Gerd ( 4 )

I FISKEFARTEN LABRADOR- MIDDELHAVET 1927-30.
REDERIET OMDANNES

1926 var Gerds siste år i hjemmefarten på Nordsjøen.
Det ble etterhånden vanskeligere å konkurrere med de mindre
dampskip som kom hurtigere og sikrere fram og dessuten slapp
utgiftene til taubåt inn- og ut av havn. Mere og mere ble
farten på Nord- og Østersjøen overtatt av faste rutebåter og små
dampskip.

De første par år hadde fortjenesten vært ganske god, dels
på grunn av den lave kronekurs i forhold til pund som jo de
beste frakter ble betalt i. Men etter som kronen steg mot
pari, ble kursen mindre gunstig og fortjenesten sank. Assuranse
premiene tynget også ganske meget i Gerds regnskap,
hele 15-20 prosent av de samlede utgifter.

Fartøyet søkte nu ut på lengere reiser, vesentlig i fiske-
farten New-Foundland-Labrador og Spania. Det viste seg å
være mere lønnsomt, iallfall de første årene. Samtidig ble
fartøyet bare assurert mot totalforlis. Med full assuranse i den
farlige Labradorfart ville det vært vanskelig å holde det gående.
Man måtte våge for å vinne-, som rederen skriver. Ofte
assurertes heller ikke fraktene. Utgiftene til assuranse ble på
denne måte etterhånden bragt ned til mindre enn 1/3 av det
de hadde vært før.

På et møte den 22. feb. 1927 i partrederiet Gerd ble
selskapet besluttet omdannet til et aksjeselskap og kapitalen
nedskrevet til det halve. Aksjonærene er samtlige tidligere
parthavere på én nær, hvis aksjer var overtatt av en av de
andre parthavere. Lover ble vedtatt, og styre og formann valt.
Selskapets aksjekapital var nu ialt på kr. 28000.00 fordelt på 56
aksjer å kr. 500.00. For øvrig bragte overgangen til annen selskaps-
form ingen forandring i driften. Reder og skipper ble de samme
som før.

Sålenge Gerd-seilte i hjemmefarten på Nordsjøen, ble
de fleste frakter sluttet gjennom norske meglere. Etter 1926
seilte så fartøyet i 8 år for firmaet Ryan Brothers i Trinity
på New-Foundland, men måtte slutte der på grunn av dårlige
betingelser i certepartiet. De siste årene seilte l»Gerd- for
The New-Foundland and Labrador Fish and Oil Co., Exeter,
i fart Labrador-England. Fraktene ble da sluttet direkte med
kompaniet, og avtalen om høsten var å komme igjen til våren,
men selve frakten ble ikke stipulert før om våren.

Vinteren 1926/27 lå Gerd som vanlig opplagt i Mandals-
elva. 23. feb. 1927 slepte skuta til Kr.sand og inntok vel 81
standard trelast, frakt 50! til Peterhead i Skottland. Derfra slep
til Dysart hvor de lastet kull til Tønsberg; videre i ballast til
Renneby i Sverige og inntok trelast til island, 81 standard
år kr. 95.00. Fra IsaGord gikk de i ballast til Trinity, New-Found-
land og tok partlast, vesentlig salt, opp til Batteau på Labrador.
Her lå så Gerd som et slags lagerhus for kjøpmennene og
forsynte fiskerne med salt sålenge torskefisket varte.

22. sept. 1927 avseilte de fra Batteau til Livorno i Italia,
lastet med klippfisk. Frakten var ganske god dette første år
3500 quintal & 0/ og 500 quintal å 5/. 18. okt. ankret Gerd
opp på Gibraltar havn og fikk ombord proviant og diverse
rekvisita, deriblant et Middelhavskart. 28. okt. seilte de videre
og ankom til Livorno etter 14 dagers reise. Her ble skuta kjøl-
halt og endel småreparasjoner utført. Selve kjølhalingen og
skrapingen av hunnen ble utført av mannskap og skipper på
en dag. Fra Livorno gikk de ! ballast til Civita-Vecchia, Italia,
og lastet stav av kastanjetre til Sevilla i Spania. Siden ble
inntatt salt i Borman, og »Gerd« kom hjem til Mandal i
slutten av januar 1928 etter nesten 11 måneders fart.

