DA VAR DET JULING Å FÅ.

Theodor Nilsen, Brevik, f. 1875.

Jeg gikk ut om høsten 1889 med en av isskutene fra Brevik som
het «Athenian». Det var å stå opp med stuerten om morgenen.
Ruffen skulle reingjøres til de andre tørna ut, og så skulle jeg fyre
i kaminen. Vi hadde ruffen under le nede forut. Der var det kaldt
naturligvis, for det var is rundt omkring. Dersom det ikke var
godt og varmt til de andre tørna ut, så var det juling å få. Jeg fikk
mye juling. De fika. Jeg var sammen med bare larvikerer, og det
var noen uthalerer. Men så var det en ifra Brevik som het Mons
Bjerk. Han syntes det ble for mye utav det. Så gikk han bort og
klaga til skipperen og sa at dersom de holdt på slik, så slo de meg
ihjel. Jeg ble kalt akterut, og han spurte meg hva det var de slo
for. Så sa jeg at det var for at jeg ikke hadde det varmt i lugaren til
de tørna ut. «Ja, du kan inte vente bedre da», sa han. Det var den
trøsta jeg fikk.

Skipingen av is var begynt i 1864, ettersom det stod på isfabrik-
ken over i Grimsby. Skutene hørte til Grimsby dengang. Men etter
noen år ble de tatt over til Norge, og da kom det norske skipperer
ombord. De gikk under norsk flagg. Og da tok Cornelius Røer
kommandoen over alt sammen. Jeg var inne i Oslofjorden etter is
og i Medfjorden nordafor Sandefjord, i Kragerø var jeg og. I
England brukte de isen til fisken og i hospitaler og slikt.

Jeg stod ombord en gang i fire år uten å bli avmønstra. Vi dreia
rundt.

Det hendte vi hadde litt tid på frivakta. Da kunne vi more oss
med forskjellig turning, vi løfta og noen gikk etter handa oppetter
riggen. Det var stas hvem som kunne gå lengst. Noen kunne spille
trekkspill. En hadde ei blikkfløyte, og han spilte så det durra.

Vi sang mye, det var mest shantier det, og de sang vi ikke bare
til arbeidet. Vi sang på kveldene, eller ved land. Det var på de
store skutene de sang når de hev opp ankeret, ikke på de små is-
skutene.

Det var alltid noen som var flinke til å fortelle skrøner og even-
tyr. De fortalte om at klokka stansa og at kompassen ikke ville

skifte. De hørte en stemme som sa styr det og det, men jeg trur
ikke på sånt.

Det hendte skuter drev omkring uten mannskap. Om «Mari
Celeste» fortalte de at de fikk se skuta lå og seilte uten mannskap
Da de kom ombord, var det enda glør på byssa og maten stod på
bordet inni kahytten. Livbåtene var også på plass. Dette var vest

av Portugal. Det var en brigg. Ingen vet hva som hendte, hvis det
er sant, da.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 100 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.