Da Christian 1 Pedersen, Dyrstad ble fanget av engelskmennene.

Mens gjestgiveren i Skjernesund smatt unna.

Av Svein Ø. Berge.

Men mange sjøfolk endte for kortere eller lengre tid op i engelsk fangenskap. Av de
omkring 7000 sjøfolk som i tidsrommet 1807 – 14 satt i Prisonen var ca 5000 norske.
I januar 1814 var 7 års krig endelig over. Ca 100 000, eller ca 11 %, av den totale
befolkningen var døde av sult eller krigshandlinger. Norge hadde gjennomgått den
verste krigen som nasjonen, til dags dato, har opplevd. Landet var ikke okkupert,
men utsatt for blokade, og vår viktigste næringsvei, sjøfarten lå med » brukket «.
Tusenvis av sjøfolk hadde gått arbeidsledige, eller hadde sittet i engelsk fangenskap.
Vi har fra flere kanter av landet hørt og lest om hendelser fra Napoleonskrigene 1807
– 14, men det meste er gått i glemmeboken for lenge, lenge siden. Eller de eksister
bare som vage sagn.
Også her på kysten, rett uten for Mandal, hendte ett og annet. I gamle brev og
rapporter kan en komme over enkelte ting, eller når man leter i arkivene.
I en ”pakke” med et brev, blant annet til stiftamtmannen, kom det frem tre brev fra
daværende fogd Echorn i Mandal til stiftamtmann Thygesoni Kristiansand, hvor han
rapporter et par hendelser her utenfor, en gang på høstkanten, i 1807. Dette skal jeg
gjengi utdrag av, i moderne språkdrakt;
Utdrag av Echorns første brev.
Den 10. september 1807 var los og gjestgiver Hans Pedersen 2 , Skjernøysund på vei hjem fra
Kristiansand med losbåten. Sammen med ham i båten var reservelosen Knut Torjesen 3 og et
par skippere og tre matroser, alle fra Flensburg. Klokken 1.30 ble de observante på en
engelsk slupp som de formodet tilhørte noen engelske skip – et orlogsskip og to brigger – som
var kommet opp under kysten utenfor Søgne et sted. Da losbåten var kommet i nærheten av
Romsviga i Søgne var sluppen kommet nesten på skuddhold og de fant det derfor best å styre
inn mot nærmeste land, og da vinnen var frisk og lagelig, nådde de til lands i god behold og
kom alle vel fra engelskmennene. Men det var bare så vidt det gikk godt. De måtte la båten bli
liggende igjen der de landet og ta beina fatt inn over land så fort de orket, da engelskmennene
forfulgte dem like til lands.
Hans Pedersen og Knut Torjesen kom i god behold hjem til Skjernesund dagen etter, men de
viste ikke hvordan det videre var gått med sjøfolkene fra Flensburg.
Slik frontale Hans Pedersen tildragelsen til fogden, som så skreiv dette til
stiftamtmannen.
De to andre brevene skal jeg her gjengi ordrett, slik fogden skreiv dem til
stiftamtmannen.
Fogdens første rapport;
Fogd Echorns rapport til Hr. stiftamtmann Thygeson vedrørende Christian Pedersen (45 år),
Dyrstad bortførelse av de engelske, modtaget datert Christianssand den 11. september 1807.

2

Denne dag er her i nærheten af Mandal forefaldt følgende; Ligesom man daglig har haft
engelske krydsere her udenfor, således har man i dag den hele dag fra morgen tidlig af
observeret et Linje-skib en fregatt og en Kutterbrigg som har seylet til og fra landet nesten
altid på samme høyde.
Kl 12 til 1 observerdes at Kutter-briggen havde udsatt en Slupp med 8 a 10 mand, og at denne
landet på en ubebodd ø kaldt Færøen, ungefær ½ mile østenfor Kleven havn, hvor de skal
have skutt nogle får og medbragt samme, og da de igjen vilde søge skibet traf de på en mand
der havede hjemme på Stienøen, af gården Dyrstad, hvilken Ø og gård ligger ungefær ½ mile
østen for Kleven.
Mandens navn er Christian Pedersen, som tillige med 2de fruentimre kom roende fra Kleven
for at vende hjem. – Denne mand med fruentimre tog de. Manden samt båden beholdt de, men
fruentimrene sendte de igjen til Stiernøen med Kutter-Briggens Slupp. Kl. ungefær 5.30 kom
en Smakke ind Klevens havn under Papenburger flag, og denne berettede at Kutter- Briggen
Slupp havede vært og forespurt om han ikke hvede nogen Lods om bord, men da han dette
benækdede var han igjen gået fra ham. Kl 6. har man observeret et Linjeskib komme vesten
fra og forendede sig med det annet Orlogskib og Fregatten samt Kutter-Briggen og stod de
samtlige fra land.
Denne samlede styrke synes at bebude noget alvorlig, og efter all rimelighed kan det ikke
gjelde andet sted en Christianssand.
Klokken ungefær 1 til 2 så man en stor Fregatt, som førte mage seil, endog (teksten var ikke
lesbar)….. seil?, den gjorde signaler for de krydsende, og fortsatte derpå koursen østerefter,
man kan ellers af foranmeldte slutte sig til, at det er disse Orløogskibe om at gjøre at få
lodser, jei tror derfor, dette er allene min formening jei fremsetter, at Lodser og Fiskere på
det strengeste burde forbydes at gå du med Båder, thi en Sluppe kan lettelig imellem øer og
klipper overrumple dem.
Lodserne og Lodsoldermannen i Kleven har i dag sagt mig da jei bebreidede dem deres
uforsiktighed, – en Lodsbåd med lodsseil og trende Lodser kom just ind i Kleven da jei var der
Kl henved 6, som havde været på fiskeri og som fortalte at de retirerede ind under øene, da de
så Kutter-Briggen Slupp – at de ikke havede andet forbud, end at de ikke måtte nærme sig
engelske orlogsskibe. Men nu, da det ikke kan være til nytte for vore egne skibe, synes mig at
et generelt forbud ikke var overflødig. – Til lykke var den mand de haver taget ikke Lods, men
de kan dog lettlig tvinge ham til at anføre deres sluppe og med denne gå i land på en eller
anden isoleret ø og med magt bortføre Lodser.
Morgen skal jei lade hente de tilbageførte fruentimre, som ikke kan ske i aften, og da
uoppholdelig sende deres forklaring.

