Den første «Husvik Harbour»-perioden.

I den første sesongen oppnådde «Bucentaur» en produksjon på ca.
5 200 fat olje, andre sesongen 171 fat og i den tredje hele 10791 fat.
Det var pene resultater, men konsesjonen tillot fangst med tre hval-
båter og «Bucentaur» var for liten til å nytte mulighetene fullt ut. Slik
oppsto da allerede fra først av tanken om en landstasjon, eller som det
heter i årsberetningen for 1908—09:

«Den paatenkte Udvidelse med Fabrik iland for bedre tilgode-
gjørelse af Hvalskrotterne har man endnu ikke fundet Anledning til at
realisere. Tilslutningen var ikke tilstrekkelig inden den Tid, Bestem-
melse måtte tages, for at Fabriken kunne være færdig til Nedbrin-
gelse i år»

I 1910 ble utstyret for landstasjonen sendt nedover med «Bucentaur»
og dessuten med det 3 100 tonns store seilskip. «Teie», innkjøpt samme
år. Videre hadde man anskaffet nok et seilskip, nemlig «Ems» på
2700 t. dw. Begge skipene ble satt inn i transporten på Syd-Georgia
sammen med seilskipet «Camana» tilhørende Oscar Hytten.

 

Landstasjonen krevde en mengde transporter frem og tilbake, og selv
om man anskaffet enda et seilskip, «Neck», ble kapasiteten fremdeles
for liten. Derfor besluttet selskapet allerede i 1911 å kjøpe inn det 14
år gamle dampskip «Orwell» på 6 000 t. dw. Seilskipene ble med unn-
tagelse av «Teie» som krigsforliste i 1917, solgt unna med god for-
tjeneste etter få år, mens «Orwell» skulle komme til å gjøre en lang og
hederskronet innsats i selskapets tjeneste.
Transportskipene ydet saledes i en menneskealder først og fremst
tjeneste til og fra landstasjonen. Men derved var samtidig grunnlaget
tilstede for en gren av virksomheten som på lang sikt skulle bli av-
gjørende for selskapets fremtid, nemlig den moderne frakt- og tankfart.

 

Husvik Harbour-stasjonen viste seg å være en stor suksess. I sesongen
1915/16 ble det fanget med fire hvalbåter, og den samlede produksjon
av hvalolje kom derved opp 1 57 000 fat. «Bucentaur» gjorde også
tjeneste som kokeri til og med sesongen 1912/13, deretter ble den solgt
for 90000 kroner etterat 6 av dens presskjeler var bragt ned til
stasjonen.

Landstasjonen bød på den store fordel at man nå kunne utnytte
hvalskrottene på en ganske annen effektiv måte enn det var mulig da
man bare hadde «Bucentaur»s innretninger til hjelp. I steden for å
være henvist til utenbordsflensing, som man brukte ved de flytende
kokerier, og som var en langtekkelig og farlig fremgangsmåte, kunne
man her trekke hvalen på land og nyttiggjøre seg hele hvalskrotten,
mens man ved utenbordsflensing bare kunne nyttiggjøre seg spekket.

Guanoproduksjonen skulle snart vise seg å innbringe stadig stigende
fortjeneste. I annet driftsår figurerte guanokontoen i regnskapet med
80 000 kroner, mens kontoen i krigsåret 1915/16 kom opp 1 382000.
I 1918, det siste fredsaret, representerte guanoen ti prosent av hval-
oljens salgsverdi.

Dessuten innbragte bardene inntekter i en årrrekke, kontoen ut-
gjorde således i sesongen 1911/12, 74000 kroner. Men etterspørselen
sviktet og det siste regnskap som bardene er tatt med i, er for sesongen
1920/21, da salget innbragte kr. 10 360,—.

Mot slutten av krigen sviktet samtidig etterspørselen etter guano!

1.Guano — egentlig ekskrementer av sjøfugl, tidligere brukt som gjødsel. Ble særlig funnet på
øyer utenfor Peru-kysten. Guano er nu nærmest en betegnelse for gjødningsstoff.

Etter hvert som produksjonsteknikken utviklet seg. kunne man
nyttiggjøre seg kjøtt og ben tl förstoffer. og betegnelsen guano bortfalt
og er erstattet med henholdsvis formel. kjøtt og benmel. I sesongen
1915, 16 utgjorde produksjonen 27 400 sekker, deretter sank den sterkt
for så nærmest å forsvinne helt frem til sesongen 1922—28, da den igjen
begynte å spille en rolle.

Savel prisen på hvalolje som produksjonsomkostningene steg vold-
somt under den første verdenskrig. Det kan nevnes at mens 25 174 fat i
sesongen 1910; 11 innbragte en bruttoinntekt på 560000 kroner, ble
den tilsvarende produksjon fra Husvik Harbour i 1919/20 solgt for
7 952000 kroner. Til og med 1914—15 ga da også regnskapene for
fangsten solide overskudd.

Men samtidig steg driftsutgiftene i en slik grad at allerede seson-
gen 1917/18 brakte et regelrett underskudd på driften med nesten
400 000 kroner.

Teie

«Teie» som kostet 2 800 pund i 1910, var da den forliste assurert
for nesten 600 000 kroner. Selskapet kjøpte så en byggekontrakt i Dan-
mark, en firmastet motorskonnert med en lasteevne på 850 tonn dw.
Skonnerten ble levert i november 1919, over et år forsinket, og ennå
måtte den få satt inn master og annet utstyr da den kom til Tønsberg. Den fikk navnet «Teie» etter den forliste fullriggeren.

Jomfruturen endte uheldig med en kollisjon utenfor Sørlandskysten
den 22. mars 1920, hvoretter «Teie» ble bragt inn til Kristiansand i
synkende tilstand. Først den 17. november kunne «Teie» igjen dra ut
via Cardiff og Syd-Georgia til Syd-Orknøy, hvor selskapet hadde beslut-
tet seg til å oppta fangst med to hvalbåter.

Tross de stigende utgifter ga årene under krigen og frem til 1920/21
meget tilfredsstillende regnskapsresultater. I 1919 satt man således
med et udisponert overskudd på nærmere 1,2 millioner kroner.

Dessuten fikk man lagt opp fonds til et beløp av over en million.

Men den økonomiske situasjon var i høy grad labil. Den oppjagede
konjunkturbølge kunne når som helst briste, og da det så skjedde 1
1991, rev den med seg både oppjobbete og solid forankrede verdier.
Hvalfangsten var en av de mest utsatte næringsveier.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded. Drop file here

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.