DØDSSYK OMBORD

Tilfelle 1:

Et norsk skip er på reise fra Aruba til Panama. Man befinner seg omtrent midtveis mellom disse to stedene da det hender. Det er
like før midnatt. 2. maskinisten er blitt purret ut for å gå på vakt. Da vakta kommer tilbake til lugaren for å se om maskinisten er
våken, da sitter han på do. Det er blod overalt. Han blør fra munn
og nese, og fra endetarmen…

Alarm ombord. Overstyrmannen blir utpurret. Kapteinen. Telegrafisten. «Sannsynligvis akutt blødende mavesår,» rapporterer
overstyrmannen. Telegrafisten tikker ut en nødmelding: «Syk mann ombord -— trenger hjelp!»
Vi er heldige. Curacao Radio svarer. Kl. er 0010. Man måler ut distanser. Regner ut tid. Ganger og dividerer. Skal vi gå tilbake til
Aruba eller fortsette til Panama eller… ? Finnes det noen nærmere havn som kan hjelpe? Nye prikker og streker sendes ut i tropenatten. Ny kontakt. Cartage-
na Radio i Colombia svarer. De kan hjelpe. Fint! Vi er ikke så veldig langt fra den byen. Fra mland får vi vite at det skal komme men ambulansebåt ut og hente
mannen. Vi behøver. bare å gå inn mmot havneinnløpet, så skal båten komme oss i møte. OK — Full fart i maskinen! Sett på alle hestekreftene dere har der nede. Det
gjelder livet til en av våre kamerater ombord. Vi skal gjøre vårt! mVi skal kjøre maskinen, som den maldri er blitt kjørt før. Full fart, mskal bli! Kl. 0330 er rett utenfor
havneinnløpet, men der éer det ingen båt. Nåja, vi får vente en stund. Den kommer vel snart… Men minuttene tikker avsted — og blir til timer. Hvor blir det av
båten? Mannen har mistet uhyggelig mye blod. Han er likblek. Vi svetter — og banner. Det er forferdelig varmt her nede. Ingen luftavkjøling på lugarene. De er
som inne i en bakerovn. Det er fryktelig for den syke — denne mvarmen…

Først da det lysner av dag kommer en båt utover, Losbåten. Klokka er litt over 0600. Vi gjør alt klart til å låre den syke ned i båten — men nei! Hva er nå det-
te da? Losen kommer ombord. Han skal ta oss inn til byen, sier han. «Men vi skal ikke til Cartagena,» sier kapteinen. «Dere
har en syk mann ombord?» spør losen. «JA!» sier kapteinen.

«Nåvel, da er dette den eneste måten å få mannen i land på!» sier losen. Ja-vel-ja, så er det vel det da. Purr ut mannskapet! Gjør klar til fortøyning… Nesten en
time tar det inn til byen. En ny time går med til fortøyning. Klokka er nesten 8 om morgenen da vi endelig ligger fortøyd ved kai. Det er mange biler på kaia, men det
er ingen sykebil. Myndighetene kommer ombord, og sammen med dem kommer bevæpnete menn. «Den syke?» Han får vente, sier myndighetene. Må innklareres først. «Listene takk!» Ingen
har hatt tid til å tenke på dem. Kapteinen har vært opptatt med navigeringen. Telegrafisten har sittet vakt i radiostasjonen. Overstyrmannen har vært hos den syke hele tiden.
Hvem har tid til å tenke på lister i en nødsituasjon? Myndighetene hardner til, så skriver man lister i rasende fart ombord. Mannskapsliste, telle-liste, storesliste,
personlige effektersliste, narkotika-liste, m.fl. Værsågod — her er listene! Takk! «Muchas gracias el Capitan!»
Endelig kan vi bli innklarert. Nåda — nå kan vel den syke bringes i land? NEI! Toll-undersøkelse først! Men herregud da, forstår de da ingenting disse menneskene? Forstår de ikke at
en mann holder på å dø ombord? Jojo. sier de — jojo. men tollundersøkelsen kommer først, kaptein!

Ingen ombord har hatt anledning til å skrive noe på de listene som ble skrevet i all hast. Ingen ombord har vært i denne havnen før. Ingen vet hvordan det er. Nå
får vi vite det. The hard way.Tobakk, sigaretter, sigarettpapir og brennevin beslaglegges av tollen. Hver enkel lugar blir grundig undersøkt, og de finner tollplikti-
ge varer overalt. Til og med nye klær blir beslaglagt. Nåja, man ofrer gjerne ei overskjorte eller to
for en syk kamerat. Bli ferdig bare! Få det overstått! Skynd dere! For Guds skyld — skynd dere! Men tollerne har god tid —
de. Alle de beslaglagte varene bringes opp til kapteinen. Mannskapet er blitt tatt for smugling! Hver enkel mann ombord blir ilagt mulkt — i tillegg til de varene tollerne har tatt.
Selve skipperen må ut med en klekkelig bot. Først da er alt i orden. Klokka er blitt 11.15. Det er gått nesten 12 timer
siden mannen ble syk. Nesten 8 timer siden , var utenfor havneinnløpet, nesten 4 timer siden vi lå fortøyd ved kai. Først da kan mannen bringes i land mere død enn levende. Ingen har
tro på at han vil overleve. Også han selv er forberedt på å dø. Gjennom blåhvite lepper mumler han noe om å hilse kona og ungene hjemme i Norge… Nåvel — det gikk bra. Det ble ingen utbe-
taling fra enkepensjonen i Norge denne gangen. Mannen klarte seg.
Bare flaks det hele — en nesten mutrolig flaks. En vakker kvinne er nok glad over å ha mannen sin hos seg i dag, og to søte barn — et sted i Norge — kan være glad over å ha pappaen sin i live…
Bare flaks — det!

Kilde: ViMenn 70 tallet

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.