I 35 år var dampskipet «Løven I» Sandefjords trofaste tjener, som fraktet alle slags fornødenheter mellom hovedstaden og Sandefjord.

I 1916 hadde Anders Christiansen sett behovet for en bedre frakteforbindelse med Oslo, og han gikk til innkjøp av Drammensskipet «Gyldenløve 3». Skipet ga han navnet «Løven I», og rederiets navn ble Dampskibs A/S Løven, Anders Christiansen Sandefjord, N. T. Nilsen overtok som kaptein, og «Løven l » ble satt inn i fast godsrute mellom Sandefjord og Oslo. Ved behov ble også Larvik anløpt.

Skipsregisteret viser at DIS A/S Løven i 1921-1922 ble overtatt av Olaf Wegger jr., og fra 1923 er rederiets navn DIS A/S Det nye Løven, Haakon Rachlew Sandefjord, så det har nok vært økonomiske vanskeligheter inne i bildet. Fører av skipet ble kaptein E. A. Bøe, Sandefjord. I 1929 er rederiets navn endret til DIS A/S Det nye Løven, Rachlews Kullforretning Sandefjord, senere igjen endret til DIS A/S Løven, Haakon Rachlew Sandefjord.

I 1946 ble dampmaskinen tatt ut ved Framnæs mek. Værksted og «Løven I» bygget om til motorskip med en 105 hk Kubbestad-motor bygget i 1940. Skipet fortsatte godsfarten på Oslo til det i 1952 ble solgt ut av byen.

Ny reder og kaptein var Bjørn Stensland, Svinøy i Lindesnes kommune, og skipet som nå var hjemmehørende i Mandal, fikk navnet M/S «Logos». Det ble omgående satt inn i fraktefarten på kysten med laster av alle slag som var på markedet.

Skipet som målte 185 br.tonn, kunne gå lange turer med opptil 200 tonn last med god fortjeneste. Det ble et hektisk liv ombord, stadig underveis.

Alt gikk bra inntil desember 1954 på reis fra Oslo til Stavanger med kornlast. Været var ikke godt, og det var tung sjø. Kursen var lagt innenskjærs nedover Lyngør-leia, men da man kom ut i åpen sjø innenfor Møkkalasset fyr nord for Arendal, ble slingringen så stor at det gikk luft i brennstoff-systemet, og motoren stoppet. Ankeret ble straks kastet, men klarte ikke å holde skipet, og før motoren kom i gang igjen, ble skipet kastet inn i skjærene utenfor Kalvøsund. Det tidligere Sandefjords og fortsatt Norges eldste skip sank mellom skjærene på forholdsvis grundt vann. En bergning ble senere forsøkt, men måtte oppgis på grunn av dårlig vær. Så her slutter sagaen om et skip med en meget beveget og interessant fortid.