Det økonomiske resultat av denne første langfartstur var
meget god. Ialt kan en regne en fortjeneste på vel kr. 11000.00
Aksjonærene fikk utbetalt 12 1/2 prosents utbytte : kr. 7000.00, videre
ble det avsatt kr. 200000 til et assuransefond og utdelt kr. 700.00
i gratiale til kapteinen, styrmann og disponent. Utgihene til
assuranse beløp seg bare til ca. kr. 1300.00, selv etter en så lang tur.

Mens »Gerd- lå opplagt våren 1928, var den på slipp og
fikk -ston’et- bunden. Endel mindre reparasjoner ombord ble
også utført, bl. a. fikk fartøyet ny mesanbom. Videre ble det
anskah’et atskillig ny seilduk – for vel kr. 900.00 og utbetalt i
seilsying ca. kr. 40000.

VANSKLIGE ÅR
I FART LABRADOR-ENGLAND 1931-35

26 mai 1931 seilte Gerd fra Mandal til Hamburg og
lastet salt for Black Tickle, Labrador. Her lå så skuta med
salt inne til fIsket var slutt. Siden gikk de med fisken til Exeter,
Engelske Kanal og kom hjem til Mandal i ballast etter bare
vel 5 måneders fart.

1931 var økonomisk et dårlig år for rederiet. På selve
farten i 5 måneder tjentes nok henimot kr. 3000.00, men når
utgiftene fra vinteren 1930-31 kom til, ble det praktisk talt
ingen fortjeneste. Allikevel utdeltes kr. 2240.00 til aksjonærene.

Det var nu slutt med fiskefarten på Middelhavet, og Gervd
seilte som tidligere nevnt for The New-Foundland and Labrador
Fish and Oil Co., Exeter.

Verdenskrisen i begynnelsen av 1930-årene merktes også
for et så lite fartøy som Gerd. Fraktene gikk ned og rederiet
hadde vanskelig for å få endene til å møtes. Utgiftene til assu-
ranse senktes ytterligere, og disponenten hevet nu bare kr. 400.00
for korrespondansen mot tidligere kr. 500.00. Etter som årene gikk
ble det også ytterst vanskelig å oppdrive seilbar utfrakt fra
Norge. Våren 1932 forelå for eksempel et frakt-tilbud på tre-
last fra Fredrikstad til Douglas, Isle of Man, på 50/ pr.
standard. For omtrent samme tur i 1926 hadde de hatt en
frakt av 58/9. Likedan var det gått med fraktene i fiskefarten
over Atlanteren.

Som følge av de dårlige tider og lite fortjeneste var det
utgifter til vedlikehold vinteren 1931-82. I regnskapet nevnes
bare reparasjon av stormasta.

Våren 1982 seilte Gerd først til Fredrikstad og lastet tre-
last for Tralee (Vestkysten av Irland). Derfra gikk de i ballast
til Mandal, hvor skuta lå opplagt ca. 14 dager. Så fulgte
samme rundtur som foregående år: Hamburg-Black Tickle
med salt,videre med fisk til Exeter og hjem i ballast i be-
gynnelsen av nov.

Driftsresultatet ble tross alle vansker bedre enn i 1931.
Ialt kan en regne en fortjeneste på ca. kr. 4000.00, og rederiet
kunne utdele 5 prosents utbytte til aksjonærene.
Vinteren 1932-33 var det også få større reparasjonsutgifter
utenom den vanlige dokksetting, driving av dekket og klassi-
fikasjon. Fraktene var fortsatt like dårlige. I kassaboka finner
en postert: »telefon, telegrammer og porto under den vanske-
lige fraktslutning iår, kr. 75.73, et mye større beløp til dette
formål enn ellers om årene.