Mandal, den 10. September. Kl 8 slet Aften.

Continuations Raport.
I henhold til min raport af gårs dato medeles videre;
At de 2de fruentimre som var i båd med Christian Pedersen Dyrstad, have i dag for mig givet
følgende forklaring;
Den ene, Anne Catrine (13 år), at være en datter til den af de engelske tagne Christian
Pedersen Dyrstad, og den anndre, Sille (22 år), (Datter til Rasmus Aanonsen, f. 1747, på
samme gård), at de tillige med C. Pedersen roende i går den 10de fra Kleven Kl mellem 2 og
3 for at reise hjem til gården Dyrstad på Stiernøen, ungefær ½ mil østenfor Kleven havn, og
da de var kommet nesten til land eller til den stø eller sted (Nordstranda på Dyrstad) hvor de
alminnelig legger til med både, så de strax østenfor i en vig, kalt Kirkevigen, en stor Slup

3

liggende og i denne 2 mand der med lodd stod og peilede dybet, men da disse 2de mend var
bleven ”Deponentinderne” og deres båd var blevet oppserverede, blev en anmindelig allarm
og der viste sig i Sluppen en 8 a 10 mand der øyeblikkelig fyrende med gevæhrene skud i
skud, og i et øyeblikk var seilet på deres båd skudt i pialter og da fokene i Sluppen så at båden
satte lige til land roede de til af alle krefter. Den ene af pigene, Sille Christensdatter (13 år),
klarte da at springe i vannet, som stod henne under armene for inden hun nåede bunden med
fødderne og øyeblikkelig sprang efter henne i vandet 2de af Sluppens folk, men da hun
forinden de, nåede landet holdt de af at forfølge hende. (Hun kom seg i land ytterst på
Nornes). Derimod bemægtigede de sig Christen Pedersen og datter samt båd, de tvende første
satte de om bord i Sluppen og båden tog de på slæbning. Datteren til Christen Pedersen gråd
og skreg bestandig, og da de engelske havede talt en del til henne som hun ikke forstod og hun
altså vedblev at skrige og græde, begynte nogle at tiltale hende på dansk eller norsk og
forsikrede hendes fader intet ondt skulde vederfares og at de dagen efter vilde sette ham i
land. Men da hun desuagtet fremdeles vedblev at jamre sig satte de hende på land på
Stiernøen noget vest for bådstøen, og roede derpå av sted med hennes fader og hans båd.
I blant adskillige fødevarer som hennes fader havede i båden var et stort stykke ost, som de
greb de engelske som rovfugle og nedslugede som forsultne og grådige rovdyr.
Da sluppen havde fået Christian Pedersens datter i land roede den til den strax vestenfor
liggende og ubeboede Ø, Færøen kaldet hvor de skjød nogle får, som av de på stranden
vakthavende blev observeret til at være 3 stk.
Endnu i dag observer man at det i går bemeldte Orlogskib, Fregatten og Kutter-Briggen
krydser på samme høyde som i går. Men man kan i dag ikke se noget til det orlogsskib som i
Aftes Kl 6 stødete til de ovenameldte 3 andre.

Mandal den 11. September 1807.
H. Echorn.
Det har ikke vært mulig å finne noen skriftlig kilder om hva som senere hendte med
Christian Pedersen Dyrstad, men muntlige tradisjoner forteller at han ble bedt av
Britene om å lose inn til Kristiansand, hvilket han avslo. Han skal, også dette i
henhold til tradisjonene, ha ”spilt” åndssvak, eller ”gal”. Meg bekjent, talte den gode
Christian Pedersen rimelig godt engelsk. Han hadde, som så mange andre fra
kystdistriktene den gang, seilt til sjøs i unge år.
Christen Pedersen var heller ikke helt ukjent med losing, men som det fremgår av
rapporten, hadde han ikke ”patent” som los.
Videre vet tradisjonen og berette at han dagen etter ble i landsatt et eller annet sted i
nærheten av Ny-Hellesund.
Hva Hans Pedersen angår, så omkom han ved en kullseiling på Klevefjorden i 1831.
1. Dette må være feilskrevet, mannen het, jf. folketellingen 1801, Christen Pedersen, f. ca 1762, var da ca 45 år
gammel.
2. Hans Pedersen var født ca. 1766, og jf. folketellingen 1801, oppført som los og strandsidder.
3. Knut Torgison var født 1775, og jf. folketellingen 1801, oppført som matros. Han var sønn av Torgie Knutsen,
fisker og strandsidder.
Christen, eller Christen Pedrsen Dyrstad var min tipp, tipp oldefar på min mors side.
Cristian gift med Anne Hansdatter, barn Hermine Margrete, gift med Torkel Johanissen, barn Peder Torkelsen,
gift med Karoline Rasmusdatter, barn Christian Pedersen, gift med Pauline Teodora. Resetn er vellkjent.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.