Det er maten de lever av!

Fra skipshandlernes lager til » Spiskammeret «

Det er en ufullstendig påstand den som sier’at hvalfangst er — Hvalær, båtær, bilær og pengær. Hvalfangst er meget mer. Den er planker og bord,
granater og harpuner og — mat. Mye god mat det er liksom selve forut-
setningen for hvalfangst, sammen med hvalen — altså.

Komplekset hvalfangst er altså ikke så helt enkelt, som mange vil tro. For ikke bare skal hval fanges, flenses, lemmes, kokes og bli til olje og graks og biprodukter. Det er bare halve hvalfangsten det. Resten er underbringelse av den viktige faktor — mennesket, hele det komplekse apparat som kan kalles
hvalfangstens forsyningstjeneste.

Sannheten

De stående titler som man kan finne i avisene — i de senere år rundt om ved juletider: En ny hvalfangstsesong åpnet. De første skudd smalt i Antarctic
inatt», — rummer en meget modifisert sannhet. Hvalfangstsesongen begynte nemlig ikke denne natt. Den begynte lenge, lenge før.

SESONGEN BEGYNNER

Med at skippere, styrmenn, maskinsjefer, stuerter, proviantforvaltere og alle «avdelingssjefene» ombord: slop chestbestyrere, Storekeepere, 1. tømmermenn,
1. båser foretar generalopptelling av det tiloversblevne fra forrige sesong. Tingenes kvalitet og fortsatte mnyttbarhet skal overveies. Og så skal man drøfte
i enrom med seg selv, eller i samråd å med andre hva som egentlig trenges av nytt for den kommende sesong. Og ting av stor viktighet ikke bare for hvalfangst, men også for all annen skipsfart skal bringes iland og eftersees, og i tidens fylde bringes ombord igjen, eller å om nødvendig erstattes av noe nytt ogbedre, navigasjonsinstrumenter f. eks. Og det ville bli stor bedrøvelse om man Disponent Hj. Johansen tar seg en frisk «blås» mellom slagene. Tilalt jaktpratet i skipshandelens «messerom» kan også han gi sitt besyv med — Jeg har skutt en hare i mitt liv. Men jeg bommet på minst hundre skulle glemme — om bare noe av alt som må huskes.

GLEMSEL

For mange år siden stevnet et kokeri ut fjorden. Utenfor Bonnen kvittet det seg med los og annet «påheng» og så fløytet kokeriet tre ganger muntert far-
vel. Samme natt listet kokeriet seg forsiktig inn fjorden igjen. Man hadde i avskjedens hete glemt kompassene til hvalbåtene !

Forglemmelser hører imidlertid til sjeldenhetene. Og det er bra. Tenk bare hvilke anfektelser den stuert ville få som plutselig oppdaget at han hadde glemt
rosinene til julekaka ! Men det hender at man tror å ha glemt noe og så er det med allikevel. Det hender i travelheten at mottageren ikke har rukket å sjekke av
på bestillingslisten noe som vitterlig er kommet ombord. Og så er tingen blitt stuvet bort og først efter at man har merket seg at antallet grå hår er øket i en betraktelig
grad, finner man plutselig den savnede tingen på bunden av en kasse. Og gleden og lettelsen’ er stor.

Selv om man sender inn en «glømsk» bestillingsliste så kan man regne med at en påpasselig skipshandler ville – være frempå:

— Ja så, stuert — du tror guttene vil få den rette spiriten uten pepper på drøssa?

— Er’uspennæ’gæl’n ! Har jeg glømt peppærn ! Ja, jeg visste……..

LYDLØS TRAFIKK

Vi som rusler omkring og er utenfor det hele og bare ser tungtlastede lastevogner fra Sperre og Thor Dahl, eller store ferjer med ruvende hauger av pro-
viant og utstyr — vi er tilbøyelig til å hevde at det hersker en hektisk travelhet. Men — Langtifra ! sier disponent Hj. Johansen i A/S Thor Dahls skipshandel.
Her går alt stillferdig og rolig, nesten lydløst for seg. Hva får Dem til å tro at vi herjer og bråker ?

Nei, hvordan skulle det gå da? spør lagersjefen Amund Westrum.

— De får rusle rundt med Westrum litt så vil De snart bli overbevist om at dette her er ikke noen 6. avdeling sier disponenten og forsvinner inne på
sitt eget kontor hvor hele skipshandelens og butikkens mange tråder løper sammen og forsvinner i velordnede kartotekskuffer.

— Nei, det må ikke opparbeides noen nervøsitet skal alt gå knirkefritt, sier Westrum som selv er det voligste og mest velordnede under solen.
Men allikevel rår det travelhet. Det er ikke til å komme forbi. Men det er en stilferdig målbevisst travelhet — en travelhet preget av sikkerhet.

1630 KVM LAGERROM

Vi vandrer rundt i to lagerbygninger med en samlet gulvflate på noe slikt som ca. 1630 kvm. Begge bygningene er forbundet med noe som minner om «Suk-
kenes bro» i Venedig.
— Kan være det, sier Westrum, — men dette er iallfall «Gledenes bro». Vi er veldig glad over å ha fått denne forbindelsen mellom bygningene. Og
nettopp i disse dager installerer vi også en ny vareheis. Likeså holder vi -på å legge inn varmeovner i lagerlokalene

Vi vandrer rundt omkring i store lyse lagerrom hvor vi øyensynlig kan finne alt mellom himmel og jord, fra tjæreduftende drevballer og taugkveiler til all
slags skaffetøy, fra Saltkjøtt- og flesketønner fra Chicago til orientens krydder og allehånde «bokseproviant».

