Gammel herregård blir sjøguttskole

Livet til sjøs har ennå sin dragning på unge gutte-
hjerter. Ute i den vide verden lokker eventyret. Men
sjømannslivet er ikke bare romantikk. Yrkeskunn-
skap og målbevisst arbeid må til om en skal drive
det til noe som sjømann. Croftholmen Yrkesskole for sjø-
menn ved Brevik gir morgendagens kapteiner, stuerter
og «chiefer» en god ballast av nyttige kunnskaper med
på ferden til fremmede havner.

For ca. 70 år siden, mens fantejaktene herjet som verst langs Sørlandskysten, var den nåværende Croftholmen ved Brevik et yndet oppholdssted for en annen folkegruppe. Når flere jakter med forskjellige familier møttes, tentes leirbålet og spritflaska ble funnet fram. Ofte kom gemyttene i kok, gammelt nag
ble husket, og veien til kniven var ikke lang.

Det kunne gå ganske blodig for seg, og under en av bataljene ble en mann fra distriktet stukket i hjel på holmen. Mannen het Gjermund, og det er ennå
gammelt folk i Brevik som kaller holmen Gjermundsholmen.

Noen år senere, i 1890-årene, kjøpte en engelskmann holmen og satte opp et herskapshus (som i arkitekturen ligner Holmenkoll-restauranten). Under
utgravingen av grunnmuren fant man et mannsskjelett — folkesnakket vil fra det til at det var Gjermund.

Engelskmannen, Frederick Croft, døde i 1928. Da hadde han på den 52 mål store holmen satt opp 21 bygninger. Enken, Maja Croft, bodde på
holmen sammen med en hushjelp helt til juni i år.

Sjømannsskolen begynte i Porsgrunn i mars 1950. Tilstrømningen var stor, og det ble snart en følsom plassmangel. Styreformannen og primus motor i
arbeidet, kaptein Einar Stensholt, satte seg i sving for å finne noe bedre, og under hånden fikk han vite at Croftholmen var til salgs. Prisen var
400000 kroner, og se det var mer enn Stensholt kunne skaffe. Et konsortium var også ute etter holmen — tiden begynte å bli snau. Et lite bønnskrift
til skipsreder Rudolf Ugelstad ga resultater. Holmen ble kjøpt. En forpliktelse fulgte med — skolen skulle hver vinter underbringe 20 skøytefolk, samt
være opplag og reparasjonsbase for Redningsselskapet. Kjøpet gikk i Redningsselskapets navn, men 1. februar i år ble skjøtet overdratt skolen. Av de
400 000 hadde Ugelstad gitt 271000 kroner. Til i dag har redere gitt nærmere 490000 kroner. For å få skolen helt utbygd regner man med, fra starten,
en sum av 1,7 millioner.

Uten en smule hjelpsomhet fra folk ville det ikke gå. Bedrifter har ytet mye gratis, andre har igjen gitt opptil 50 prosent rabatt. Flere rederier
har sagt seg villige til å støtte, tiltaksfondet er søkt, staten har fått en anmodning om å oppgi stempelavgiften — så nå skal det gå, sier Stens-
holt optimistisk. Vi forstår at dette med sjømannsutdannelsen ligger ham sterkt på hjertet. Til daglig er han leder av mønstringskontoret i
Porsgrunn, og mangelen på sjøfolk skulle være vel ‘kjent — så interessen er forståelig ….

Skolens daglige og praktiske leder, kaptein Oddvar Lorang Olsen, forteller at livet ved skolen legges mest mulig opp til dagsrytmen ombord i en båt.
Guttene purres kl. 6,40, da er det klaring av rommene, rengjøring ute og inne, og endelig mønstring på plassen kl. 8. Kl. 8,45, etter frokosten,
begynner den teoretiske undervisningen som varer til middag. Hele ettermiddagen går så med til praktisk sjømannsskap. Og her legges det sterk vekt på
skipskjennskap. De ca. 30 elevene er delt i styrbords og babords vakter. Vakten begynner klokken 17, to mann jår to timer hver.

