DE TO TANKSKIPENE SOM HAVARERTE……….

Innen norsk skipsfartshistorie mangler det ikke på havarier og ulykker – dessverre. Men mindre nå enn før, takk og pris. Men to havarier innen tankflåten ga et noe uvanlig resultat. Dette er kollisjonen for STOLT DAGALI utenfor New York 26. november 1964 hvor det ble kuttet i to og akter enden sank. STOLT DAGALI var eiet av John P. Pedersens Rederi, bygget av Burmeister & Wain i København i 1955. Det var på 19,150 tonn dødvekt. 177,6 m. langt og 21,5 m. i bredde. Det hadde som alle tankskip på denne tiden bro midtskips og maskinen akterut. Der var også de fleste mannskapslugarene. Da det ble levert fikk det navnet DAGALI, et navn rederiet brukte for tredje gang. I 1963 ble det befraktet ut til Stolt-Nielsen – eller Stolt Nielsen Parcel Tankers og delvis bygget om for transport av ulike mindre partier kjemikalier, oljer etc. Et slags linjeskip for transport av ulike typer flytende produkter.

Dagali

Det var på vei fra Philadelphia til Newark med en rekke forskjellige laster om bord, blant annet vegetabilsk olje, flytende fett og kokos olje. Midt på natten kom det inn i tett tåke på vei inn mot New York. Samtidig var det israelske passasjerskipet SHALOM på vei ut. Radaren ombord hadde mye statisk støy, men vakthavende kunne allikevel se et skip på 1,6 sjømils avstand på styrbord side. Kapteinen om bord i SHALOM reduserte farten og alarmerte det andre skipet med sin tåkelur. Da man endelig kunne se STOLT DAGALI, så man også topp lanternen og det røde lyset på babord side. Det var klart at STOLT DAGALI var på kryssende kurs og hadde retten på sin side. SHALOM prøvde å svinge unna, men klarte det ikke og skar igjennom STOLT DAGALI og delte skipet i to. Akterenden med 19 mann sovende i lugarene sank nesten øyeblikkelig, mens forskipet fortsatt fløt og etter hvert ble tauet til land.

Den aktre halvdel av C.T Gogstad etter havariet

Endelig avgjørelse på forliset kom gjennom forsikrings oppgjør hvor de etterlatte etter de døde ble gitt en kompensasjon på USD 5,5 mill. Kollisjonen skjedde utenfor 12 mils grensen for USA, og siden intet amerikansk skip var involvert, ble det ingen sjøforklaring og skyld vurdering i USA. Zim Line betalte til slutt 90 % av de krav som kom frem fra lasteeiere, passasjerer og de etterlatte.

Det andre skipet som er med i denne artikkelen er tankskipet C.T. GOGSTAD bygget av Öresundvarvet, Landskrona i 1954. Det var eiet av Rederiet C.T. Gogstad og hadde fått navnet ette rederen som i sin tid startet rederiet C.T. Gogstad & Co. Oslo Det var bare 450 tonn mindre i laste evne enn det til STOLT DAGALI, og 169,8 m. langt og 21,9 m. i bredde. Dette var 40 cm bredere enn det andre skipet.

C.T: GOGSTAD på sin side hadde strandet utenfor Sundsvall i Sverige 1. desember 1964 med tungolje og diesel olje om bord. Det var vanskelig å få tak i lektere for å tømme skipet for last. Allerede den 9. desember kom det en sterk sydlig storm og skipet brakk etter hvert i to. 12.desember klarte en å trekke akterskipet fritt og noen dager senere fikk man også forskipet av grunnen. Begge halvdeler ble tauet opp til Stockholm hvor akterskipet senere ble tauet videre til Gøteborg, men det var klart at forskipet var alvorlig skadet og egentlig ikke egnet seg for reparasjon. Det ble da solgt for skrap.

Stolt Lady

Da kom ideen om å ta de to halvpartene fra STOLT DAGALI og C.T. GOGSTAD og sveise dem sammen og på dette vis få et nytt skip. Ideen fanget og arbeidet ble gjort av Eriksberg Mek. Verksted i Gøteborg. Arbeidet var ferdig i løpet av 1965 og det nye skipet, eiet av C.T. Gogstad & Co. fikk navnet STOLT LADY. Navnet indikerte klart at det nå ville fortsette på certeparti for Stolt-Nielsen Parcel Tankers. Det nye skipet var på 19.300 dødvekt.

Dette at to halvparter fra to forskjellige skip kunne settes sammen og komme i drift var en sjeldenhet, og hadde knapt blitt gjort før. Et nesten historisk særtilfelle. STOLT LADY seilte frem til 1971 da det skipet et navn til LIDO, et typisk C.T. Gogstad & Co navn. Dette tyder på at tiden som parcel tanker kanskje var over. I alle tilfelle må det ha funnet beskjeftigelse i løs markedet. I 1974 blir det salg av dette spesielle tankskipet til Rom Shipping på Kypros – og nytt navn FLEURTJE. Men allerede neste år var det nytt salg, nå til spanske kjøpere som ga det navnet MATTHIAS III. Det ble nå bygget om for avfalls forbrenning. Slutten kom i september 1979 da man begynte huggingen av skipet i Bilbao, Spania. Da var forskipet blitt 24 år gammelt, mens akterskipet var ett år eldre. To triste hendelser for to tankskip som tilfeldigvis var nesten helt like i størrelse og – og deretter nesten 14 års tjeneste for det nye skipet. En uvanlig historie. Vraket av akterskipet til STOLT DAGALI er forresten et populært scuba dykke område for amerikanske dykkere, selv om vraket nå begynner å forfalle og ruster ned.

              Mathias III
Stolt Dagali

  1. I det gamle Lardex forumet hadde vi en uhøytidelig evigvarende konkurranse hvor vinneren måtte legge ut ny oppgave. Husker jeg la ut en om disse skipene og tåken utenfor New York som fellesnevner.

  2. Jeg fant følgende omkomne i fra Nord Møre på http://www.brusvika.net
    Matros: Egil T Nilssen
    Smører: Tore I Storvik
    Lettmatros: Magne Rodal
    Jungmann: Per I Isaksen
    Lettmatros: Olav E Svanberg
    Tømmermann: Trygve Haugvik
    2. maskinist: Knut Pedersen
    Byssegutt: Kjell Ole Ohrholm

    • Hei, dessverre har jeg ikke det. Det beste jeg kan anbefale er å ta en tur til Norsk Maritimt museums Bibliotek og be om å Norges Handels & Sjøfartstidene for uken etter at det skjedde og se om de har den der. Eventuelt se i Aftenposten fra samme uke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

code

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.