Har kommet uskadet fra tre skipsforlis og et flycrash!

Det første havari han var med på skjedde i 1925 da han sto ombord i
en norsk fruktbåt som ble overrumplet av en syklon ved Salvador i Vest-
India. Båten ble kastet på land, og mannskapet lå på øya i tre uker før
det bød seg anledning til å komme videre. Da ble båten tauet til
Amerika hvor et verkstedopphold ventet. Fruktbåtens bananer måtte dumpes
efterhvert som de råtnet.

Men der første forlis Sverre Enge opplevde, fant sted under langt roli-
gere værforhold. Kokeriet Pythia, som var et ombygd engelsk passasjerskip,
lå ved Framnæs mekaniske Værksted i Sandefjord. Enge befant seg nede i
et av rommene da alarmen gikk, båten kantret. Enge kom seg opp og løp
i land på skutesiden.

Flk Vestfold

Forlis nummer tre hendte under krigen, nærmere bestemt i 1943.
Vi ble torpedert med kokeriet «Vestfold» på reise fra Amerika til Glasgow.
Triste saker. Vi mistet syv mann. «Vestfold» gikk ned. Det var en søn-
dag formiddag. Vi gikk i båtene, og fikk plukket opp noen av de som var
i vannet rundt oss. Det var i januar måned. Vi ble senere tatt opp av et
engelsk rescueship. «Vestfold» var full-lastet med fuel-olje, invasjonsfer-
ger, flymaskiner, tanks og kanoner. Det var syv eller åtte båter i konvoyen
som ble tatt.

Det var en farlig fart Enge og hans kamerater gjennomførte under krigen.
Tyskeren lå i vannskorpa og passet på enhver anledning til å gjennomhulle
de alliertes forsyningsskip. En gang gikk 17 båter dukken i én konvoy
som talte 20—35 båter.

Efter det siste forliset meldte han seg som frivillig tl marinen. Men
ventetiden var lang. Efter et år ble han bestyrer av Norway House i Edir-
burg, et samlingssted både for norske og andre allierte styrker i Skottland.
Skottland ble nærmest vårt andre fedreland, sier Enge, som opplevde en
interessant tid der borte. Norway House hadde en viss klang.

I juni 1945 skulle han hjem til Norge, og han satte seg ombord i et
Dacota-fly. Ferden over nordsjøen forløp uten problemer, men under land-
ing på Fornebu fikk flyveren ikke stanset maskinen, og han måtte vrenge
det utfor rullebanen for å unngå å kjøre ut å ei steinur ved enden av
rullebanen. Flyet crashet, men kom heldigvis ikke i brann. Sverre Enge
kom også fra denne dramatiske episoden uten skader.
Efter et opphold hjemme i Sandefjord dro han tilbake til Edinburg for
å avvikle Norway House, og derefter ble han bestyrer for et hjem for så
lede efter krigen på Sollihøgde.

Så ble det hvalfangst. Først stuert-jobb på «Ross»’n, og deretter fra 1948
til 1952 på «Kosmos III». Fra 1952 ble han ansatt som inspektør og var
i denne stillingen frem til 1972 da pensjonsalderen var inne. Men frem-
deles er han ute i oppdrag for vårt rederi.

La oss før vi avslutter vår samtale og omtale av inspektør Enge, få minne
om den idé og konstruksjon han har bidratt med når det gjelder fryserom.
Som tidligere nevnt i JAHRE NYTT, er Enge mannen bak de nye fryse- og
kjøleseksjoner som blir installert i rederiets nybygninger. Også danske og
svenske shippingfolk har uttrykt begeistring for denne konstruksjon og
nyskapning. Det er hans erfaring på området som har medført at idéen
kunne settes ut i livet. — Fryseriene ombord kunne gjøres bedre. Jeg har
mange besøk på nybygningene, sier han, og legger til at han har vært om-
bord i hver eneste nybygning bos Jahre siden 1932.

Sverre Enge, som opprinnelig bor i Sandefjord, har nå i mer eller mind-
re grad «satset» på sitt småbruk i Enebakk der han hypper poteter og sår
korn. Bondegården tilhørte Enges svigerforeldre, og han og fru Ragnhild
tilbringer mye tid på gården, et sted som ikke har så altfor mye til felles
med sjøen.

Man må jo ha litt å stelle med, sier han.

Fra Jahre Nytt.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.