drift, og det ble oppløst like før utbruddet av 1. verdenskrig.

Chr.Christensen var den 21.januar 1895 blitt utnevnt til ridder av 1.klasse av St. Olavs Orden. Den 11. september 1911 ble han utnevnt til kommandør av 2. klasse av St Olavs Orden «for almennyttig virksomhet».

Norwegian Patent No.21345. Floating Train-oil Factory with fixed Tanks for Reception of the Extracted Oil.
Chr.Christensen, shipowner, Sandefjord. Patent in Norway from September 16, 1910.

Chr.Christensen tok ut tre patenter som var direkte tilknyttet hvalfangsten. Patentene har nummer 21240, 21345 og 21346 og omfatter hovedsakelig patenter i forbindelse med
foredlingen av hvalen. En av dem var utstyr for opptak av skytelinen på hvalbåter. De to andre var et flytende trankokeri med faste tanker for mottak av ferdig utkokt olje. Den siste var en kokerikjel for om bord montering. Alle patentene var gyldige fra 16/9-1910.
I 1903 ominnredet han dampskipet ADMIRALEN til verdens første moderne flytende hvalkokeri. Med dette innledet han den norske hvalfangst i Antarktis. I 1913 bygde Christen Christensen den første fabrikk i Norge for herding av hvalolje.
På generalforsamlingen i A/S Ørnen 5/10-1912 meddelte Chr.Christensen at han ville tre tilbake som disponent. Hans sønn Søren L.Christensen overtok som ny disponent.
Han har hatt større betydning for Sandefjord/Sandars næringsliv enn noen annen av byens og bygdens innbyggere, og i Norges historie er han mannen som «beviste, hva alle anså som et umulig foretagende, at det flytende kokeri kunne operere på alle verdenshav»

KW

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.