Ute av sagaen

Ingen skute kom opp i mot «Veslekari» i isen. Den 42 år gamle «Veslekari» var nå eneste treskute blant lutter stålskip på fangstfeltet ved New Foundland etter selen. I nesten like mange år har «Veslekari> vært førstesidestoff i avisene. «Veslekari» red alltid stormen av, hun kom alltid tilbake. Hun var aldri redd for å søke utenfor allfarvei, og stadig kom hun opp i underlige situasjoner.

«Veslekari» virket fullstendig revolusjonerende da hun ble sjøsatt fra et lystyachtverft i Asker like etter første verdenskrig. Erfarne ishavsfolk rystet betenkt på hodet over baugen og hekken, men Veslekari pløyde seg fram gjennom isen og treskroget var så sterkt og seigt at det klarte alle påkjenninger «Veslekari> var pioner. Hun var først ute i Kvitsjøen etter den russiske revolusjonen.

Rederiet fikk etter langvarige forhandlinger sluttet en avtale med den nye Sovjet-staten om rett til å fange innenfor 12 mils grensen. Og selvsagt var det «Veslekari» som muforskyldt kom i skade for å danne opptakten til den tragikomiske Grønlands-saken. Den som endte med et tindrende klart nederlag for Norge ved domstolen i Haag i 1933. 10 år tidligere ble «Veslekari» oppbrakt av et dansk vaktskip utenfor Vest-Grønland da hun sto inn mot land med to hvalskrotter på slep. Skråttene var til eskimoene som klaget” sårt over kjøttmangel. Først etter  langvarige
rettsforhandlinger ble skuta frigitt, men da var sinnene allerede kommet i mkok både i Danmark og Norge. I 1928 skulle «Veslekari»> uforskyldt kommet i skade for å sette i land norske «okkupasjonstropper» på Grønland etter først å ha deltatt forgjeves i ettersøkningen etter Roald Amundsens Latham som forsvant sporløst et sted der i isheimen.

Har det ikke vært fangst har det vært vitenskap. I 30-åra gjorde «Veslekari» flere turer med den steinrike amerikanerinnen Miss Boyd som ekspedisjonsleder. Hun var et vevert men like fullt råbarka kvinnfolk som vant seg både respekt og popularitet blant våre kritiske ishavsfarere.
Hennes dybdemålinger i Grønlands fjorder ble stemplet «top secret» under krigen, og den amerikanske marine hadde stor nytte av dem.

Men «Veslekari» kreste ikke. Hun tok alle slags jobber. Tung og klumpete kunne hun nok virke på sildefeltet, men hun var da med når det ikke var
annet arbeid å få. I 1936 tok den gamle ishavsreven Johannes Olsen, som i en årrekke var skipper ombord, ekkoloddet i bruk på sildefangst med godt
resultat. Vitenskap og fagfiskere rystet på hodet, men Johannes Olsen kunne kjenne hvordan ekkoloddet registrerte sildestimene og han nølte ikke med
å kaste nota. Men «Veslekari> gikk også etter kveita langt mot nordøst og det er klart at hun var en av pionerene i torskefisket utenfor Grønland.

I 1935 måtte ishavsflåtens flaggskip, som hun ofte ble kalt, sende ut SOS. Hun sprang lekk i ismassene utenfor Svalbard 24. august og red på pumpene i
flere døgn mens mannskapet samtidig måtte kjempe for livet mot isen. At «Veslekari» kom seg fri den gangen er blitt betegnet som et av Ishavets største
undere. Da skuta var noenlunde tett, tok det 14 timer bare å snu henne i isen.

«Veslekari» gjorde aktiv krigstjeneste. Hun landsatte fra Skotland værvarslingsstasjonen på Jan Mayen og holdt siden fast rute på den nakne, stormfulle
øya. Folkene ombord hadde bare et maskingevær å verge seg med mmot tyske U-båter og stupbombefly. Senere under krigen ble «Veslekari» stasjonert på
Island og arbeidet som redningsskøyte der. Hva den gjorde i krigens aller siste fase, da britene overtok den, er fortsatt en hemmelighet. Men at hun var stygt medtatt etter
krigen er sikkert nok.

8. april endte «Veslekari»s saga utenfor New Foundland. Ubønnhørlig ble hun skrudd ned av isen. Det sto ikke i menneskelig makt å berge henne,

Et begivenhetsrikt liv er slutt, men «Veslekari» vil leve videre selv om hun nå er ute av sagaen.

Kilde: Aktuell 1961
Tekst: Nils Werenskiold
Foto: Olav Barstad, Arne Hellesø

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    *

    code

    The maximum upload file size: 200 MB. You can upload: image, audio, video, document, archive. Links to YouTube, Facebook, Twitter and other services inserted in the comment text will be automatically embedded. Drop file here

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.