Kjøle- og fryserom hører selvsagt til anlegget. Og store innholdsrike og duftende transittlagre ligger der og befinner seg «under tollvesenets segl
og lukke». I dette tilfelle består «segl og lukke» av bastante hengelåser.

— Tollerne hører liksom med til inventaret her i denne tiden, forteller Westrum. — Rett som det er må vi inn på transittopplaget og da må vi ha bud
after en tollmann med nøkkel.

MATEN DE LEVER AV

Efter å ha benket oss inne i Westrums kontor igjen, får vi, mellom de mange telefonoppringninger og ordrer til lagerfolk, og kordiale konsultasjoner
av kunder blant maskin-, dekks- og «kjøkken»-personale, noen tall om maten som sendes med de enkelte kokerier sydover om høsten.

Det er ikke små kvanta det dreier seg om. Hva sier man om å skulle husholdere med noe slikt som 65000 egg, 7,5 tonn margarin, 2 tonn meierismør, 800
kasser vikingmelk, 3 tonn ost, 8—9 tusen bokser fiske- og kjøtthermetikk foruten all småhermetikken, 3 tonn kveite, 2 tonn klippfisk, 20 tonn saltsild, 10
tonn salt makrell, ca. 100 tonn poteter, 7 tonn gulerøtter, 5 tonn kålrabi, 9 tonn løst og 2,5 tonn hårdt sukker, 1500 liter saft, 514 tonn syltetøy, 1 tonn ris. 1
tonn fårekjøtt, 40—50 tønner salt flesk og 80—90 tønner salt kjøtt, 1 tonn bacon og 14 tonn røket sideflesk, 180 tønner hvetemel og 45 tønner grovt mel
foruten store mengder med friske grønnsaker, røket og saltet fisk, torskefileter og mengder av andre varer som trenges i en velordnet og kjempestor husholdning.

DE GAMLE ER ELDST 

Vi tøffer utover fjorden til «Thorshammer». Hvorfor nettopp den? Tilfeldighetene rår. En osteferje skulle akkurat avgå fra bryggen til «Hammer’n og så kjente
vi Sigurd Sørensen som kjørte «taubåten» og desforuten — et litet følelses-messig innslag: «Thorshammer» ! Det blir skrevet og sagt så meget om de
moderne kjempekokeriene. Men engang var «Hammer’n selv en kjempe. Den kjenner Antarctic bedre enn noen av de storvoksne kraftige «ynglingene» blant kokerier.
En velaktet senior blant dreadnaughtene.

DEN SISTE AV DE FØRSTE —

Finnes det noen igjen ombord av dem som kom hjem med «Thorshammer» i 1928 da den entret fjorden som nyinnredet kokeri?
Jo en = 3. maskinist Ludvig Martin Hansen, den siste på skansen av dem som har fulgt «Thorshammer» fra første stund, og som «kjenner’a» ut og inn.

— Men nå får det snart være jamt slutt, også, sier tredjemesteren. Til neste år er jeg 64 og da er det på tide og legge opp. 26 år på samme skute !
Men «Hammer’n tror vi ikke legger opp. Den vil sikkert henge på til siste slutt.

Stuert Berntzen forteller oss at ialt er det ca. 35 mann ombord som sørger for matstell, servering, oppvask og for komforten og velværet ellers. Foruten
stuerten selv er det 3 Kokker, baker og bakerassistent, pølsemaker med assistent, salongstuert, messesjef, proviant-forvalter og en sverm av bysse-, messe-
og salonggutter som må til for at den viktige delen av hvalfangsten som heter matstellet skal være det beste.

— Og hvor meget går det med til en vanlig ertemiddag ombord ?
— Vi må regne 1 tønne saltkjøtt, 1/2 tønne flesk, 100 kg poteter og 40—50 kg grønnsaker.

— Og hvor meget brød ? — På opp og nedturen må bakeren slå opp en deig til 100 brød pr. dag. På feltet når vi også må forsyne hvalbåtene med ferske brødvarer blir deigen
ikke langtfra dobbelt så stor.

HAVNEN

Fra «Thorshammer»’ går veien tilbake til byen som ligger halvveis skjult i yr. «Thorshavet» ruver mektig ved siden av «Thorshammer». Borte i Gonvik ligger
gamle «Anglo Norse» og ser liten og fortrykt ut mellom to mektige «Kosmos»-drabanter. Ved Framnæsodden ligger «Sir James Clark Ross» og ser ensom ut efter at «Abraham Larsen har
forlatt den. — Inne ved verkstedet ligger, som en mektig flytende kolle — «Thorshøvdi»- som enkelte med stave-vanskeligheter kaller for «Thorshøvding». — Vel — så er den en høvding,
da !

Som perler på en snor ligger hvalbåtene og rammer inn den indre havn — «Kos»er, «Star»er og alle «Dahlebåtene». Også disse skal ha sitt utstyr og også
deres proviantrom skal fylles. Vi kan trøste alle hvalbåtstuerter, -styrmenn og -maskinister med at det allerede er mektige krefter i sving for at hver båt skal få sitt.
— Du får gjøre ferdig småtteriet til «Enern», sa Westrum til en av sine undergivne. Og «Enern» er som alle vet den første avgårde ihøst.

Jo, hver får sitt og til rette tid, og på den lungneste og hyggeligste måte — det er helt sikkert.

Sammivel.
Sandefjord Blad 1953

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.