En reise med Kosmos V ( Dekkbesetningen )

Ombord på et skip føres det en
daglig kamp mot sjøens angrep
Uten et målbevisst vedlikeholdsarbeide ville
et skip hurtig forfalle

Litt om 1. styrmannens, båtsmannens og dekksmannskapenes arbeide på ,Kosmos V’

Et skip som året gjennom pløyer de salte bølger er utsatt for en slitasje og en påkjenning som nødvendiggjør et stadig intenst ved-
likeholdsarbeide. «Sjøen tærer» — heter det og alle sjøfolk vet at dette stemmer. I virkeligheten føres det en daglig kamp hele året
gjennom mot rustens ødeleggelser — mot sjøen og sjøluftens angrep. På en tankbåt kommer hertil den tæring som lasten utøver
i tankene — angrep som er så alvorlige at de faktisk er et av de store problemer ved moderne tankfart.

Uten en aldri hvilende påpasselighet — et årvåkent vakthold og daglig innsats ombord, ville et skip hurtig ødelegges. Jo bedre
vedlikeholdsarbeidet drives ombord under skipets fart, dess kortere og billigere blir de årlige opphold ved reparasjonsverkstedene.

 

Den mann ombord som har ansvar for skipets vedlikehold er 1.styrmannen. Ved siden av dette har
han også den viktige funksjon å sørge for lasting og lossing — et arbeide som krever både
planlegging, omtanke og påpasselighet.

1. styrmann Leif Trossby på «Kosmos V» er en mann som kan sitt fag og som ikke bare går opp
i sitt arbeide fordi plikten kaller, men som også er direkte interessert fordi han er glad i sitt arbeide og
stolt av skipet. Han er en ekte norsk sjømann med alle de gode egenskaper som denne benevnelse
innebærer.

Allerede i 1936 — 16 år gammel finner vi Leif Trossby ombord på «Kosmos II». Han var med denne eksepedisjon da krigen brøt ut og
fortsatte ombord til 1941. I 1942 tok han norsk styrmannseksamen i London og farte så med forskjellige norske skip. I 1946—47 tok han
skippereksamen ved Sandefjord Sjømannskole og kom i 1949 ombord i «Kosmos V» efter at han høsten 1949 hadde gjennomgått et ra-
darkursus ved sjømannskolen i Sandefjord. Han var 2. styrmann på «Kosmos V» på en tur til Antarktis. Våren 1950 fikk han så
1.styrmannsstilling der.

Iste STYRMANNENS, BåTSMANNENS OG DEKKSMANNSKAPENES ARBEIDE

Vi vil gjerne ha litt nærmere rede på 1. styrmannens arbeide ombord på «Kosmos V» og stiller ham
noen spørsmål som han beredvillig msvarer på.

Hvor mange mann arbeider direkte under Dem ?

— Her ombord har vi 20 mann på dekk. Av disse avgis 6 mann til vakter, dog således at vaktene også deltar i arbeidet på dekk om
dagen når skipet er i rum sjø, sier Trossby. Som nærmeste medarbeider har jeg båtsmannen H. Pettersen, som fører tilsyn med arbeids-
stokken når jeg ikke er tilstede og som hjelper til med å planlegge arbeidet. Arbeidstiden er fra 7 morgen til.5 eftermiddag med 1 ti-
mes frokost — 1 times middag og 1/2 times kaffepause.

Hva går vedlikeholdsarbeidet ut på ombord ?

— Vesentlig er det jo rustbanking og malerarbeide, men det er jo en mengde andre ting også som må eftersees og repareres. Slitasjen
ombord er sterk og det røyner på både det ene og det annet — ikke mminst under uvær og storm.

Går det meget av maling og rekvisita ?

