Fanger ,0lympic Ghallenger” bra med sperm på Peru?

Uvær har trukket hvalen utenfor 200 mils-grensen

Den peruvianske landstasjon er meget godt utstyrt og fanger bra.

Det er ikke så usannsynlig at Onassis» hvalfangstekspedisjon —
«Olympic Challenger» fanger ganske bra med sperm på Peru-kysten,
utenfor 200 mils-grensen. Isommer og ihøst har det nemlig vært mye
uvær på Syd-Amerikas vestkyst, og det har bragt åten ut fra kysten
og hvalen har automatisk fulgt efter. Jeg har hørt dette efterat jeg kom
hjem til Sandefjord, så jeg kan ikke si hvor meget det er fanget, hver-
ken av «Olympic Challenger» eller den peruanske landstasjonen som
jeg har vært ansatt ved, sier hvalskytter Alfred Pedersen til Sandefjords Blad

Han er en av de fire norske hvalskyttere som er ansatt av det peruvianske selskapet som driver fra en landstasjon syd for Pisco. Han er for tiden hjemme på ferie, og det er meningen at han
skal nedover igjen, men tidspunktet er ikke fastsatt. Mulig er det at han da kommer til å ta med seg nok en hvalbåt fra Norge. Tidligere har stasjonen kjøpt tre norske båter, to av A/S Thor Dahl og en av Hvalfangerselskapet Pelagos.

Landstasjonen er bygget opp i løpet av de siste årene, og den har helt moderne utstyr, som er kjøpt i Norge. Fortsatt kjøpes det utstyr, for det er meningen å utvide stasjonen. En utvidelse vil antagelig føre til at man vil trenge nok en hvalbåt, og såvidt hvalskytter Pedersen vet, er det sendt prisforlangende fra Hvalfangerselskapet Pelagosm til det peruvianske selskapet på hvalbåten «Gos VII», en søsterbåt til
«Gos VI», som blev kjøpt isommer. De hvalbåtene som er kjøpt regnes ikke for lønnsomme i Sydishavet, men som fangstbåter efter sperm er de meget gode, sier Pedersen. De er lettere å manøvrere, og det er en fordel under spermfangst.

NORSKE SKYTTERE

Foruten Alfred Pedersen er Thorleif Fagerli, Sandar, Hans Mathisen, Sandefjord, og John C. Larsen, Nøtterøy, skyttere på stasjonen. Mannskapet på båtene, er med noen få unntagelser peruvianere. Det er noen norske styrmenn og maskinister på hvalbåtene, og da man startet stasjonen hadde man noen norske spésialarbeidere, som flensere og kokere. De er imidlertid blitt erstattet med pe-
ruvianere. Folkene på stasjonen er fast ansatt, og det skyldes at fangsten ikke blev helt god i begynnelsen. .Det har imidlertid rettet seg betydelig, og man kan vel derfor regne med at folkene iland vil få vanlige hvalfangerbetingelser, med hyre og part. Stasjonens bestyrer var tysk av fødsel, men han hadde bodd i Peru i mer enn 30 år. Ledelsen forøvrig består av tyskere.

52 FOTS KNØLHVAL

Fangsten består for det vesentlige av sperm, men det blir fanget en og annen blåhval og knølhval. Blåhvalen er riktig fin og fet når den er på trekk nordover, mens den er mager, når den er på vei sydover igjen. I februar måned pleier knølhvaltrekket å komme, men siste år
slo det feil. Vi fanget imidlertid etpar knølhvaler, og de var store og fete og den ene var såvidt jeg husker på hele 52 fot. Blåhvalen er fra 70 til 75 fot. Finnhval fanger vi ikke, for den er så tynn og mager at det nesten ikke blir olie av den.

Vi tok engang en finnhval, og såvidt jeg husker blev det bare etpar fat av den. Kjøttet var imidlertid meget fint. Spermen opptrer i store flokker, og jeg har sett opptil 50 sperm i en flokk, men det vanlige er 15—20 dyr. Dagsfangsten på båtene varierer efter værforholdene, men vi har vært oppe i 15 hval på’en dag og flere ganger 13 hval.

Det er imidlertid lite lønnsomt å ta så mange dyr på en dag, for slepingen tar da så lang tid at fangsten neste dag kan bli helt ødelagt. Se-
songen varer så godt som hele året, bare i desember måned tar vi fri. Båtene blir da tatt til verkstedet for overhaling og reparasjon.

FOR HARD BESKATNING

— Er bestanden så stor at den
ville tåle etpar pelagiske ekspedisjoner også?

— Peruvianerne mener selv at bestanden blev for hardt beskattet i 1951/52 da «Anglo Norse», «Olympic Challenger» og «Thorshøvdi» fanget der. De fremholdt at det bare var småsperm tilbake sommeren 1952, og det førte altså til hvalfangstkonferansen mellom Peru, Chile og Equador. Foruten det
peruvianske selskapet driver også et chilensk selskap på kysten. Den chilenske stasjonen ligger imidlertid så langt syd at vi ikke har kontakt med den. Jeg tror imidlertid at hvalfangsten betyr ganske meget for de to land, og de er også interessert i å beholde den
hvalbestanden som er. Det gjenspeiler seg hos oss, for vi blir stadig minnet om minstemålet, og kommer vi til stasjonen med en hval som kanskje ikke helt holder målet, kan man være sikker på å få høre det.

Såvidt jeg forstår er det heller ingen vanskeligheter med å få omsatt hverken oljen eller förmelet som blir produsert. Det er solgt bl.a. til Tyskland, og noe blir nok også benyttet innenlands. Ingenting av hvalen går til spille, for kjøttet blir senere malt og tørket til förmel. Stasjonen har også fått installert limvannsanlegg. Förmelet som blir produsert er meget bra.

— Hvordan er klimaet?

— Vi på hvalbåtene har det riktig fint, men jeg synes nok at det er noe kvalm luft i hovedstaden Lima. I det hele tatt er det noe eget med været der nede. Det regner aldri, men om natten dugger det så meget at riggen om morgenen er så våt at det drypper av den.

 

Kilde: SB

 

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.