Haabet av Svelvik


Foto: Nasjonalmuseet
Det er den 25. april 1814, isen har nettopp løs-
net og drevet til havs. Det har rast storm i Skagerrak, og et
skip er i vansker. Finstad er igjen vår kilde:
«I den ytre skjærgårdden ved Kragerø strever tre—fire mann
med å holde en skute flytende. Det er Haabet, en jakt fra
Svelvik, ført av skipper Carl Sundberg. Mennene ombord er
bdde svensker og nordmenn, fiender og venner, kaprere og
kaprede. Nå har de et felles mål: Å berge livet.
Under stormen sprang skuta lekk. Nå er den på det mer-
meste full av vann 0g synkeferdig, men lasta de har, en lad-
ning bard, holder dem oppe. Langsomt driver de inn til Vastre
Areøy ved Kragerø og får berget både seg selv og skuta. »
Haabet hadde seilt ut fra Svelvik lørdag den 23. april med
trelast bestemt for Randers. Dagen etter —- noen mil ut fra
Skagen — ble de tatt av en svensk kaperskonnert, som satte et
prisemannskap på to ombord på jakten, samtidig som en av
nordmennene ble ført over til kaperen.
Meningen var at Haabet skulle gå inn til Marstrand i Sverige.
Men om natten blåste det opp til storm av sørøst med
snøtykke, så det ble ganske umulig å seile i retning av Bohuslendkysten.
Nå gjaldt det å søke nødhavn i Norge.
De kom altså inn til Vestre Amøy, og retten i Kragerø var
plutselig midt i et storpolitisk spill hvor svenskekongen Carl
Johan lot svenske kapere begynne å oppbringe alle skip i
Skagerrak som gikk til eller fra Norge, for å hindre at Norge
skulle gli ut av hendene pa ham.
De første meldingene om slike kapringer kom i slutten av
april 1814, men Haabet lyktes det altsa ikke a kapre.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 20 MB. You can upload: image. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.