Fyrbøter på«Admiralen».

Aktiv maskinist idag
J. Anton Andersen har vært
40 sesonger på hvalfangst
«Admiralen» fanget seihval, som gav 10 fat olje

Jeg er igrunnen født 40 år for tidlig, sier maskinist J. Anton Andersen idet han lett som en ungdom entrer leideren opp til skipperlugaren på hvalbåten «Klo»s, som ligger ved Kamfjordverven. Andersen er 67 år gammel, og for 1 år siden sa han farvel til hvalfangsten for godt. Det
kunne han da også med lett hjerte gjøre efter ca. 40 sesonger på hvalfangst. Det er ikke så mange igjen av den gamle garden som deltok i «Admiralen»s første tur sydover til fangstfeltene i Sydishavet. Noen er det, og en av dem er maskinist J. Anton Andersen, Vestre Rød. Ennu er,
blant andre, Hans Langås aktiv hvalfanger. Han var trankoker på «Admiralen» å sesongen 1905/06, og også denne sesong er han med i Sydishavet.

Første tur på hvalfangst gjorde jeg med «Norrøna» til Castberg, som fanget ved Shetland. Det var
sommeren 1905. Om høsten efter hjemkomsten, fikk jeg stiling på Framnæs mek. Værksted, og jeg
kom til å arbeide ombord i Admiralen>, efterat den var kommet hjem fra sin andre sesong ved
Spitsbergen. Kokeriet skulle gjøres klar til den første tur til Sydishavet. Så viste det seg altså
at Christensen trengte folk til turen, og det var jo om å gjøre for meg å skaffe meg fartstid til maskinist-
papirene. Kristian Andersen, Virik, var 1. maskinist og han skaffet meg jobben som fyrbøter på «Admira-
len». Alex. Lange forhyrte mannskapet og jeg fikk 40 kr i måneden 4 hyre og 2 øre av fatet.

VI VAR SEKS FYRBØTERE

ombord, og idag er det fire som lever, nemlig Hans Stange på Stange ved Råstad, Joachim Hansen, sønn
av smed Hansen i Nybyen, Harald Hansen, Krokemoa. og meg selv. 2. maskinist var Severin Iversen,
Hauan, og Abraham Markussen, Gimle, var 1. styrmann. 2. styrmann var en bror av Haldor Virik, og Andersen, Veierland, var skipper. Alex. Lange var bare fangstbestyrer. Av andre som var med og som lever husker jeg alt A. F. Christensen i Aasgårdstrand var lettmatros.

— Det var ca. 40 mann ombord i «Admiralen». Arbeiderne bodde i «pingvinleiren» helt forut, og ak-
tenfor dem var det to lugarer å tre mann hvor ”fyrbøterne holdt til. Midtskips bodde offiserene,
og akterut var flensere, kokere og matroser plasert. Vi kan vel ikke si at vi bodde som «grever»,
men vi hadde det ikke så værst.

I oktober 1905 dro vi sydover, og turen gikk fint. «Admiralen» var kanskje ikke noen «skarpseiler»,
men den kunne greie 9—10 mil. Vi var innom England og bunkret, og så gikk vi direkte til Buenos Aires.
Det blev nok litt varmt for oss fyrbøtere, for det var dårlig ventilasjon på fyrdørken, men vi var unge
så vi tålte en strøkk». Jeg kan ikke huske hvor lang tid vi tok på turen sydover, men det tok nok litt len-
gere tid enn det gjør nu. Vi hadde følge med hvalbåtene «Ørnen» og «Hauken».

PÅ NEDTUREN

var vi innom Buenos Aires og vi lå der noen dager. Selvsagt var vi i land for å se på byen, og det var
også noen som så ekstra godt på den. Skipperen var ikke særlig blid på dem da de kom ombord, men
jeg tror ikke det blev foretatt noe ekstra overfor dem.

10 FAT AV HVALEN

så dro vi til Port Stanley som fyrbøter på «Admiralen»s første tur til Sydishavet fotografert på
akterdekket på hvalbåten «Klo». Falklandsøyene, og efterat Lange hadde konferert med guvernøren
et par ganger fikk han utvirket fangstlisens. Den første tiden fanget vi fra Falkland, men hvalen
som blev skutt var veldig mager. Husker jeg Ikke feil så fikk vi noen seihvaler som det bare blev utkokt
10—12 fat av. Spekklaget var så tynt som gråpapir. Vi hadde jo ikke så fine koker, men 10 fat blev
noe lite. Den gang tok vi bare spekket, kjøttet lot vi være. Alex. Lange hadde en liten ekstra koke akterut
og der kokte han selv hvaltungene. Av og til måtte han ha hjelp, og da måtte en av fyrbøterne i ilden.

Mens vi fanget var vi bare tre fyrbøtere i maskinen, de andre tre måtte være på dekk for å hjelpe,til
der. De kjørte vinsjene, og ellers annet forefallende arbeid. Det var om å gjøre at vi fikk mest mulig
olje. Men så begynte vi å rake opp for vann, og det blev fyrbøternes jobb å skaffe det fra land. Vi fant
en bekk, og med en av livbåtene rodde vi vann fra land og ut til «Admiralen». .

FANGSTEN BLEV IKKE SÅ GOD

ved Falkland, og Lange bestemte seg for å dra til Syd-Shetland. Kaptein Andersen på «Admiralen»
hadde vært med på de to turene som C. A. Larsen hadde gjort med «Jason» dit, så han var ikke helt
ukjent der. «Admiralen» ankret opp i Admirality Bay, og der blev fangsten betydelig bedre. Skytterne,
brødrene Berntsen ville imidlertid flytte til Deception Bay, for da blev det ikke så langt å
gå for hvalbåtene før de var på feltet og vi gikk rett dit. Lange hadde Ikke noe lyst
til å flytte, men han bøyde seg for skytterne.

Det blev fanget mest knøl, men vi fikk også noe blåhval og et par sperm. Vi raket imidlertid opp for
kull, og selv om ikke skuten var fullastet, måtte vi gå tilbake til Port Stanley. Endel av mannskapet måt-
te ro til land efter kull. Mens de oppholdt seg der dro det opp til en kraftig storm, og karene måtte bli
iland til neste dag. Vi fikk litt kull, men den var så dårlig at det var ikke mer enn såvidt vi fikk den til
å brenne. «Admiralen» kom imidlertid opp til Montevideo, og derfra satte vi så kursen hjem. Hvalbåtene
blev lagt opp i Port Stanley.

Hjemturen gikk fint, men vi mistet nok noe olje på turen. «Admiralen» hadde ikke særlig stor tank-
plass, så det meste av oljen blev oppbevart på trefat i rommet. Helt tette var de nok ikke, så mye olje
rant ut. Midt i juni måned var vi hjemme med de 4.800 fat sam blev sluttresultatet.

AKTIV HVALFANGER

TIL 1950
Det blev ikke siste turen for J. Anton Andersen på hvalfangst. Året efter dro han sydover igjen som 2.
maskinist på hvalbåten «Svip» som fanget til flytende kokeri «Nor» og siden har det, så godt som samtlige
år helt til for 2 år siden vært hvalfangst for ham. De fleste år har han vært maskinist på en av Thor
Dahls hvalbåter, og igrunnen kan man si at han er det den dag idag. For tiden arbeider han ombord i
hvalbåten «Klo», som er en av hvalbåtene til As Thor Dahl som det ikke blev noe behov for iår, og
om sommeren er han maskinist på en av hvalbåtene som selskapet benytter som slepebåt.

Sandefjord blad 1953
Bei.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.