I mai 1988 seilte Gerd i ballast til Methil i Skottland
og lastet kull for Carboner, New-Foundland. Derfra tok de
salt opp til Black Tickle og gikk som vanlig til Exeter med
fisken. Fra Exeter sleptes så fartøyet til Teignmouth (Engelske
Kanal) og lastet clay til Egersund.

Tross at man hadde last begge veier over Atlanteren, ble
fortjenesten dårligere enn forrige år, bare ca. kr. 2300.00.

Våren 1934 ble atter gjort klar for seilas. Skuta var på
slip i Kr.sand, fokkemasta ble tatt ut og skjøtt, og ellers var
der atskillige utgifter med rigging og seilsying.

I mai seilte Gerd i ballast til Cadiz, tok inn salt til
Black Tickle og gikk med fisken til Exeter og kom hjem i
ballast etter vel 5 måneders tur.

Driften viste noe mer fortjeneste enn i 1933, nemlig
ca. kr. 3000.00, aksjeutbytte 5 prosent.

Reisen Labrador-Exeter ble gjort på bare 15 døgn og
fremkalte følgende rosende omtale i den engelske avis Express & Echo
I Exeter vil det i nærmeste fremtid bli servert fisk som
har hatt en eventyrlig reise over Atlanterhavet, med seilskipet
Gerd som ankom til Exeter havn etter å ha krysset Atlanteren
på 15 dager – noe av en rekord. Det er første skipslast fra
New-Foundlands fiskebanker denne sesong.

Gerd laster 250 tonn, ladningen denne gang er på 219 tonn,
altså atskillig under lasteevnen. Men hvis man hadde tatt inn
mere fisk, hadde meget måttet kastes overbord, så hard var
overfarten.

Hele reisen lenset Gerd unna for en overhendig storm.
Fjellhøye sjøer sopte dekkene som det meste av tiden lå under
vann. Kapteinen sier at det er en av de verste over-farter han
kan huske, men fartøyet greide det fint.
Vinteren 1934-35 ble utført atskillige reparasjoner om-
bord, bl. a. innsatt ny mesanmast og gaffel. Generalforsamlingen
besluttet også å anskaffe radio dersom skipet kom i fart til
sommeren. Skipet kom i fart, men av regnskapet kan en se
at ingen radio ble anskaffet.

REISENE 1935 OVER ATLANTEREN PÅ I3 DØGN

1935 gjorde Gerd først en tur over til Leith etter kull
og koks til Mandal. Fartøyet lå så stille en tid, og nye repara-
sjoner ble utført, bl. a. en omfattende kjølhaling og driving.
Hele det gamle apparat som trengtes til et slikt arbeid var da
i sving, kanskje for siste gang i Mandal. I regnskapet er
denne utgift ført opp slik: 7 tømmermenn til driving kr. 357.00.

I begynnelsen av juli seilte Gerd for siste gang direkte
til Labrador og ankom til Black Tickle etter 61/2 ukes reis.
På grunn av mye motvind kom de for seint og ble kansellert.
Verre var det at fisket slo helt feil det år, og det var umulig
å oppdrive frakt fra Labrador. Rederen telegraferte at man
burde seile hjem i ballast, men kapteinen arbeidet på flere
steder og fikk til slutt istand en hjemfrakt fra St. Anthony,
New-Foundland.

Vi skal referere i sin helhet den eneste bevarte av Gerd
journaler under norsk flagg, først fordi den beskriver en ene-
stående hurtig reis av et seilfartøy på bare 188 br. t. og med
6 manns besetning, og dernest fordi det er nest siste reis over
Atlanteren av noe norsk seilskip i vanlig fraktfart. Journalen
fins i Norsk Sjøfartsmuseum.

Torsdag 10. okt. er skonner Gerd utenfor Labrador-
kysten på reis fra Black Tickle til St. Anthony. Det er ujevn
kuling og høy sjø. Fredag den 11. okt. kl. 2 om ettermid-
dagen får de los og sleper inn til St. Anthony Bay. Her
ligger så fartøyet helt til 31. okt. og laster fisk, i alt 2500
quintal. Kl. 10 den 31. okt. er de ferdig med lastningen,
skuta stikker 10’1″ akter og 9’4″ forut. Kl. 8 etterm. settes
alle seil, ankeret hives opp og man styrer ut havnen uten los.

Intet sørlig hender de første par dager. Søndag 3. nov.
frisker vinden til og på vakta 21-24 seiles 37 n. mil. Vin-
den løyer imidlertid allerede neste dag, og intet særlig er
å merke for utpå kvelden 7. nov. da det blåser opp en
kuling av nord-vest. Jager og mesantoppseil gjøres fast. Den
8. nov. er det harde byger og brekkende sjø som flere
ganger går over dekket. Mere seil berges, og fartøyet lenser
unna for to-revet skonnerseil, fokk og klyver. Skipet arbeider
voldsomt i det opprørte hav. Den utseilte distanse i ettmålet
er 201 n. mil, en temmelig hard seilas for en liten skonner.

Stormen vedvarer den 9. nov. Det heter da i jour-
nalen: »orkanbyger, meget overvann. Fikk et brått over akter-
enden som fylte en hel del vann i kahytta. Utpå kvelden
haler imidlertid vinden seg mere nordlig og stormen avtar.
Siste vakt neste dag er igjen alle seil satt. Den 11. nov.
blåser det atter opp med harde regnbyger. Høy sjø og meget
slingring. Kl. 8 etterm. 12. nov. peiles Bishop Rock i
ONO – 12′ av e. q. Onsdag 13. nov. er det vedvarende
harde byger; jager og gaftoppseil fast. Journalen forteller så:
Etter kl. 12 middag styrtes langs landet forskjellige kurser til
kl. 3 3/4 da man ankret 1/2′ utenfor Exmouth bar med st. anker.
30 f. kjetting, 8 f. vann. Gjorde alle seil fast. Det viste seg at
man ikke fikk slepebåt i dag på høyvann, hvorfor ankerlanter-
nen heistes, og man satte en manns vakt på dekket for nattens

Slik lyder den enkle beretning om skonner Gerds siste
reis over Atlanteren. På 18 døgn hadde skuta tilbakelagt den
kjente alfarvei for tusener av norske skuter.

Seilasen vakte en del oppsikt hjemme i Norge, og ble i
et par aviser omtalt som rekordreis. »Tidens Tegn: hen-
vendte seg til sjøfartsdirektør Magnus Andersen og kapt. Chr.
Steenstrup, som begge uttalte at det nok ikke var rekord, men
førsteklasses sjømannskap. Samme reis er ganske riktig gjort
på kortere tid av større harker og fullriggere, men for en liten
slettoppet tre-mastet skonner er det sikkert berettiget å tale om
rekordseilas. Når man samtidig erindrer at fartøyet ikke noen
vakt utseilte større distanse enn 37 n. mil (vel 9 knop) og
dessuten et par døgn måtte holde unna kursen for å unngå
brått over akterenden, kommer prestasjonen ennu bedre fram.
Hvor mye erfaring og dyktighet der ligger bak en slik seilas
kan bare virkelige seilskutefolk bedømme. Kaptein Saanum og
hans mannskaps bedrift var i sannhet ingen dårlig avslutning
for Norges gamle seilskutefart.

Det lille fartøy var dypt lastet, og dekket lå stadig under
vann når sjøen var som verst. Flere ganger om dagen måtte
det ettersees at lukene var tette så ikke fisken ble bedervet.
Skuta slingret kraftig i det overhendige vær og skjente veldig
for hver bølge. Det var under slike forhold temmelig hardt å
styre Gerd, og mere enn én gang måtte skipper og styr-
mann ta sin turn ved roret. En Mandals-skipper som engang
møtte skonner Gerd, lensende unna for en riktig storstorm
i Nord-Atlanteren, har fortalt at det var forbausende å se hvor
fint den lille seiler klarte seg i det voldsomme hav.