Elevene er fordelt på de forskjellige linjene: dekk 17, bysse 4 og maskinen 10. Som lærere har dekkslinjen to styrmenn, Harald Lyngmo og Ørnulf Jacobsen,
begge med skippereksamen. Maskinlinjen ledes av 1. maskinist, eller chiefen som han kalles Rolf Bjerkeseth, og byssa av stuert Louis Halvorsen.

Elevene kommer fra hele landet. Flere av dem har vel knapt sett sjøen før, men de har interessen og pågangsmotet, og rapporter fra de forskjellige
rederiene har bare godt å si om dem. (Skolen skaffer guttene hyre, og statistikken fra 1955 viser 100 prosent utmønstring, i 1956 86,5 prosent. Fra
skolens spede begynnelse i Porsgrunn er det utdannet ca. 400 elever. Det viser seg at guttene fra skolen rykker fort opp i gradene ute. Regelen sier
at for å bli matros skal fartstiden være 24 måneder, men flere av de tidligere elever er blitt matroser etter bare 12 måneder. En eneste elev har på
denne tiden skeiet ut og er kommet på «svartelista», det vil si blitt nektet videre forhyring.

Elevenes alder er fra 15 til 22 år. Disiplinen på skolen må tydeligvis være bra, skal man dømme etter brev fra takknemfige foreldre. Skolen har også hatt
tre ungarske gutter. To er mønstret ut på meget bra båter, men det synes som de har vanskelig for å omstille seg til sjølivet.

Skoletiden er 2 måneder og kursavgiften er bare 150 kroner. Kurset er meget konsentrert og lagt slik an at elevene skal kunne klare seg i en håndvending.

Det er, nokså naturlig, lagt mest vekt på det praktiske sjømrannsskap. Skolens gamle skoleskipet «Terje Viken» ligger nå avrigget og forlatt nede ved
strandkanten, enda den engang var statsminister Gunnar Knudsens lystyacht. I sommer føkk skolen to nye livbåter av aluminium, hver med plass til 35 mann.
Ellers rår skolen over en vanlig livbåt, en motorlivbåt, to seilsnekker og en del småbåter. På fritiden får guttene disponere båtene som de vil. I sommerhalvåret vil de også få en redningsskøyte å tumle seg i.

Gutter i oppveksten er nå engang mer avhengig av mat enn andre, og stuerten som står for kostholdet, er en meget populær mann. Halvorsen kan bare
beklage at det er så få som søker til bysselinjen. Det er et morsomt og alsidig yrke, sier han. Han burde vite det. Louis Halvorsen er egentlig
amerikansk statsborger, og under krigen kokte han for styrkene «back home> og fradde opptil 20 kokker unaer seg. Foruten å være stuert er han også
utdannet baker og konditor. Fabelaktig mann å ha i byssa (kommentar fra skolesjefen!)

Framtidsplanene for Croftholmen Yrkesskole for Sjømenn som den nå heter, er mange. Først og fremst vil man få i gang et maskinaspirantkurs på 10 måneder.
Kurset er beregnet å ta 48 elever. Senere vil skolen være behjelpelig med å få guttene inn på et verksted slik at de kan få 3. maskinist-sertifikat.
Helt utbygget, dekk- og bysselinjen medregnet, vil skolen utdanne ca. 450 i året. Plassforiroldene gjør det i alle fall mulig. Foruten hovedhuset med
sine 33 værelser er det en forpakterbolig med 10—11 rom.

Hovedbygningen er et kapitel for seg selv. Den ligger dominerende til midt på holmen. Tårn og rare utskjæringer strekker seg opp mot skyene. På
nordsiden innelukker begge fløyene en liten gårdsplass, sval og innbydende i sommervarmen. Husets frontside vender ut mot sjøen, den rustrøde fargen
danner en vakker kontrast til lysegrønn eføy som klatrer oppover veggene.

Kilde: Aktuell 1957
Tekst og fotos: Knut Sååv

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

code

The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded. Drop file here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.