— Ja, det er sikkert. I 1952 brukte vi her ombord maling, tauverk, såpe og andre rekvisita til skipets vedlikehold for ikke mindre enn
162.000 kroner. Dette er altså utenom den sum som går med til maskinrekvisita. En stor fordel i vårt arbeide er de nye hurtigtørrende
malervarer. Ikke før er vi ferdig med et strøk før vi kan ta fatt på neste om vi ønsker.

340 LITER MALING TIL 3000 KVADRATMETER DEKK

Det er svære flater som skal gåes over ?

— Ja, til hoveddekket som er ca.3000 kvadratmeter eller 3 mål, går det med 340 liter maling. En gang i året — når skipet ligger ved
reparasjonsverksted stoffes bunden. Den har en flate på 5440 kvadratmeter — og den mengde bundstoff som medgår utgjør ca. 2000 liter.
Det grønne belte ved vannlinjen er på 1900 kvadratmeter — og flatene over vann er på ca. 3000 kvadratmeter. Hertil kommer så dekket og
brobygningene. De siste maler vi gjerne to ganger i året.

LASTNING OM DAGEN

Hva foregår egentlig når skipet skal laste ?

— Vi får oppgitt av rederiet hvor stor last vi skal ta inn. For Kosmos V»s vedkommende har det — bortsett fra turene til Antarktis — all-.
tid dreiet seg om «Crude Oil» — altså selve den uraffinerte jordolje.

På basis av temperatur og egenvekt, regner jeg ut hvor mange kubikkfot skal stues (lastes) i hver tank.

Pumpes oljen ombord ?

— Nei den renner ved egen vekt fra store tanker. Vi fyller tank efter tank efter et spesielt system. Særlig påpasselig må vi være
når tanken «toppes» — altså når den er full. Da må vi sørge for å åpne ventilene til neste tank i det rette øyeblikk. Slik foregår innlast-
ningen av de ca. 24.000 tonn nyttelast vi tar inn — og som «renner» ombord i løpet av ca. 10 timer.

Under reisen ?

— Er lasten under stadig tilsyn.Bl.a. ser vi efter at det ikke oppstår lekkasje i tankene m. m.

LOSSINGEN

Og lossingen ?

— For at oljen skal flyte lett under utpumpingen blir den oppvarmet ved spesielle varmecoiler — eller varme-elementer i tankene.
Disse oppvarmes ved damp fra dampkjelene. Olje bør ha en temperatur på 29—30 grader. Selve ut-pumpingen av tankene foregår ved
skipets egne pumper. Vi har 4 pumper, hver på 350 tonns pumpeevne i timen — fordelt på 2 pumperum. Utlossingen tar vanligvis 33 timer.

Det blir vel ikke stor søvn eller tid til å gå iland.

— Nei, arbeidet går i en eneste dur fra vi kommer til losseplassen og til vi er vel avgårde igjen. Det samme er forøvrig tilfelle også
ved innlastningen.

Hva gjøres så med tankene efter endt lossing ?

— Straks efter avgangen tar vi fatt på rengjøringsarbeidet. Når lossingen er foregått i Nord-Europeisk havn pågår gjerne
rengjøringsarbeidet av tankene til vi kommer til Port Said — altså 10—11 dager. Tankene spyles med kaldt vann ved hjelp av et
spyleapparat — det såkalte Butterworthsystem, EN VEMMELIG JOBB

Når tanken er spylt ferdig og gjort gassfri, sender vi ned en gjeng av folkene for å ta opp avfallet på bunden av tanken. Det er — som
man vil forstå — et mindre behagelig arbeide, for å bruke et forsiktig uttrykk. Dette avfall eller slam mkastes overbord. Vi må bare passe
på at dette gjøres langt fra land. Når vi skal ha inn hvaloljelast på tankene til Antarktis-turene er rengjøringsarbeidet
mere komplisert og grundig.

Under «Kosmos V»s reise besøker vi 2. styrmann

Annen styrmannen er skipets navigasjonsoffiser og kapteinens høyre hånd når det. gjelder navigeringen. Ved siden herav har annen
styrmannen ansvaret for alt navigasjonsarbeidet — altså en viktig stilling ombord.

