Velkommen

Svein Berge
Undertegnede er, litt mer en gjennomsnittet interessert i historie. I denne anledning prøver jeg å trette ut leserne med litt historie fra Napoleonskrigene og glimt av den skjebnen som ble datidens sjøfolk til del. Da som nå, glemt.
Sjøfolk – før og nå.Det er for de aller fleste en velkjent historie at sjøfolk under siste krig gjorde en formidabel innsats for at de allierte skulle gå seirende ut av krigen.Den behandling de hjemvendte sjøfolk fikk ved hjemkomst til kongerik…
LES MER HER

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
SEPTENTRIO

 
 
Vi vet at det i forrige århundre ble bygget mange skuter i Søndeled. I en beretning av 1855 heter det, at det da var
13 skuter under bygging i sognet. De fleste av disse skuter ble vel hjemmehørende i distriktet og registrert i Risør.
Og det ble en betydelig flåte av det, og denne flåten ble nok i stor utstrekning bemannet av Risør- og Søndeledgutter.
For hundre år siden gikk det en skute av stabelen på Moensverven som fikk navnet «Septentrio».
Det var skipsbyggmester Gunnar Pedersen fra østre Røyseland som foresto byggingen, og skuten var på 346 register
tonn og ble levert i 1869. Taksten var 15 000 spd. Skuten ble som skikken var overtatt av et partsrederi. Joh. F. Juell
ble korresponderende reder, og han overtok 1/8 part. Føreren Thor Torjesen Grundesund hadde den største parten,
7/48. De øvrige parthavere var kjente Søndeledfolk: Tharald Knutsen Frydendal 5/48, Guttorm Torjesen Rød 1/12,
Nils Knutsen Moen 1/12, Karen Pedersen Moen ‘/12, Ole Knutsen Moen, som var med som annenstyrmann 1/12,
Kristen Knutsen Moen 1/16, Gunnar Olsen Vikingsdalen 1/18, skipsbyggmesteren Gunnar Pedersen1/24,
Anders Jakobsen Ausland 1/24, Morten Mortensen Hannemyr 1/24, og Herman Halvorsen Egelands verk
LES MER HER


D/S ,,Britannic” (M. C.F. H.) av Haugesund. Region br. 2289, last: jernmalm, ødelagt lste
januar 1917 paa reise fra Almeria til Barrow. Om-
kommet: ingen. Aar 1917 den 8de januar avholdtes
efter berammelse sjøforklaring paa det
norske konsulat i Oporto i anledning av
dampskibet «Britannie»s sænkning av
tysk undervandsbaat paa. reise. fra Alme?
ria til Barrow. Forretningen bestyrtes av
konsul Klaus St. Jervell.
LES MER HER


MED NOVA SCOTIA SKUTER

Å seile med Nova Scotia skuter var noe av det hardeste en kunne
være med på, men kanskje nettopp derfor tok så mange hyre med
dem. Det var litt stas å ha seilt med Nova Scotia skuter. Jeg seilte
med en som het «Grenada» fra Windsor. Det var en riktig hard-
krysser. Skipperen var kry av at han ikke hadde betalt av et mann-
skap i løpet av 20 år. Han var bokser. Han kom på dekket klokka
seks hver morgen, og han kikka bare etter en sjanse til å komme i
trøbbel med en av karene og delje på. Til frokost var det tre styk-
ker tørt brød og en kopp med maltkaffe. Til teen fikk vi en spise-
skje med svart melasse, ikke noe sukker, og heller ikke smør. Jeg
husker en gang skipperen stod på storluka og så på at stuerten
renska salt sild som vi skulle ha. «Si meg en gang, stuert» hvor
mange sild gir du de herre fyrene?» sa han.
«De får en sild hver og to poteter», sa stuerten.
Dammit», sa skipperen, «give them only half a herring».
LES MER HER


PLUTSELIG SÅ VI BREKKENE

Arthur Angher, Arendal, f . 1889.
I 1910 kom vi med logwoodlast fra Haiti og skulle til Sandefjord
for order. Vi skulle til Riga egentlig, men det var så langt utpå
året, og isen legger seg fort i Østersjøen. Det var ikke noe som het
radio, så vi skulle inn til Sandefjord for å forhøre oss. Vi kom
oppunder Norge. Det var ganske klart vær. Jeg stod ved roret og
hadde ordre om å styre bidevind. Vi hadde Lyngør fyr litegranne
på le baug. Men strømmen satte oss mot land. Vinden rummet, så
jeg styrte flere streker opp. Allikevel hadde jeg Lyngør fyr på
samme plass. Det var nokså høy, krapp sjø den natten. Vi hadde
satt skuta for små seil for vi skulle gå inn til Sillltlcijnl Li i dagslys.
LES MER HER


Bark Polynesia av Grimstad. Rundt Kapp
Horn i 1902. Innefrosset i Reval 1903.

I 1890 ble det i Biestøa i Vikkilen strukket kjøl til et barkskip som ved stabel-
avløpningen fikk navnet Polynesia. Skipsbyggmester var Nils Osmundsen
Braastad. Det var et forholdvis stort skip. 649 brutto reg. tonn med Det norske
Veritas’ 1. klasse for 11 år. Et partrederi eide skipet med Joh. D. Havstad som
bestyrende reder.
Da Polynesia var ferdig høsten 1891, ble den tauet til Fredrikstad for å laste
trelast til Australia. Så gikk det videre til New Zealand – New York
Australia igjen, og tilbake til Europa; det ble lange turer. Senere kom skipet til
Shanghai i Kina. Polynesia hadde fått sitt navn fordi det egentlig var bygd for
falt med kopra fra Sydhavsøyene.
LES MER HER


 


Larship har gjort en avtale med Lardex og Henrik Kulms om å overta de gamle artikkelene og historiene
som ligger på ” gamle ” Lardex. Vi vil opprette en egen meny for dette og jeg vil anbefale dere å
følge med i tiden fremover, her vil det komme mange godbiter som frk. “ Førstereishistoriene “. Jeg vil takke
Henrik for sin imøtekommende vedr. avtalen.


Det er med sorg vi har mottatt beskjeden at vår nestor innen hvalfangst og Sandefjord historie er gått bort.
Vi på Larship og tidligere Lardex var så heldige å ha Bjarne rundt oss, hver den første onsdag i måneden
bidro Bjarne med sin unike og kunnskapsrike historier og han var veldig opptatt å trekke frem andre og
deres historier.
Nei – ordet fantes ikke hos Bjarne, uansett om man spurte han om å holde foredrag eller annet så stilte han opp 100 prosent.
Hvil i fred.
Litt filmer om Bjarne: