DEN CANADISKE «HURTIGRUTEN» PÅ CANADA’S VESTKYST.

Sensommeren 2003 var jeg og min kone, samt bror og kone, på en ferietur på
den Canadiske Vestkysten. Og denne turen hadde en reise med den Canadiske
varianten av Hurtigruten lagt inn i reiseplanene. Vi hadde booked billetter for
en tur fra Prince Rupert ned til Port Hardy som passet inn i et program jeg
hadde satt opp. Planen var å kjøre med leiebil fra Vancouver over mot Banff,
deretter nordover til Prince George, så opp til Steward på grensen til «the
panhandle» av Alaska og så til slutt til Prince Rupert for å ta fergen dagen etter.
Alt lå perfekt an til en finfin tur. Hva vi ikke hadde gjort regning med var de
store skogbrannene i et område av Canada vi hadde lagt inn i reiseruten vår. Vi
ble anbefalt å holde oss unna på grunn av slokningsarbeidet, virvar, problemer
og hva det ellers måtte være. Så dermed kom vi til Prince Rupert en dag
tidligere enn planlagt. Jeg kjørte bort til fergekontoret for å høre om vi kunne
ta båten en dag tidligere, men der var svaret et kontant nei. Og fint var det
egentlig, for vi brukte denne ekstra dagen i Prince Rupert til rolig sightseeing og
en fin dag i godt solskinn. Det siste skal man så avgjort ikke forvente i Prince
Rupert. Der er gråvær og regn mer normalen, enn sol og pent vær.
Vi beså The Canning Museum – det lokale hermetikk museet som virkelig var
verd pengene, tiden og turen. Det lå i en gammel tre-fabrikk en ca. halv times
kjøretur fra Prince Rupert. Der hadde spesialiteten vært hermetisering av laks
fanget i området. I dag hadde de lokale indianerne alle rettigheter for fangst av
laks i området, og solgte fiskekort til dem som ønsket å prøve seg. Et lite lokalt
sjøfartsmuseum var det også i Prince Rupert. Fint å ta det med i aktivitetene
var det også.
Neste morgen var det å komme seg ned til fergeterminalen. Og nå var det
normalt vestkyst vær. Striregn, vind, vått og surt. Skipet var M/S QUEEN OF THE
NORTH, og det var lett å kjenne igjen europeiske – om ikke skandinaviske
røtter. Og det var det. Hun begynte livet som STENA DANICA i 1969 og seilte på
Stena Lines rute mellom Gøteborg og Frederikshavn frem til 1974 da hun ble
solgt til BC Ferries i Canada og gitt nytt navn – QUEEN OF SURREY. Hun var på
125 meters lengde og målte 8.806 brutto tonn Farten var 20 knop. Kapasiteten
var 700 passasjerer og 115 biler. Som navnet antyder, begynte hun i en annen
rute enn den hun gikk i da vi var om bord. Hun ble nemlig først satt inn i den