På «Kosmos V» er det Johan Fristedt fra Sandefjord som er annen styrmann. Fristedt har vært tilsjøs siden 1925 — altså i 28 år. Det meste
av tiden har han vært på hvalfangst. Han har tatt styrmannsog skippereksamen i Sandefjord. I desember 1953 kom han ombord i
«Kosmos V», så turen til Tripolis i Libanon er hans første med skipet.

Liker De overgangen fra hvalfangst til tankfart? spør Vi.

— Ja, jeg liker meg meget godt ombord på «Kosmos V». Forskjellen er forøvrig ikke så stor. Apparater og utstyr her er jo omtrent
de samme som på et flytende kokeri.

Synes De alle de moderne hjelpemidler som radar, gyro, ekkolodd m. m. gjør navigeringen lettere enn tidligere?

— Det kan neppe være tvil om det. Man får en sikrere navigering. Radaren f. eks. er god å ha i trange farvann og i tåket eller lite siktbart
vær. Gyro-kompasset med den automatiske rormann gjør styringen både lettere og bedre. Man merker dette særlig godt på store og hur-
tiggående skip som «Kosmos V». På denne turen f. eks. er forskjellen bittil — ved en utseilt distanse på 2100 nautiske mil — bare 5 mil
mellom logget og observert distanse. Alle sjøfolk vil forstå hva det anse. Vi kan sikkert gi den automatiske rormann en god del av æren for
dette gode resultat. Automaten styrer sjelden mere enn 1 grad avvikende på hver side av den kurs skipet skal ha.

Og selve navigeringen?

— Vi stikker ut kursen efterat kapteinen har gitt ordre om hvor langt vi skal gå fra de forskjellige odder eller fyr — og vi foretar da
til stadighet de nødvendige peilinger eller observasjoner for å kontrollere kursen og fastslå posisjonen.

Hva slags arbeide har annenstyrmannen forøvrig?

På de aller fleste moderne skip drives vinsjer og spill med elektrisk kraft. Elektriske maskiner av både forskjelligste slag finner
man bl.a. på broen, i byssa — ja, så å si over hele skuta. Dette gjelder kanskje i særlig grad et skip som «Kosmos V».

— Hvor mange elektriske motorer har De å passe på, spør vi elektrikeren, Reidar Hansen, fra Nykirke.

— Ca. 125 elektriske motorer har vi ombord på «Kosmos V» fra de minste og opp til motorer på 75—100 hk. De siste brukes til an-
kerspillet. Elektriske motorer krever vanligvis ikke så meget tilsyn, men anderledes er det på en tankbåt som går i fart mellom Nord-
Europa og den Persiske Bukt hvor temperaturforskjellen under reisen er Så stor. De elektriske motorer lider under denne temperatur-
forandring — særlig går det hårdt utover isolasjonsmateriellet. Jeg må derfor stadig ta opp motorene, fornye lakken og ellers overhale dem.

Hvor stort er det elektriske anlegg på «Kosmos V»?

— Vi har generatorer her som tilsammen utvikler 1800 kw — eller omtrent like megct strøm som ordinært vil være nok til å dekke
behovet for en by på Sandefjords størrelse. Vanligvis bruker vi dog ikke mere enn 2 generatorer på til sammen henved 500 kw.

Noe annet av interesse?

— Det Kan kanskje nevnes at vi bruker gjennomsnittlig ca. 150 lyspærer om måneden. Mange går med under tankgjengens arbeide.
Den konstante rystelsen ombord gjør også meget til at lampene får en forholdsvis kort levetid.

Reidar Hansen er en erfaren elektriker. Han har arbeidet i faget i ikke mindre enn 35 år, hvorav 17 som elektriker på skip. Han
gjør sitt daglige arbeide ombord, vel vitende om at den elektriske strøm ombord er like viktig for
skipets drift som nervesystemet er det for et menneske.

