Har vi hatt «sjørøvere» i Sandefjord noen gang?

 

Bjørn Hoelseth har svart på et facebook innlegg som vi på Larship syntes vi måtte dele med flere.

Har vi hatt «sjørøvere» i Sandefjord noen gang?

Jo, da, Peter Søberg som har gitt navnet til Søebergs gate og Søeberg-kvartalet, han var faktisk en sjørøver, og det på helt lovlig måte.
Han ble kjent i vårt distrikt under Napoleonskrigene mellom 1807 og 1814. Dette var nødsår, for den engelske og den svenske marinen gjennomførte en blokade av Danmark-Norge som valgte feil side i krigen og støttet Napoleon. Norge var avhengig avå importere korn fra Danmark, men det viste seg å være nesten umulig fordi særlig engelske krigsskip patruljerte i Skagerak. Ble norske fartøyer «tatt» på vei til eller fra Danmark, ville de bli tatt som som prise – og mannskapet høyst sannsynlig sendt «i prisonen». Men Peter Søeberg lot seg ikke skremme. Han førte en kongelig postjakt, senere den armerte losbåten «Rosenkrantz».
Postjakten var på 6 kommerslester. Og med den klarte han å skaffe flere kornlaster til Fredriksvern fra «Fladstrand». Fladstrand er dagens Frederikshavn, og Frederiksvern er Stavern. En lest/kommerslest var forresten et mål for hvor mye et skip kunne føre av last. I Danmark-Norge ville én kl. tilsvare for eksempel 12 tønner korn eller 18 tønner kull. Regnet man i kilo, tilsvarte 1 kl. mellom 2.080 og 2.300 kilo. En lest kull krevde 2 kubikkmeter plass om bord, og en tønne korn tilsvarte 162 liter.
For å gjøre forvirringen komplett, gikk man etter hvert bort fra målestokken kommerslest, og over til det engelske begrepet register-tonn (senere både brutto og netto registertonn). Ett registertonn tilsvarte 2,83 kubikkmeter. Det dreide seg stadig om et skips lastevolum, «drektighet».
Vel, etter noen vellykkede kornfrakter ble selvsagt Peter Søeberg en populær mann både hos myndighetene og i befolkningen.
Det var med det armerte losfartøyet «Rosenkrantz» (armert ville si at den hadde minst en kanon ombord) han i dette tidsrommet gikk over til å bli «sjørøver». 25. oktober1808 kapret Søeberg den engelske koffen «Hector» og den svenske galleasen «Favorit» utenfor Vallø.Begge skip kom fra Plymouth og ble ført inn først til Sandesund, deretter til Fredriksvern. Stor var gleden da man inspiserte lasten: Blant annet hadde de vin- og brennevinslast. Den såkalte «prisekommisjonen» i Stavern godkjente sjørøveriet som «lovlig prise», og både skip og last ble lagt ut på auksjon. Her la Søeberg inn bud og fikk tilslaget både på lasten og «Hector». Dette skipet var på hele 65 kl, mer enn 10 ganger så stort som den vesle sjøloppa «Rosenkrantz».
Dermed var lykken gjort. Skip og varelager la grunnlag for Peter Søebergs virksomhet som kjøpmann og reder i årene som fulgte. Han ble en rik mann, og kjøpte blant annet Abraham Bøckmans hus i Sandefjord sentrum, nettopp i året 1808 Dette huset lå der hvor Kurbadets første societetsbygning lå, og som dagens voksne sandefjordinger opplevde som «Folkets Hus» med Kinoteatret («Nedre»). Herskapshuset ble solgt til Kurbadet i 1857 som altså trengte bygningen som hotell- og societetsbygg. Kjøpesummen var 6.000 spesiedaler.
Søeberg førte i mange år sine skuter selv, og han var stadig på kaperjakt utenom rent kommersielle skipstokt. Myndighetene oppfordret faktisk privatfolk til å drive kapring av engelske fartøyer. To andre sandefjordinger som faktisk gjorde det, var Ole Thorsen Gogstad og Christopher Hvidt.
Peter Søeberg var med i lokalpolitikken og var medlem av formannskapet i flere perioder (etter 1837). Han var med i reguleringskommisjonen, og bygde først sine skuter på Stubverven som han eide grunnen til sammen med Christen L. Sørensen. Det var blant annet trelasteksporten som ga de store inntektene. Fra 1826 begynte han å bygge skipene sine på Rødsverven, altså Framnes. Han var til og med havnefogd i Sandefjord fra 1850!
Peter Søeberg sikret Hjertnes Hovedgård for byen: Gården var eid av Treschow, og Søberg kjøpte gården for 2.500 spesiedaler i 1827. Etter at han døde i 1863, ble Hjertnes kjøpt av Thomas Heftye, som igjen solgte gården videre til Kurbadet (Sandefjord Bad) for 10.000 spesiedaler. Det skjedde i 1866. Da var allerede Badeparken anlagt ved treplanting og drenering (fra 1859).
Søebergs gate er fortsatt navnet på gatestubben mellom Søebergkvartalet med politistasjonenog det kommende, ruvende NAV-bygget – fra Holmsbrua til Hjertnespromenaden. På 1970-tallet  var det fortsatt gamle trehus der.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    *

    code

    The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded. Drop file here

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.