En hilsen i fra maskinsjef Hansen Moe, Thor Dahl rederi

Jeg har Iyst til å etterkomme oppfordringen fra «Thor-
Glimt» og sende noen ord til bladet.

Det er nu 46 år siden jeg reiste ut med H/B «Mår I» på
Congo. Det har vært interessant å få være med i utviklin-
pen I rederiet, først den store ekspansjon i hvalfangsten som
nu dessverre ser ut til å være slutt for Norges vedkommende.
Men det har jo vært stor fremgang på mange andre måter.
Når jeg nu har gått over i pensjonistenes rekker og lar tan-
kene gå tilbake i tiden, er det meget man kunne ha lyst til
å fortelle. Det kunne være slitsomt mange ganger med de
små båtene, særlig i uvær, men når man er ung går som
regel allting.

Den tiden var det på hvalbåtene 2 maskinister og 2 fyr-
bøtere og vi gikk vakt om vakt fra feltet og hjem. Det var
mindre maskineri å passe på, men på feltet var frivakten
med når det var hval.

I 1928 gikk vi fra Australia til Afrika for å slutte oss til
«Thorshammer»-ekspedisjonen. Det var hvalbåtene «Inge-
borg», «Havørn», «Hauken» og «Fynd». jeg var med «Fynd».
Ingen av dem hadde elektrisk lys, vi fikk et lite radiohus fra
kokeriet som ble plasert på båtdekket bak skorstenen. Tele-
grafen gikk med batteri som ble ladet opp på kokeriet. Ikke
var det stor maskinkraft heller. Jeg husker vi fikk 4 blåhval
på Langfredag og vi var inne ved kokeriet påskeaftens efter-
middag. Vi så røyken og konturene av kokeriet da vi begynte
å tue. Kokeriet lå jo inne i isen for flensingens skyld. Hel-
digvis gikk alt bra.

Det er mange forskjellige mennesker man har hatt med å
gjøre i den tiden, og jeg vil nevne noen. Først vil jeg nevne
Corneliusen, en særdeles grei kar å ha med og gjøre. Ingvald
Bryde, Hjalmar Bråvold og Markus Holden. Holden var en
utmerket mann å arbeide for, real, forståelsesfull og han had-
de en egen evne til å huske de minste detaljer. Jeg har vært
heldig til å være med bra skyttere, og det er spesielt to jeg
vil nevne her. Ole Olsen fra Lystad og Arnold Hansen, San-
defjord, dem var jeg med henholdsvis 5 og 7 år, de var begge
forståelsesfulle og gode mennesker.

Jeg har lyst til å ta med en historie om Ingvald Bryde som
forteller litt om mannen. Det var våren 1928 og vi lå i San-
defjord og skulle gå til Australien. Tidlig om morgenen kom-
mer Bryde ombord og spør efter telegrafisten, det var mere
nytt med telegrafi den gangen. Hvis jeg ikke tar feil så het
telegrafisten Vøckner og var hollender. Da han var kommet
og hilst på Bryde, sier sistnevnte: «De må stryke endel på
denne bestillingslisten, det blir altfor dyrt.» Telegrafisten sva-
rer at det kan han ikke da den er skrevet så nøkternt som
mulig. Bryde står litt og lurer, så dunker han stokken i dek-
ket og sier: «Jeg undrer meg på om jeg ikke skal få lært
telegrafi også.» Hvordan det gikk, kjenner jeg ikke til.

Når jeg tenker tilbake på tiden før siste krig, da var
det særlig om sommeren travelt på kokerier og hvalbåter. På
havnen var det stor trafikk med små og store motorbåter
som tauet ferger og utstyr. Om høsten når vi lå ved bryggen
og tok inn stores og proviant, da var det liv og rørelse, frem
og tilbake fra lager og butikk til brygga. Og om våren når vi
kom hjem efter endt sesong, havnedrosjer ut og inn fjorden
og hele brygga full av mennesker. Ja, det var engang. Det
har vært mange gode år og bra arbeidsforhold i rederiet både
ute og hjemme.

Til slutt vil jeg ønske mange gode fremgangsrike år for
både rederiet og de ansatte.

Å Hansen Moe.