PUMPEMANNENS ARBEIDE

12—1300 meter rør i 8—10 tommers tykkelse forbinder de forskjellige tanker med hverandre. Rørledningene med deres mange ven-
tiler må stadig eftersees. Særlig meget arbeide krever ventilene som har lett for å tette seg.
— Vi tar oss også en tur ned i et av pumperummene og hilser på pumpemannen — en kar som ved siden av 1. styrmannen har ansvaret for
at lasting og lossing går prikkfritt. Pumpemannens arbeide er derfor en jobb som krever sin mann — han er et viktig ledd i et stort kom-
plisert arbeide hvor det første bud er presisjon.

 

Under vårt 10 døgns opphold ombord på «Kosmos V» ser vi meget til styrmann Trossby. Han er stadig på farten for å påse at arbeidet
går undav — og at folkene virkelig utfører det arbeide som de blir satt til. Han har — for å bruke et forslitt uttrykk — et øye på
hver finger. Interessert og dyktig leder han arbeidet. Hyggelig er det også å se det gode salharbeide som hersker mellom kapteinen og hans høyre
hånd — førstestyrmannen. De er to alen av samme stykke kaptein Gran og hans nestkommanderende. Når interessen for yrket og kjær-
ligheten til skipet er drivkraften, må resultatet blir godt — så godt som bare dyktige og interesserte norske sjøfolk kan gjøre det.
Rotterdam til Tripolis, får «Sandefjords Blad»s médarbeider anledning til å bli med en tur ned på en
av tankene. Vi kryper ned den sleipe og steile leider ned i dypet. Kaptein Gran og 1. styrmann er også med.

Tanken er gjort ren og den er gassfri. Det er uhyggelig å se hvorledes rusten tærer på tanken — og særlig på bunnen. Enkelte steder
kan man konstatere dype runde hull i jernet. Å finne et middel som kan stanse — eller i alle fall sinke denne tæring er derfor av den al-
ler største betydning for tankfarten. Kaptein Gran forteller oss at det arbeides meget med saken, men noen løsning er ennu ikke funnet.
Turen ned i den sleipe tank med dens intense oljelukt var ikke udelt behagelig, men det var en opple- velse. Tanken virker imponerende
med sin størrelse. Den er 1000 kubikkmeter og har altså samme rominnholde som en 4 roms leilighet.

 

Tømmermannen er skipets altmuligmann

Hver eneste mann på et skip har sin jobb å gjøre og alle er de viktige for skipets drift. En som har litt av hvert å passe på er tøm-
mermannen. Han er skipets altmuligmann som efterhvert har fått en rekke oppgaver å utføre som ofte har lite å gjøre med det
man vanligvis forestiller seg som en tømmermanns jobb.

Tømmermann Alvin Hope på «Kosmos V» er fra Laksevaag ved Bergen og hans mål røper ham.
Han har fart med mange skip inn-til han i juli 1953 kom ombord i «Kosmos V».

Hva gjør egentlig en tømmermann ombord i et jernskip som «Kosmos V», spør vi.
— Jeg har vesentlig med skipets vedlikehold å gjøre, sier Hope. Det er stadig noe som går i stykker. Idag f. eks. har jeg laget en ny benk i slakteriet. Jeg tar meg videre av alle taljer, blokker, Vinsjer og spill over hele skuta — smører og holder
disse ting i orden.  Jeg har et eget reparasjonsverksted til disposisjon, godt utstyrt, bl. a. med båndsag. Ved siden av det alminnelige reparasjons- og
vedlikeholdsarbeide tar jeg daglige peilinger av skipets vanntanKer og foretar det nødvendige med vanntilførselen når vi ligger ved land. Rapportene om peilingene leveres til 1. styrmannen hver dag.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.