Onsdag 18. okt. ankret som nevnt Gerd opp utenfor
Exmouth bar. Neste dag begynte det imidleer å blåse fra
syd-vest, og sjøen vokste. For ikke å drive på land hev man
opp ankeret, satte alle seil og styrte ut fra land for styrbords
halser. I journalen heter det så videre: »Kl. ‘/2 5 om etter-
middagen vendte til lands igjen for om mulig å komme inn på
høyvanne. Da vi kom inn, ropte losen at vi ikke kunne komme
inn på høyvanne – holdt fra land igjen for st. halser.

Det ble nu voldsom storm, og Gerd krysset i Kanalen.
Først den 17. nov. begynte været å bedre seg, og man holdt
igjen av for Exmouth. Ved baren kom losen ombord, og skuta
slepte opp til første sluse i kanalen til Exeter. To hester
trakk derpå skipet gjennom kanalen, hvor det var på grunn
fire ganger, men kom lett av igjen uten skade.

Fra 17. nov. til 4. des. lå Gerd i Exeter og losset fisken
og tok så inn ballast og 50 tonn koks. Under reisen hjem var
det mye stille og motvind, men turen gikk ellers greit.

Siste dag i sjøen skriver styrmannen i journalen: ‘Den
14. des. kl. 5’/2 fikk man Oxy fyr i sikte. Siden styrtes langs
landet til kl. 8’/2 da man fikk los ombord ved Ryvingen. Siden
seiltes etter hans anvisning til kl. 9 da man ankret ved Nua
og ventet til man fikk to motorskøyter til å slepe skipet opp
til losseplassen ved Cementstøperiet, hvor man ankom og for-
tøyet i land.
15. des.: (Denne dag er journalen ført av kapteinen).
Vinden sydlig, løy, delvis regn. Ingen arbeid da det jo er
søndag.

Mandag 16. des. »Vind og var som igår. Forhalte skipet
nærmere til kaien om formiddagen. Mannskapet oppsagt og
avmønstret om ettermiddagen.

Hermed slutter Gerds siste journal i fart under norsk
dugg.

Driftsresultatet for 1935 ble ikke særlig godt. Selve rei-
sene gav nok en ganske liten gevinst tross alle uheld med
frakten og fisket på Labrador. Men når de forholdsvis store
reparasjons- og vedlikeholdsutgifter fra våren og forsommeren
kom til, ble det likevel et driftstap på ca. kr. 1000.00. Aksjonæ-
rene fikk dette år intet utbytte. – Betrakter man imidlertid
det økonomiske resultat i de 12 år Gerd hørte hjemme i
Mandal, finner en at aksjonærene har fått en ganske pen rente
av sine penger. Gjennomsnittlig pr. år utdeltes 6.59 prosent
på innskutt kapital. Regner man så med tapet ved salget, Er
man en årlig forrentning på 4.57 prosent p. a. fra 1924 til 1935
regnet av innskutte kr. 56000.00. Men utbyttet er i realiteten
atskillig større når den stigende pengeverdi i de nevnte år
taes i betraktning. Alt i alt må forretningen sies å ha vaert
ganske god.

Som tidligere nevnt var det etterhånden vanskelig å opp-
drive seilbare frakter i Nordsjøfarten til en så liten skonner
som Gerd. Fiskefarten Labrador-Middelhavet og siden
Labrador-England ble fartøyets siste tilflukt. Men også her
sank fortjenesten etterhvert, særlig når skuta måtte seile ut
fra Norge i ballast og komme hjem i ballast om høsten. Farts-
tiden pr. år ble også kortere; etter 1930 bare 5-7 måneder.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 100 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.