travle ruten Horseshoe Bay i vestlige del av Vancouver til Nanaimo. Det viste
seg imidlertid at hun ikke var tilfredsstillende i denne ruten. Hun klarte ikke å
laste og losse fort nok, og ble rett og slett lagt opp i 1976. Etter en del debatt
ble det bestemt å sette henne inn i ruten Prince Rupert til Port Hardy hvor
QUEEN OF PRINCE RUPERT seilte. Men dette krevde en stor investering i
ombygginger for å å flere restauranter om bord og bedre kapasitet for ren last.
I 1985 ble hun igjen oppgradert og ble nå det såkalte «flagg-skipet» for BC
Ferries. ESTONIA havariet i 1994 fikk ferge rederiet til å installere et ekstra sett
med interne dører eller porter for å unngå det som skjedde ESTONIA. I 2001
ble det igjen gjort arbeider med skipet for å bedre evnen til å flyte i tilfelle hun
kolliderte eller gikk på grunn. Men det var klart at hun bare at en single skip
konstruksjon, ikke dobbel slik kravene var nå. Man hadde derfor bestemt seg
for å skifte henne ut i perioden 2009-11.
Vi får vårt vedkommende var lykkelige uvitende om dette og hadde en fin tur i
regnvær, skodde og ellers våte forhold. Avgang Prince Rupert var vel omkring
0800, og det var ventet at vi ville være fremme i Port Hardy omkring 1900
samme dag. Der losset hun om kvelden, og lastet neste morgen for å gå tilbake.
Det var ellers fra tid til annen ekstra anløp av Bella Bella, Queen Charlotte
Island og andre små, men bortgjemte og veiløse havner. På denne turen gikk
hun innom Oona River på Porcher Island, Hartley Bay, ButedaleCanoona River,
Boat Bluff på Princess Royal Island. Lenger neda var hun innom Bella Bella og
Shearwater før det var rett ned til Port Hardy. Denne havnen ligger på den
store Vancouver Island. Etter ankomsten i Port Hardy var det bare å finne et
hotell eller motell, komme seg inn og få spist og deretter gå til køys.
Neste morgen tok jeg feil av veien ut av byen og endte opp i Coal Harbour som
tidligere var kjent fra norsk hvalfangst i området. Nå var det bare et lite sted
hvor veien sluttet, og nesten uten hus. Det var bare å snu og komme seg av
gårde på den riktige veien ned til Campbell River hvor vi overnattet. Byen var
også kjent for en enorm papir fabrikk som den gang var eiet av Norske Skog.
Rart å se dette navnet overalt i byen. Vi hadde planer om å kjøre hele
Vancouver Island til ende, hvilket vil si byen Victoria. Der ble det en dags
overnatting før vi tok de amerikanske fergen COHO over til Port Angeles på
Olympic halvøya i staten Washington i USA.
Jeg snakket litt om at QUEEN OF THE NORTH skulle skiftes ut på grunn av enkel
hus og en noe dårlig flyte-evne i tilfelle havari. Og hva skjer ikke 22.mars
2006??? På grunn av feilnavigering eller misforståelser gikk hun rett på grunn

ved Gil Island i Wright sundet og sank med tap av to liv. Senere undersøkelser
og avhør konkluderte at det hele skyltes menneskelig feil – de tre som var på
broa da ulykken hendte. En styrmann fikk senere 4 års fengsel som straff.
Havnene som ble betjent av QUEEN OF THE NORTH ble som rimelig kan
forventes meget bekymret for anløp og levering av mat og det nødvendige. BC
Ferries fikk derfor satt inn forgjengeren til «Dronningen» – QUEEN OF PRINCE
RUPERT – i ruten. Dette var en ferge bygget i 1966 i Canada på 5.864 brt. Hun
tok 544 passasjerer og 80 biler og seilte hele tiden i denne ruten inntil QUEEN
OF THE NORTH tok over. Nå var det altså rett tilbake til den gamle ruten etter
dokking og noen små ombygginger. I mars 2007 kom den nye fergen
NORTHERN ADVENTURE på 9.844 brt. Bygget i 2004 som SONIA ved et verksted
i Hellas. I 2009 kom et helt nytt skip som ekstra skip i ruten. Dette er
NORTHERN EXPEDITION bygget ved et tysk verksted og på hele 17.729 brt.
Det er rart hva man kommer over på en slik tur, ikke minst når man snuser litt i
kriker og kroker. Et sted fant jeg NANKI BERGESEN, en tidligere redningsskøyte
fra Redningsselskapet i Norge. Hun la på land og så ikke god ut, men navnet
hadde hun fremdeles. I en mindre ferge rute gikk QUEEN OF CHILLIWACK som
vi kjenner igjen som gamle BASTØ I. Det var ellers en utrolig stor trafikk av
mindre fartøyer som gikk både nordover og sydover. En moderne stern-
wheeler kom også forbi. Om natten så vi flere cruise skip seile forbi på vei nord
og syd utenfor hotellet i Campbell River.
I det hele en tur vi ser tilbake med varme tanker.

All foto: Bjørn Pedersen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.