Det var mange som skulle om bord og vi traff hverandre på Fornebu for å fly til Genova hvor båten skulle komme inn å legge seg på reden. Nå ble det slik at vi fikk et par døgn i Genova før vi ble fraktet om bord på Jagranda.

Skipet så velholdt og fint ut men ingen viste hva vi skulle oppleve senere om bord. Etter å bli gitt oss lugarer og vi fikk i oss litt mat og kaffe gikk turen rett i arbeide, for min del var dette maskin og som motormann.

Vi var tre motormenn og en smører, to 2.maskinister og  en 1. førstemaskinist som var utrolig hyggelige og dyktige. Arbeidsrutinene gikk som normalt, fylle dagtanker med olje og vann og smøre å lytte på lager. Skipet skulle til Angola for å laste olje og turen gikk fint med lite problemer av alvorlige saker, pent og rolig vær hadde vi nedover også.

Jeg følte at alle hadde kontroll på det det vi skulle gjøre og så ankom vi lasteplass og vi fikk diverse myndigheter om bord og skipet ble klarert for lasting. Jeg må nevne at de så kalte myndigheter tok det meste vi hadde av proviant og drikke om bord.

Lastingen kunne begynne og vaktene gikk greit uten de store problemene, trodde vi. Det hele startet med kjelene som til stadighet begynte å trippe, og vi greide ikke å holde trykke oppe på kjelene.

Vi gikk over til manuell fyring og dermed så ble en mann gående på disse å fyre. Så gikk automatfilterene til smøreolja i stykker så da måtte vi ned å kjøre disse for hånd hver time.

Skipet var lastet for New Orleans og sjøreisen over gikk greit med de problemene vi hadde, så kom beskjeden om at vi måtte lektere utenfor Cayman Island da vi lå for dypt til å gå opp Mississippi til New Orleans.

Dette var noe nytt vi ikke hadde gjort tidligere og etter hvert kom det store pontonger som vi hadde langs siden vår slik at det andre skipet kunne legge seg inntil oss. Tankbåten som kom var en nydelig gammel midtskipsbåt som så helt strøken ut – for et skip. Trossene kom om bord og vi kunne begynne å losse over til det andre skipet.

Da dette var gjort ble vi klarert for å gå til kai å losse olja vi hadde og turen opp gikk greit. Omsider kom vi til kai og slanger ble koblet og lossing kunne begynne. Vi hadde heatet på lossepumpene og disse var nå klare for å kjøres, det fungerte i bare noen minutter så trippet disse.

Vi greide ikke å holde fyr på kjelen å så holde losse turbinene i gang, skal si vi fløy opp til kjelen så til turbin og opp igjen og vi greide å få olja ut omsider med hjelp av den påhengte elektriske lossepumpa vi hadde .

Ny tur over til Angola for å laste olje samt at vi skulle bunkre HFObunkers og DO. På vei over hadde vi stempelsjauer og vi fikk god rutine på dette for der var det etterslep og vi tok dette med stor ro. Vel fremme ved lastehavn og lasting kunne begynne samt bunkers skulle om bord, allerede da merket vi at det luktet merkelig av olja, rett og slett surt gammel vann.

Som sist proviant og drikke gikk over rekka til de store herrer, men på vei ut møtte vi fiske båter hvor vi kjøpte fersk fisk. Andre døgnet begynte morroa, Tungoljeseperatoren begynte å kaste olje så her var det bare å plukke opp denne for rengjøring. Fytterakkern der satt alt fast i gammel olje som hadde brent seg fast og det ble et helv… å få dette fra hverandre.

Rengjøringen var noe av det verste jeg hadde vært borti, skålene satt som limt til hverandre og jeg prøvde å legge de i forskjellige stoff for å få myknet det men det ble dårlig resultat. Det resulterte i mange ekstra timer med arbeide på disse til ingen nytte, for vi hadde ikke mer enn fått dem i gang før det var bare å åpne disse igjen.

Mens vi holdt på med seperatorene begynte alarmene på hjelpemotorene å gå også, lave trykk på fuel. Filterboksene som satt i disse satt så fast at vi plundret med å få disse løs og opp for rengjøring. Vi satte nye inn og rengjorde de gamle helt til vi var tomme for nye filter.

Det første vi gjorde var å fjerne filten rundt filteret for så og fjerne alt og til slutt hadde vi ikke noe filter i det hele tatt og jeg kan fortelle om virkelig forbanna maskinsjef og 1. maskinsist.

Nå var det arbeid døgnet rundt med filter etc. og tilslutt ble vi enige om å ha en hjm. å holde i gang. Dette var begynnelse på slutten for ikke mange timene etter så trippet Hvm. Vi måtte begynne med stempelsjauer på toppen av alt det andre. Første stempel vi trakk var alle ringer knekt og stemplet satt som bare faa.. og vi var nødt til å trekke med foring og alt.

Pumpemann var satt på jobben med å fjerne gamle knekte fjærer i fra eksos gittere og var rimelig fortvilet da disse satt som støpt fast. Etter hvert som vi fikk rengjort og nye stempelringer og nye sigmenter til pakkboksen var alt klart for montering og det gikk greit uten noe store problemer.

Så var det å starte opp igjen og vi var i gang igjen, timene gikk – 5 timer og ny beskjed om ny stempeltrekk samt rengjøring av Hfo. Seperatorer som igjen var fullstendig tettpakket med tjærelignene spekk.

Alle sammen var i gang igjen med nytt stempeltrekk og samme jobben uten foringstrekk denne gang, men knekte stempelringer var det her også. Nå var det senga som ventet og purring som vanlig neste morgen og i dag ville det bli vanlig vakt, det ble det selvførgelig ikke. Det hele startet med tette brennoljefilter på hjm og hvm samt brennstoffventiler som måtte byttets på grunn av olja.

Kjelen trippet som vanlig og en elektriker som ikke var noe unggutt lenger slet med å være nede i maskin og tok derfor med seg kortene til kjelene med seg opp på lugaren for å fikse disse. Dette var selvførgelig bare tull og tøys og mannen var mer full enn edru. Da hadde vi det på toppen også.

Etter at vi greide å karre oss over til Karibien for lektring igjen , så hadde vi stempelsjauer annen hver dag  og med hjelpemotorer som det kun var en igjen av så virket ikke dette lovende. Bøyene kom til skipssiden og vi kunne begynne med å fortøye disse, det andre skipet kom å fikk lagt seg inntil oss og vi begynte fortøyningen og jeg stod midtships å kjørte winch og vi hadde ikke lenge igjen før alt var klart.

Så hørte vi et skrik og rop og en av sjauerne vi fikk om bord stod rett ved en av trossene som røyk og det ene beinet til mannen var knekt og jeg tok han opp og berte han til sykelugaren hvor styrmannen hjalp han videre. Jeg gikk i maskin for vakt og vi hadde steam til lektring trodde vi, igjen begynte tulle med kjelene, så dette lå ann til en grande møkka vakt.

Etter et par døgn var vi klare igjen for New Orleans, men denne gang fikk vi slepebåter med oss hele veien i fra lektring og til kai. De var redde for at vi skulle få tripping på Hvm og hjm. Vi gikk rett til kai og vi fikk omsider tømt båten etter mange døgn. Og jeg kan fortelle at det dessverre var litt mer som skjedde i tiden ombord.

Kan fortelle at båten gikk på verksted etterpå og gikk så i opplag senere.